Angst/Panikkangst

[AnonymBruker]

God kveld:-) Jente på 22 år her.

Lurer på om noen her har erfaringer med panikkangst? Hvilke symptomer/følelser ol som oppstår, og hvordan hverdagen deres er ellers? Går dere på medisin, til psykolog osv, og hvordan er fremgangen med det?

Har i 1 1/2 år nå vært veldig mye dårlig og sliten. I begynnelsen var det småting som plaget meg, som hodepine/kvalme og tretthet. Ting har bare ballet på seg de siste mnd, og eg kan ikke huske sist eg hadde en dag eg følte meg frisk og opplagt. Sliter nå veldig mye med hodepine, kvalme og svimmelhet. Noen dager er det andre ting som også plager.

Kroppen føles helt ferdig, er et ork å lage til middag eller bare komme seg ut å gå en liten tur, og eg sliter mye med å få i meg nok mat, og sove om nettene.

De siste mnd har eg begynt å bekymre meg VELDIG mye for at det skal være noe galt med meg/skje noe farlig/dø osv. Har vært hos legen mye, og sjekket opp i alt mulig, så langt er det jo ingenting galt - men fortsatt er eg så dårlig.

Har begynt å få panikkanfall der eg plutselig ikke får puste, føler eg skal besvime, mister følelse i kroppsdeler osvosv. Disse anfallene kommer uten grunn, bare helt plutselig! Når dette skjer bygger panikken seg opp, og eg klarer ikke roe meg ned.

Føler hverdagen min nå kun handler om å komme seg gjennom dagen. Men det eg vil bruke dagene på er jo venner, trening, familie, og alt en 22 åring egentlig skal bruke hverdagen sin til

Så lurer på om noen har erfaringer de vil dele, råd og erfaringer med behandling?

Anonym poster: 2d84c0b76fe129e88df50554f4491796

Anonym poster: becdc4898d5064dacd25a5b59134c2ec

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med både angst og panikkangst.

Det begynte etter at jeg var syk. etter det fikk jeg helseangst og trodde jeg var syk til enhver tid. Det gikk over til generell angst. jeg var da redd for det meste. ulykker, krig, terror, sykdom, at noen av mine nærmeste skulle dø, ta fly, båt, tunnel... så og si alt. Så begynte jeg med panikkangst. helst på steder hvor jeg ikke kunne komme meg vekk. som på butikken, bussen o.l, men etter en stund kunne det komme når som helst. feks om natta.

Jeg fikk medisiner av legen, men ville ikke ta dem. ville gå til psykolog, men fant ut at jeg ville prøve å reparere meg selv først.

Nå er jeg nesten frisk. Jeg kjenner angsten fortsatt, men det kan ikke sammenlignes med hvordan det var for et år siden.

Jeg begynte å kjenne igjen panikkangstanfallene og sammenligne de med de jeg hadde hatt tidligere. Når jeg fikk et anfall hjalp det å bevege seg rundt og tenke på noe annet. Det hendte jeg ringte noen bare for å prate og få tankene over på noe annet. Når det var over følte jeg meg helt topp, "tenk jeg klarte det! jeg skal klare dette!"

Det som hjalp meg mest var å gjøre ting som gav meg selvtillit. I starten kunne det være småting som å gå på butikken. videre gikk jeg på kjøpesenteret, på kino og reiste alene med buss og båt. Helt forferdelig de første gangene, men så ble det bare lettere og lettere etterhvert.

Videre tok jeg lappen og fikk meg bil. bare det gav meg jo en fantastisk frihet. oppdaget at da jeg klare å overvinne noe av angsten, så kom resten lettere etter.

Noe som ikke fungerte for meg var å presse meg til å gå på jobb. det gjorde bare angsten verre. jeg fant en jobb som var roligere og gav meg mere frihet.

Angst er noe forbasket tull som man overhodet ikke trenger. Psykolog kan nok være gull i ditt tilfelle. Det hjelper å snakke med noen som faktisk vil lytte til deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Anonym poster: d489ce0f96d420e34473145c4fe0fc19