"Knipse på fingra"

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som sverger til å knipse på henda til sin litt over et år gamle sønn når han tar på noe han ikke har lov til. Det er uskyldig mener hun. Samboeren min mener så og si det samme. Vi har en gutt på snart 7 mnd og vi diskuterte dette hjemme hos hans foreldre. De nærmest så litt rart på meg da jeg sa klart ifra at min sønn skal aldri bli knipset på fingra eller få noe som helst "fysisk" straff. Jeg forklarte at det er helt unødvendig, og etter min mening latskap fra foreldre sin side å ta den lette utveien med å lære barnet sitt om regler. Selv om gutten er litt over ett år så syns jeg det er mulig å forklare hvorfor han ikke skal ta etter telys, at han kan brenne seg og få vondt. Selvom han ikke kan snakke så forstår han vel mer enn vi voksne er klar over? Samboeren min ler litt av meg og sier "bare vent til han er i trass alderen, jeg skal ta bilde den dagen du knipset han på fingra". Ser jeg litt for lett på det å ikke gjøre det, eller er dette vanlig å gjøre?

Jeg har selv fått heftig ris da jeg var liten, og det har preget meg litt. Derfor er jeg totalt imot fysisk straff, for jeg husker godt de gangene jeg fikk ris, hva jeg følte og tenkte. Husker faktisk at jeg lekte at jeg ga ris til bamsene mine. Jeg har nå et godt forhold med min mor, pappa ga meg aldri ris, men mor har sagt unnskyld og at hun angrer på det.

Er det altså så lett å "gi etter" og gi barnet sitt knips på fingra for han ikke lærer? Jeg er kanskje litt uviten, men jeg ser litt på barne opptragelse som valpe opptragelse, gjentagelser, disiplin, ros og regler, men ingen fysisk straff...

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje du går litt for langt.

Greit nok at man ikke skal være for voldsom med barna sine, men det å knipse dem på fingrene eller noe i den duren kommer nok ikke til å ødelegge ungen din for all tid.

Jeg tror faktisk de lærer mye bedre hvis du gir dem en knips rundt øra også!

Anonym poster: c5ade187b4eceaa11c02f975cd21b10f

[Gjest Gjest]

Kanskje det, men lærer de noe av det? Jeg lærte ingenting av å få ris på ræva av tre skje, belte eller en hånd flate... Jeg trasset bare mer. Guttungen til venninnen gjør forsatt det samme om og om igjen, er kanskje på tide å innse at det ikke fungerer?

[AnonymBruker 42]

Et år var jo veldig tidlig synes jeg, og tror ikke det hjelper så mye da.

På meg skal jeg hverfall love at det hjalp når jeg ble litt eldre (ikke knips på fingern altså)

Faren min ga meg skikkelig spank på stumpen tre ganger, og det var virkelig fortjent.

Lærte leksa da for å si det slik. Om jeg ikke hadde gjord meg skyldig i major crimes så tok han bare et godt tak i kinnsjegget med pekefiger og tommel og heiste meg opp så jeg måtte stå på tærene.

Funker kanskje ikke på alle, men jeg hold meg langt unna trøbbel for å si det slik :D

[Gjest Gjest]

Hehe må le litt der jeg stritter imot, til slutt da jeg ble eldre sluttet jeg å vise at jeg hadde det vondt når jeg fikk ris, gråt ikke, skrek ikke ingenting bare ventet til det var over, det gjorde meg bare mer sint og redd, det resulterte i at jeg egentlig er litt vel overfølsom som person idag.

Syns det skal gå ann å lære barn en lekse eller regler uten fysisk straff. Men det ser ut til at alle blir påvirket annderledes uansett. Jeg ser bare at gutten hennes ikke helt skjønner hvorfor hun gjør det. Han begynner bare å gråte og så etter fem min så er han på an igjen... Er det noe vits?

[Gjest Gjest]

Har tre barn og har aldri straffet de fysisk på noen måte, så ja du kan gi barn oppdragelse uten å knipse de på fingrene eller lignende

[AnonymBruker]

Jeg mener det kan påføre barn stor usikkerhet når de opplever at deres omsorgspersoner påfører dem fysisk smerte med vilje. Når noen gjør oss vondt så reagerer vi instinktivt negativt på det, det er en naturlig forsvarsreaksjon. "Jeg kan ikke stole på deg". Vi aksepterer det jo ikke mellom voksne, selv når voksne oppfører seg helt bak mål - så hvorfor skulle det være ok for barn? Barn er ikke i stand til å analysere seg frem til hensikten bak fysisk avstraffing. Mamma/pappa gjør meg vondt men de mener det godt? Nei. Istedet blir de stående i en konflikt med seg selv og omsorgspersonene, en følelsesmessig konflikt de ikke forstår og ikke klarer å forholde seg til. Og en usikkerhet om "hva blir det neste", fordi reaksjonene ikke er konsekvente. (det kan de aldri bli, foreldre er ikke roboter)

Det kan følge barna videre i livet på en mer negativ måte enn foreldre kanskje tenker over.

I mellomtiden lærer man barna at "man slår ikke dyr".. nei, kun barn. Forklar dem den.

Anonym poster: dff1e95079e4fb2a2d8a78f6f88400fe

[LukaFrost]

Du kan jo knipse samboeren din på fingrene om han gjør noe du ikke liker, så får du se hva han synes om det...

[AnonymBruker]

Det er en stor forskjell på å knipse på fingrene, og å slå noen med ett belte! Jeg syns det blir dumt å sammenligne dette, men jeg er enig i at å straffe barn fysisk er feil.

Jeg slipper det heldigvis, siden jeg bare snakker med "sint mamma stemme". Det holder somregel.

Anonym poster: 72927e7138280364e8a2c5557e5166c9

[AnonymBruker]

Det er en stor forskjell på å knipse på fingrene, og å slå noen med ett belte! Jeg syns det blir dumt å sammenligne dette, men jeg er enig i at å straffe barn fysisk er feil.

Jeg slipper det heldigvis, siden jeg bare snakker med "sint mamma stemme". Det holder somregel.

Anonym poster: 72927e7138280364e8a2c5557e5166c9

Nja, det begynner jo ofte et sted. Vold mot barn begynner som regel li det små, og da gjerne med litt "uskyldig" knipsing på fingra. Så når barnet ikke hører etter likevel (sjokk....) drar man det litt lengre. Enliten ørefik i ny og ned skader vel ikke? Og et skikkelig klaps på rumpa med beltet er plutselig ikke så langt unna.

Det handler om holdninger overfor barn og vold. I mine øyne er fysisk avstraffelse mot barn noe av det mest patetsike og primitive jeg vet om. Det finnes ikke en eneste undersøkelse som viser at dette nytter, tvert i mot.

Mange tror det funker fordi barna faktisk slutter å gjøre det han ble straffet for. Vel, selvsagt funker det, når man vet at man risikerer å få juling. Men da er barna lydig pga frykt for straff, ikke pga at de skjønner at det er galt.

Anonym poster: 633bc448027e30673a3aa4d1242f609a

[Timseh]

Kommer aldri til å knipse guttungen. Han er 14 mnd og forstår godt hva "nei", "ikke ta på ovnen, der er det varmt" o.l betyr.

[Gjest loren]

Sønnen min er fem.

Han har aldri blitt straffet fysisk, og kommer heller ikke til å bli det. Den dagen jeg ikke kan kommunisere uten å ty til vold mot en som er mye mindre enn meg har jeg i mine øyne feilet som mor.

Under den verste trassen har jeg noen ganger måttet holde han fast mens jeg har snakket til han, men aldri så hardt at det har gjort vondt.

Knipsing, klasking og annen type fysisk straff er totalt uaktuelt på mitt barn.

Om barnet tar skade av det kan man sikkert diskutere opp og ned og i mente i en helv evighet, poenget mitt er at det burde være unødvendig, selv i ung alder.

[Gjest Modig mor]

Straff vil jo ikke lære barnet annet enn at det bør passe seg så det ikke blir tatt. Det lærer med andre ord ikke at det ikke skal plukke på mammas pyntesaker, men at det skal vente med å plukke på mammas pyntesaker til ingen ser det.

Bruker man samme metode i alle sammenhenger, oppnår man det samme: Barnet passer på at det slår andre barn, nasker i butikken, jukser på prøven eller kaster stein på katten bare når risikoen for å bli tatt er så liten som mulig.

For ordens skyld: Jeg mener (selvfølgelig!) også at det er galt å bruke fysisk straff, men prøver å illustrere hvorfor det i tillegg er totalt meningsløst og uhensiktsmessig.

[AnonymBruker]

Jeg er sjokkert over at så mange av dere tar så lett på dette. Vi lever i 2012, og om du ikke trekker på skuldrene av vold mot barn, da er det noe galt med både holdninger mot og kunnskaper om barn, mennesker og psykologi. Knipsing på fingerene bringer kanskje ikke frem den samme smerten som et slag i ansiktet, men det bringer fortsatt frem usikkerhet, redsel og angst for barnet!! Skam dere!

Anonym poster: 1ab4fbaf6b34f9bda8f5267736a5d2ba

[AnonymBruker]

Jeg synes det er unødvendig å knipse barn på fingrene og annen fysisk straff. Finnes bedremåter

Anonym poster: 2f51bcae0a2364e967bb118793780609

[Ciara]

Jeg synes det er en respektløs måte å skulle lære barn noe.

[Gjest Gjest]

Det er godt å høre at det er flere der ute som har mer sunn fornuft! Gutten har begynt å bite på moren sin og han skal ofte slå i form lek og andre barn. Hun sier selv at han ikke hører etter hvis hun sier nei, men når andre gjør det så hører han herrer. Jeg vet ikke om dette er normalt at en et åring hører mer på andre enn moren sin, men jeg mener at det er et konsekvensen av at hun har da knipset han på fingra for å prøve å lære gutten noe.

[HedvigR]

Synes det er totalt unødvendig. Ikke fordi det påfører særlig stor smerte, for det gjør det jo ikke, men fordi det er ydmykende og respektløst. Og fordi jeg synes fysisk straff er feil uansett.

Synes heller ikke man skal ha slike "standardstraffer" når barna gjør noe galt, er vel bedre med en reaksjon som er relevant for det barnet har gjort, og som faktisk har en hensikt?

[tingeling]

Har to barn ( 4 og 7 år). Ingen av dem har blitt knipset eller lignende. De er gode, trygge barn og vi får masse positive tilbakemeldinger fra andre voksne ift at de oppfører seg bra. De er heller aldri voldelige mot hverandre.

Spør mannen din hvordan han kommet til å reagere den dagen deres barn begynner å knipse sin lillesøster / lillebror på fingrene en gang i fremtiden. Stor sjanse for at det vil skje hvis dere voksne bruker knipsing som straff.

Hadde noen ( besteforeldre eller andre) knipset barna mine hadde det blitt månelyst.

[Gjest Gjest]

Det er godt å høre at det er flere der ute som har mer sunn fornuft! Gutten har begynt å bite på moren sin og han skal ofte slå i form lek og andre barn. Hun sier selv at han ikke hører etter hvis hun sier nei, men når andre gjør det så hører han herrer. Jeg vet ikke om dette er normalt at en et åring hører mer på andre enn moren sin, men jeg mener at det er et konsekvensen av at hun har da knipset han på fingra for å prøve å lære gutten noe.