Hvor sikker er du?

[Aelwyn]

Selv i all den motgangen vi har hatt i våre år som samboere, med rettsaker ang foreldrerett over datteren hans og sprø ekskjærester som ikke ville la oss være i fred så har det aldri vært tvil i min sjel. Han er den jeg vil bli gammel sammen med, leve resten av vårt liv med...

[nessi]

Jeg er så sikker på at det går ann å bli. Jeg er ikke av de som har gått rundt og drømt om det perfekte bryllup, så det er ikke for å få oppfylt noen gammel drøm jeg nå gifter meg.

Han er så riktig for meg som noen mann kan bli.

[Lullu]

Jeg er helt sikker på at vi gjør det rette. Har vært sammen i 7 år nå, og har en nydelig datter sammen. Den som er far til mitt barn, skal jeg leve resten av livet ut med. Så derfor gifter vi oss nå, fordi det rett og slett er ingen tvil. Tror kommunikasjon er veldig viktig - og det er vi gode på.

Tunge dager vil komme, men jeg skal gjøre alt for å få dette til å gå. Det å skille seg er et stort nederlag for meg, og er ikke en mulighet jeg en gang har i tankene at vil skje oss. Vi er skapt for hverandre, rett og slett.

Man må kjempe for det man har, gi før man kan ta.

Jeg er allikevel realistisk - men tanker på at det kanskje ikke vil gå er ingen tanke i mitt hode. Selvsagt vil det gå!!

[April]

Livet mitt ville vært tomt uten han og jeg elsker han over alt på jord, så ja jeg er helt sikker på at han er den rette for meg..Som sagt før det finnes ingen garantier, men det er slik det er for meg nå og det holder!

[Peluche]

Men ved å vente en god stund med å gifte oss tror jeg vi har oddsen på vår side, i motsetnign til en 19-åring i lykkerus (som jeg har sett flere eksempler på)

Er ikke enig med deg på den der. Har sett så mange par som har ventet, både med å få barn og/eller å gifte seg, for så å gå fra hverandre etter kort tid. Synes tvert imot man ikke burde vente så lenge med å gifte seg jeg, synes litt av poenget er at man feirer at man starter livet sammen, ikke at man går inn i siste halvdel av livet sammen.

Klaffet ikke for meg, dessverre, synes vi har ventet aaaaltfor lenge.

Men jeg er også sikker- så sikker som det er sunt å være.

[Monimos]

Dette er vi helt sikker på begge to. Vi har vært sammen i 13 år, og synes selv at vi har ventet altfor lenge med å gifte oss. Det angrer vi på nå, for dette skulle vi gjort for lenge side. :-)

Vi er totalt avhengige av hverandre, og jeg tror ingen av oss kan forestille seg livet uten den andre.....

[Isiselin]

Når jeg sier at jeg er hundreogfemti-sikker, mener jeg at jeg er hundreogfemti-sikker på at jeg skal sloss alt jeg kan for at det skal bli et ekteskap det går an for to personer å leve i, og å utvikle seg i. Jeg mener at jeg vil gi absolutt alt jeg har for at ekteskapet skal vare, og at jeg er innstilt på at det til tider kan bli en vanvittig kamp for å få det til. Og ikke minst mener jeg at jeg ikke er villig til å gi meg. Gode og onde dager betyr egentlig gode og onde perioder, og det er i disse periodene en legger grunnlaget for slossplattformen.

Med mindre min mann utvikler seg til å bli en massemorder, en incestforgriper eller konemishandler, skal jeg stå ved hans side så lenge jeg lever, koste hva det koste vil.

Jeg skal love Gud, og for meg er det et løfte som ikke kan brytes.

Når det gjelder deg du skrev om nittenåringer er jeg selvsagt helt enig med deg.

Enig med deg her, Tex. Tror litt av grunnen til de høye skilsmissetallene nå for tiden er at folk gir så altfor raskt opp. Vi er så vante med effektivitet og lite motstand at vi ikke takler det når livet går oss i mot.

Jeg er i likhet med Tex 100% sikker på at jeg skal kjempe for oss. Jeg vet det blir vanskelig og jeg vet det kommer til å bli tøft, men jeg vet også at min kjære er helt vanvittig snill, god og omsorgsfull, rettferdig og så passer vi godt sammen. Det er liv laga og jeg skal kjempe for alt det gode vi har sammen, ikke gi opp for den lille motgangen...

[Modesty]

Men det betyr jo ikke at man er sikker på at det skal vare. For 50 % skal jo skille seg..... Men ved å vente en god stund med å gifte oss tror jeg vi har oddsen på vår side, i motsetnign til en 19-åring i lykkerus (som jeg har sett flere eksempler på)

Jeg var 19 da jeg giftet meg og er helt sikker på at vi kommer til å tilbringe resten av livet vårt sammen.Vi hadde vært sammen i 5 år da vi giftet oss.Skulle vi ha ventet i flere år med å gifte oss bare fordi vi var 19?!Det viktigste er jo at man elsker hverandre,kjenner hverandre godt

og er villig til å jobbe med forholdet og ikke bare gi opp fordi om ting er vanskelige.

[Gjest Poirot]

STØNN

Jeg har ikke sagt at alle 19-åringer skiller seg. Men jeg vet om flere 24-åringer som er skilt, for å si det slik ("Du vet jo hvordan det er Poirot. Man er så ung og forelsket, og VIPS så er man gift! Vi var så unge og umodne og passet ikke sammen idetheletatt, så vi ble skilt etter 1,5 år"). Om JEG hadde giftet meg med han jeg gjerne (på det tidspunktet) ville gifte meg med, ville også jeg vært skilt i dag.

Når det gjelder det Tex skrev er jeg enig. Jeg mente at ingen kan være sikre på at det skal holde. Men man kan være sikker på at man skal kjempe.

[VesleBråka]

Er ikke enig med deg på den der. Har sett så mange par som har ventet, både med å få barn og/eller å gifte seg, for så å gå fra hverandre etter kort tid.

Du kan ikke sette folk som gifter seg etter noe tids lykkelig samboerskap i samme bås som folk som gifter seg for å plastre sammen et haltende forhold. Det er jo like dumt som å få en unge for å lappe sammen et forhold som funker dårlig..

[Modesty]

Oki

Jeg er bare litt lei av at alle automatisk går utifra at ekteskapet er dømt til å mislykkes dersom man er ung når man gifter seg.

[blåveis]

Enig med deg.

Etter 7 år uten tvil synes jeg det er naturlig å gifte seg, for jeg vil aldri komme til et punt der jeg vil være sikrere enn jeg er nå.

Ser alle har er helt sikre. Men det betyr jo ikke at man er sikker på at det skal vare. For 50 % skal jo skille seg..... Men ved å vente en god stund med å gifte oss tror jeg vi har oddsen på vår side, i motsetnign til en 19-åring i lykkerus (som jeg har sett flere eksempler på)

jeg er enig..

jeg er 100% sikker på at jeg vil gifte meg med ham og at det er riktig for oss

jeg er 100% sikker på at det er ekteskapet og ikke bryllupet som er tingen

men 100% sikker på at ting aldri endres så mye at vi vurderer skilsmisse?? det tror jeg ikke man kan være.. selv om jeg selvfølgeli føler at jeg er det