Le hos psykologen

[Gjest Gjest]

Det er ofte at jeg sitter og småsmiler når jeg prater om psykotiske opplevelser og trasige ting i hverdagen hos psykologen. Noen ganger er det pga selvironi, mens andre ganger vet jeg ikke hvorfor.

Og det har skjedd at psykologen har spurt hvorfor jeg smiler. Og da vet jeg ikke hva jeg skal svare.

Vil ikke han skal tro at jeg ikke tar ting seriøst eller at han tror jeg har det fint og artig i hverdagen. For det er jo ikke sånn.

[AnonymBruker]

jeg ler og smiler ofte hos psykologen fordi det er min forsvarsteknikk. Føler at psykologen min skjønner dette, og hun er ikke anklagende og spør heller ikke.

Anonym poster: 68697686fb0c14b370958f0ec6c1619b

[AnonymBruker]

Noen kan le/smile som en forsvarsmekanisme? Når ting blir vanskelig og litt for nært innpå ting som er vonde så er det lett å sette opp et smil som en maske så ingen skal se hvordan en egentlig har det?

Bare noen tanker, jeg vet selvsagt ikke hvorfor du reagere som du gjør

Anonym poster: 249f6c44958f9e8cb789d5b432b7e61c

[Gjest Gjest]

Noen kan le/smile som en forsvarsmekanisme? Når ting blir vanskelig og litt for nært innpå ting som er vonde så er det lett å sette opp et smil som en maske så ingen skal se hvordan en egentlig har det?

Bare noen tanker, jeg vet selvsagt ikke hvorfor du reagere som du gjør

Anonym poster: 249f6c44958f9e8cb789d5b432b7e61c

jeg ler og smiler ofte hos psykologen fordi det er min forsvarsteknikk. Føler at psykologen min skjønner dette, og hun er ikke anklagende og spør heller ikke.

Anonym poster: 68697686fb0c14b370958f0ec6c1619b

Tenkte det var noe sånn ja. Det er ofte når det kommer til litt flaue ting. Ting som kan høres latterlig ut, men som oppleves virkelig. F.eks. at jeg har en evne som gjør at enkelte blir besatt av meg.

[Sulosi]

Å smile eller å le er også en måte å avvæpne situasjonen på.

[Gjest Sága Grotesque]

Jeg begynner av og til å le uten noen tilsynelatende grunn, og når han spør hvorfor blir jeg sint og kaster boksen med papirlommetørklær i veggen, for deretter å sette meg i hjørnet for å grine.

Tror de er vant til det meste, du.

[AnonymBruker]

Sånn egentlig - dette er vel noe du burde kunne snakke med psykologen din om?

Anonym poster: 249f6c44958f9e8cb789d5b432b7e61c

[HHH]

Kanskje han spør for å gjøre deg oppmerksom på det, eller fordi han lurer på hva tankene dine bak det er, altså som endel av terapien. Min psykolog har kommentert noen ganger hvis jeg er avvikende med å svare, og kan ha sagt "dette liker du ikke så godt å snakke om eller hva?" det er ikke alltid jeg selv er helt klar over det, og noen ganger er det greit at han påpeker mine reaksjoner på ting også, så jeg kan se det selv. Betyr altså ikke nødvendigvis at psykologen din synes det er rart, men vil ha din oppmerksomhet rettet litt mot at det skjer under timene.

[Gjest *Maja*]

Det er helt normalt. Det er en forsvarsmekanisme.

[AnonymBruker]

Haha, det gjør jeg også! Ler/smiler om jeg sier noe flaut, noe jeg vet er psykotiske symptomer, eller noe jeg har gjort som jeg vet jeg absolutt ikke skulle gjort. Psykiateren min kommenterer det ofte. Ikke for å være slem, men for å forstå hva jeg egentlig mener. Hun tenker at det er forsvarsteknikk og vil gjerne at jeg blir klar over det. Noen ganger tenker hun også at smilinga ikke passer situasjonen og at det er tegn på personlighetsforandringer. Da må hun selvsagt spørre meg, slik at vi kan forstå det bedre sammen.

Anonym poster: 2295d3fbdc5a2c1a02eaf1b31fa273c1

[Gjest Gjest]

Dere så vel hvordan ABB satt og smilte mens detaljene fra de bestialsike barnedrapene hans ble beskrevet i retten?

ABB gjorde dette for å skjule sitt virkelige jeg.

[AnonymBruker]

Jeg smiler av og til hvis noen inne i hodet mitt sier noe morsomt.

Anonym poster: 0d3d3e2c7d5ff8f3f6f18958960190f7