Føler meg helt tom

[AnonymBruker]

Jeg har vært deprimert i flere år nå. Går på antidepressiva og har møter med diverse folk minst èn gang i uka. Jeg har ingen venner eller ingen som bryr seg. Jeg jobber ikke. Jeg går ikke skole. Jeg har ikke utdanning. Ingenting. Bare det å gå ut av senga og ta seg en dusj er en utfordring for meg. Jeg er død på innsiden, føler meg som et vandrende lik.

Finnes det en utvei?

Anonym poster: 80a9f8aa7d8c595aa4682ab366fab1ee

[AnonymBruker]

Nei? Er jeg så håpløs?

Anonym poster: 80a9f8aa7d8c595aa4682ab366fab1ee

[AnonymBruker]

Jo, det finnes en utvei. Det finnes mange utveier. Jeg er 18 år gammel, holder på med mitt siste år på VGS(går opp som privatist, skole orker jeg ikke), og føler snart at jeg ikke orker lengre. Alt er vondt, tomt, mørkt, trist, leit, håpløst... Men det som holder meg oppe, er at jeg vet at jeg kan. Jeg kan hvis jeg vil. En sjelden gang føler jeg meg helt okei, mens ellers er det et grusomt slit å stå opp. Har mest lyst til å ligge under dynen i et helt mørkt rom - alene. Men tro meg, det finnes så mange løsninger, selv om det virker umulig nå.

Hvor gammel er du? Det er aldri for sent å starte med skole. Begynn å gå på skole/studere, få deg en deltidsjobb om ikke annet, tren noen ganger i uken, spis sunt og lag god mat, vær så mye sosial som du klarer. Press deg selv litt, men sett deg små delmål på veien. Bare ting som å trene, gå på butikken og handle eller andre småting. Planlegg dagene, og få inn så mye som mulig. Tren deg opp til å bli sterk. Tidligere var jeg ikke glad i det hele tatt. ALT var fælt, og jeg var så nære, nære ved å ta mitt eget liv. Men jeg nektet å gi opp, tok ordentlig tak i meg selv, og nå har jeg et visst håp. Det er dette som holder meg oppe.

Anonym poster: 80f24385251cb2711aeea7a8bdc493cd

[Bonito]

Nei selvfølgelig er du ikke så håpløs. Det er alltid håp! Om medisinene ikke fungerer som de skal, så hør om det er mulig å prøve noe annet. Tving deg selv i aktivitet. Jeg vet det ikke er lett, men det værste man kan gjøre når man er deprimert er å grave seg ned inne. Om du så bare orker 30 min så er det bedre enn ingenting. Det som er så vanskelig med depresjoner er at de tingene som hjelper mest, er de tingene man har minst lyst til å gjøre. Jeg har hatt tilbakevendende depresjoner i 13 år snart, og noen ganger har det vært veldig ille. Men nå er jeg i 80% jobb og klarer som regel å holde de værste periodene i sjakk, selv om de fortsatt ikke er trivelige. Jeg har lært meg metoder som fungerer for meg, og det kan du også klare.

[Gjest Reza08]

Depresjoner er en veldig alvorlig sak. Alt for mange slite med en form for psykiske plager. Men som regel finnes det en utvei. Ikke gi opp nå, du må ta tiden til hjelp. Gjør ting du synes er morsomt og givende. En dag vil du føle deg mye bedre. Sånne ting forsvinner ikke av seg selv, men situasjonen kan bli overkommelig, og betydelig bedre.