ADHD problematikk

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 23 år.

vet ikke helt hva jeg vil med dette tullete innlegget før spørsmålet. Tror jeg føler for å lufte det.

Sliter veldig med adhdn og føler at ingen forstår meg. Jeg kan liksom ikke forklare adferden min engang uten å bli sett på med mistenksomme ugleøyne. (føler ihvertfall mistro) Jeg er så altfor uengasjert i det jeg ikke interesserer meg for, og det kan ikke jeg noe for, tro det eller ei. Er så lei av å være et evig stort barn.

Jeg vil bare gjør det jeg selv vil, jeg er egoistisk uten å forstå det før det er for sent, jeg sier ifra til ledere på jobben vis jeg er uenig i ting, og dette har resultert at jeg har mistet jobben, noe jeg blir engstelig forbanna over. (for det er noe jeg ser på som bagateller) og blir skikkelig nedstemt og bitter. Jeg klarer ikke å fullføre skolen fordi jeg kommer alltid sent og får høyt fravær, dessuten sitter jeg på klasserommet å lar meg distrahere av alt annet enn oppgavene jeg skulle ha gjort, jeg konsentrerer meg mer på lyder, lukter og inntrykk fra omverdenen som et lite barn.

Jeg klarer ikke mine venninner i lengden, for jeg føler at de klarer alt, de har mange baller i luften og like vell er så vellykket. Jeg er egentlig ikke en sjalu person, men jeg blir faktisk i dårlig humør av å komme hjem å innse hvor dårlig jeg har det iforhold til dem. Er så lei av å være kronisk deprimert livet ut. Det er klart jeg har en helt annen fasade, jeg yter 100% når jeg er sosial med mine venninner og har det gøyest der og da, men blir desverre fort lei å sliten, og må få gjort noe annet i farta, og det sliter meg ut.

Jeg har også kjæreste som igjen ødelegger noe av vennskapet med mine guttevenner (der jeg føler meg best hjemme) så får heller ikke vært med dem uten krangel og baluba. Jeg føler jeg blir gal og er stuck i en plass. Enten er jeg for uengasjert eller så blir jeg for fort lei. Nå gjør jeg ingenting om dagene fordi jeg er syk, dette gjør meg gal, har ingen struktur eller planer jeg klarer å følge....Er så mye jeg skulle gjort men får det ikke til.

Vet dere om andre muligheter (stimuli) for hjelp mot ADHD enn medisiner?? Jeg får for mange bivirkninger å føler det ikke er rett å tukle med nervesystemet. Noen med ADHD som har tips??? noe ihvertfall. trenger sårt hjelp

Anonym poster: 312615692b32b9c11e256eeaa66b4aaa

[AnonymBruker]

Jeg har adhd, men jeg kan oppføre meg fint og fungerer i jobb (jobb som jeg kan like) fordi jeg har jobbet hardt med å overgå sykdommen! Du vil tydeligvis ikke bli frisk siden du skylder på adhd.

Om du ikke har oppdragelse attpåtil er det ingen utvei for deg annet enn å ta en grundig titt i oppførselen din..

Anonym poster: 5cf3bd86040a5832f37c34fbe78e5750

[nickless]

EYE Q har visst hjulpet for mange. Hør på helsekost eller apotek. Det må brukes en lengre periode for å se om det kan ha effekt. Vær nøye med rutinene dine , gå til sengs og stå opp til samme tid , og spis regelmessig. Det er jo forskjellig medidiner og doser i ADHD medisin , kanskje du i samarbeid med lege kan finne noe som passer deg?

[nickless]

Jeg har adhd, men jeg kan oppføre meg fint og fungerer i jobb (jobb som jeg kan like) fordi jeg har jobbet hardt med å overgå sykdommen! Du vil tydeligvis ikke bli frisk siden du skylder på adhd.

Om du ikke har oppdragelse attpåtil er det ingen utvei for deg annet enn å ta en grundig titt i oppførselen din..

Anonym poster: 5cf3bd86040a5832f37c34fbe78e5750

" Ta deg sammen , eier du ikke oppdragelse" er etter min mening ikke noe svar på en ADHD diagnose , og ikke ett råd noen i psykiatrien ville støttet deg i heller .

[AnonymBruker]

Jeg har adhd, men jeg kan oppføre meg fint og fungerer i jobb (jobb som jeg kan like) fordi jeg har jobbet hardt med å overgå sykdommen! Du vil tydeligvis ikke bli frisk siden du skylder på adhd.

Om du ikke har oppdragelse attpåtil er det ingen utvei for deg annet enn å ta en grundig titt i oppførselen din..

Anonym poster: 5cf3bd86040a5832f37c34fbe78e5750

Det er akkurat det jeg var redd for å høre. For tro meg, har fantastisk oppdragelse med en helt normal sammensveiset familie. Jeg trives veldig godt på jobben, våkner og møter opp i riktig tid hverdag når jeg jobber og er egentlig da jeg føler jeg har mest orden i livet. Oppførselen min er så ille at det er nesten tics, jeg klarer ikke å kontrollere impulsiviteten og føler vell egentlig at jeg mangler sosiale antenner i tide og utide. Men og ikke klare å mestre hverdagen gjør meg utrolig deprimert og får da dustre fremtidstanker når jeg vet jeg ikke klarer å fokusere skole. Har prøvd altfor mange ganger men droppet ut igjen, føler at alt håp er borte, noe jeg vet er vanskelig å forstå for andre

Anonym poster: 312615692b32b9c11e256eeaa66b4aaa

[AnonymBruker]

EYE Q har visst hjulpet for mange. Hør på helsekost eller apotek. Det må brukes en lengre periode for å se om det kan ha effekt. Vær nøye med rutinene dine , gå til sengs og stå opp til samme tid , og spis regelmessig. Det er jo forskjellig medidiner og doser i ADHD medisin , kanskje du i samarbeid med lege kan finne noe som passer deg?

Skal google litt om det man må nok gjøre en del innsats selv det vet jeg. Babysteps er ihvertfall en start. Takk for tips

Anonym poster: 312615692b32b9c11e256eeaa66b4aaa

[AnonymBruker]

Jeg har adhd, men jeg kan oppføre meg fint og fungerer i jobb (jobb som jeg kan like) fordi jeg har jobbet hardt med å overgå sykdommen! Du vil tydeligvis ikke bli frisk siden du skylder på adhd.

Om du ikke har oppdragelse attpåtil er det ingen utvei for deg annet enn å ta en grundig titt i oppførselen din..

Anonym poster: 5cf3bd86040a5832f37c34fbe78e5750

Det er grader av ADHD. Din ADHD er tydeligvis mild. Husk at ADHD kan være svært alvorlig og gjøre hverdagslige ting som jobb, familieliv og venner umulig.

Anonym poster: 6a6732625d273f6b29cf534161d8ef09

[AnonymBruker]

Jeg forventer så klart ikke et vidunder kur, jeg bare håper at det fins en eller annen kurs for voksne der ute, eller noe sånt? Nesten at jeg ønsker meg en veileder som kan få meg på rett kjøl og mestre det daglige.

Føler at min ADHD er helt håpløs. Kan liksom ikke forklare ordentlig hvordan jeg har det, bare føler at det er som å løpe i kraftig motvind uten å komme noen vei, å det gjør meg psykisk utmattet.

Anonym poster: 312615692b32b9c11e256eeaa66b4aaa

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvordan ADHDen din utarter seg? Jeg lurer fordi vi akkurat har hatt om ADHD og vi lærte mest om "gutteversjonen", fordi jenter reagerer så annerledes og forskjellig.

Og så, for å ødelegge det fine inntrykket jeg håper du fikk av meg; har du prøvd marijuana? Jeg vet om mange med ADHD som bruker det, istedenfor medisiner som gir dem bivirkninger.

Anonym poster: c2d0490a941748ad4766626e476065ef

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvordan ADHDen din utarter seg? Jeg lurer fordi vi akkurat har hatt om ADHD og vi lærte mest om "gutteversjonen", fordi jenter reagerer så annerledes og forskjellig.

Og så, for å ødelegge det fine inntrykket jeg håper du fikk av meg; har du prøvd marijuana? Jeg vet om mange med ADHD som bruker det, istedenfor medisiner som gir dem bivirkninger.

Anonym poster: c2d0490a941748ad4766626e476065ef

Veldig vanskelig spørsmål da jeg ikke vet selv hvordan ADHD'n min utarter seg. Har på en måte alltid vært veldig: fraværende, klønete, impulsiv, glemsk, Hissig, utmattet, deprimert. Men verdens lykkeligste når jeg driver på med det jeg elsker. Og så klart meget rastløs og hele pakka når jeg må gjøre arbeid jeg ikke interesserer meg for. Foreldrene mine bruker å si at jeg gjør ting ferdig i hodet mitt før jeg har begynt på dem. Og det er helt sant. så gjør liksom ting dobbelt så mye verre.

Jeg har nok drevet på med rus i mange år. (da var livet perfekt for en stund). Har røkt hasj, marijuana, pot nesten daglig et år, så slapp av, er sikkert ikke så perfekt heller. hehe...

Men valgte og avslutte pga familie og venner som bryr seg. Så her er jeg nå igjen i samfunnets motvind. Av og til tror jeg at jeg tilhører en annen tids epoke. For jeg klarer ikke å forme meg etter dagens samfunn. Det strider i mot min natur. Som f.eks sitte på klasserom å lese bøker og skrive ræva stoff dag ut og dag inn. Jeg forstår det er nødvendig og det er akkurat derfor jeg føler meg så liten.

Anonym poster: 312615692b32b9c11e256eeaa66b4aaa