Motivasjon og støtte til oss med psykiske lidelser

[Gjest Lunekjær]

Må vel legge igjen et lite pip her jeg også. Godt å se at jeg ikke er alene, selv om jeg jo ikke ønsker at andre skal måtte ha det like vondt..

[Cupcake92]

Det er og veldig lett å miste viljen til å kjempe, når man ikke blir trodd. Nå er jeg heldigvis kommet inn i et behandlingsopplegg hvor jeg har en jeg kan ringe til frem til 11 om kvelden. Og det er hun sammme, ikke forsjellige personer hver gang. Og det er gull verd i mine øyner.

jeg kan dele et dikt. Jeg tror det var det første jeg skrev etter jeg ble innlagt.

Et lite hjerte

For så mye smerte

Hjerte mitt bristet

Når min bror jeg mistet

Tiden den sakte går

Mens smerten blir til store sår

Hvor er min glede

Jeg har sluttet å leve

Men et lite håp i mitt liv jeg har

En liten gutt, så god og så var

Når vi er sammen, jeg kjenner jeg lever

Han er den eneste som gir meg gleder

En liten gutt, mye storhet i han bor

Men fortjener jeg å være hans mor?

Nei, tenker jeg. For da vil han i livet slite

Men at jeg elsker han for alltid, det skal han vite.

Så fint at du har fått det. Det å ha muligheten til å kunne få ut det man trenger er veldig viktig.

For et vakkert dikt! Fikk tårer i øynene jeg nå. Det rørte meg veldig. Du er utrolig flink!

[Gjest annemor30]

Rosa smurf: så utrolig sterkt dikt!

[rosa_smurf]

Så fint at du har fått det. Det å ha muligheten til å kunne få ut det man trenger er veldig viktig.

For et vakkert dikt! Fikk tårer i øynene jeg nå. Det rørte meg veldig. Du er utrolig flink!

Takk for det.

[Cupcake92]

Må vel legge igjen et lite pip her jeg også. Godt å se at jeg ikke er alene, selv om jeg jo ikke ønsker at andre skal måtte ha det like vondt..

Det er hyggelig

Nei, man ønsket jo ikke at andre skal det. Men på en annen side er det også en trygghet i det. At man ikke et alene i smerten.

[Gjest Lunekjær]

Det er hyggelig

Nei, man ønsket jo ikke at andre skal det. Men på en annen side er det også en trygghet i det. At man ikke et alene i smerten.

Ja, og så er det veldig greit å kunne dele erfaringer og få gode råd fra noen som faktisk har forutsetninger for å kunne gi det

[Cupcake92]

Ja, og så er det veldig greit å kunne dele erfaringer og få gode råd fra noen som faktisk har forutsetninger for å kunne gi det

Det er sant. Og her kan man også ( jeg regner med at det var det altflyter tenkte når hun lagde denne kjempefine dagboken) skrike ut sin frustrasjon, og det vil alltid være noen her til å lytte og støtte

[altflyter]

Det er jo litt vanskelig å skulle utlevere seg selv så mye.

Håper uansett du har det bra. Har du fått eget rom igjen?

nei dessverre. Ser ut til at det blir korridor en stund:) du har vel rett i at det er vanskelig å utlevere seg selv på nettet:) jeg har ikke helt sperrer på slikt, men skjønner deg godt:) håper i hvert fall det kan være til hjelp å lese her...

[altflyter]

Titter innom litt her jeg. Nå er ikk jeg helt på bunnen nå, men jeg har hatt noen turer der. Den siste er jeg på vei opp fra nå.

Jeg har perioder hvor jeg er suicidal og selvskader. Riktignok blir de kortere og kortere disse periodene, men det er like slitsomt hver gang.

Det verste er når jeg føler at jeg trenger hjelp og ikke blir trodd av det offentlige.

Jeg skriver mye når jeg er langt nede. det er min måte å kommunisere følelsene mine til familien. Oftest i form av dikt. Har blitt noen av de i løpet av høsten som var.

det gjør jeg også... Og så skriver jeg dagbok. Er greit å se tilbake på, så vet jeg hvor jeg ikke skal ende opp igjen.

Kjenner til det med å ikke bli trodd. Det som er skummelt med psykiatrien er hvor syk man må bli før man får hjelp. Tenk om alle hadde fått hjelp med en gang de trengte det... Da hadde mange blitt frisk fortere. Jeg vet i hvert fall at jeg hadde blitt det...

[altflyter]

Det er og veldig lett å miste viljen til å kjempe, når man ikke blir trodd. Nå er jeg heldigvis kommet inn i et behandlingsopplegg hvor jeg har en jeg kan ringe til frem til 11 om kvelden. Og det er hun sammme, ikke forsjellige personer hver gang. Og det er gull verd i mine øyner.

jeg kan dele et dikt. Jeg tror det var det første jeg skrev etter jeg ble innlagt.

Et lite hjerte

For så mye smerte

Hjerte mitt bristet

Når min bror jeg mistet

Tiden den sakte går

Mens smerten blir til store sår

Hvor er min glede

Jeg har sluttet å leve

Men et lite håp i mitt liv jeg har

En liten gutt, så god og så var

Når vi er sammen, jeg kjenner jeg lever

Han er den eneste som gir meg gleder

En liten gutt, mye storhet i han bor

Men fortjener jeg å være hans mor?

Nei, tenker jeg. For da vil han i livet slite

Men at jeg elsker han for alltid, det skal han vite.

det var nydelig:) Gir deg et pluss. Skulle av og til ønske det var mulig å gi flere pluss. Veldig tøft sv deg å dele det

[altflyter]

Det er sant. Og her kan man også ( jeg regner med at det var det altflyter tenkte når hun lagde denne kjempefine dagboken) skrike ut sin frustrasjon, og det vil alltid være noen her til å lytte og støtte

Det var det som var tanken, ja. Jeg føler i hvert fall det hjelper meg å ikke føle seg helt alene i verden. De gangene man har lyst til å skrike til stemmen brister, kan det være greit å se at andre forstår. Akkurat nå er jeg der selv. Tror ikke det er mange som forstår hvor verdiløs man føler seg når man blir avspist med en seng på korridor for eksempel. Men jeg tror (håper) det finnes en vei ut av elendigheten, og det hadde gjort meg uendelig glad om jeg kunne se at jeg faktisk kan gjøre en forskjell for noen som er langt nede... Det er lettere å forstå og støtte andre enn seg selv (selv om det ikke burde være sånn). Man burde klare å gi faen i janteloven av og til og faktisk være litt egoistisk... (det er lettere sagt enn gjort)

[altflyter]

Oj... Plutselig skjønte jeg vitsen med multisitat?... *flau*

[Gjest Raggy]

Haha, det er ikke lenge siden jeg oppdaget hvordan multisitat fungerer, å jeg har vært her inne leeenge så du er ikke alene om det.

Vil gi deg en god trøste klem å si at du er tapper fordi du orker å skrive, jeg vil nok tro det har kostet deg mye. Jeg syntes selv den gangen jeg var veldig dårlig, eller når jeg får tilbakefall at jeg ikke klarte å lese en tekst, det å skrive var vanskelig fordi alt bare gikk i surr, selv nå så sliter jeg med å skrive men det går på et vis.

Hyle ja, det skulle vært obligatorisk i skolen det å våge å vise sinne og å lære seg metoder for å hankses med raseri, hva er det med samfunnet som liksom hele tiden skal dysse ned disse følelsene? Sett på deg et smil å gå ut i verden så skal du bli godtatt å få det godt liksom...

Jeg aner ikke hvordan det oppleves å være innlagt, men jeg har vært veldig dårlig sjøl og er dårlig i perioder og samtidig så er jeg ikke redd for å være åpen om det, der er jeg nesten blottet for hemninger. Ja ihvertfall på nett i virkeligheten så blir det liksom så vrient å være åpen fordi folk flest ikke har forutsettninger til å forstå, ofte føler jeg at jeg forklarer til liten nytte... Også blir jeg litt sånn i det daglige at jeg gjerne vil bli behandlet som en frisk person sånn at vår familie får så gode rammer som mulig, selvom det å "late som at jeg er frisk er et slit.... Men hva gjør man da.. når panikken kommer på butikken, vi legger oss jo ikke ned å hyler, men vi gjennomfører med stil så godt vi kan, sånn er vi laget tror jeg.

Nei uff, skravla går, ønsker deg en så god dag som mulig

[Cupcake92]

Så vidt jeg husker er det ganske strenge regler for hva man ikke kan skrive. Så akkurat nå kan jeg ikke skrive det jeg tenker. Bare at jeg er så fortvilet. Jeg føler meg tom.

[Gjest Lurifix]

Meg I disse dager

[Cupcake92]

Meg I disse dager

Den satt veldig fint ord på alt jeg føler akkurat nå.

[altflyter]

Så vidt jeg husker er det ganske strenge regler for hva man ikke kan skrive. Så akkurat nå kan jeg ikke skrive det jeg tenker. Bare at jeg er så fortvilet. Jeg føler meg tom.

håper det blir en bedre dag for deg i morgen... Jeg ligger i korridorsengen min og tenker i samme baner dessverre. Kjenner godt til følelsen... Det er ikke det at jeg ikke vil leve. Jeg vil bare ikke leve slik som jeg lever nå.

[altflyter]

Ole brum så på nasse nøff og sa: "Når du får en følelse av sugende tomhet, ikke vær bekymret. Det betyr bare at du er sulten" <3

[Cupcake92]

håper det blir en bedre dag for deg i morgen... Jeg ligger i korridorsengen min og tenker i samme baner dessverre. Kjenner godt til følelsen... Det er ikke det at jeg ikke vil leve. Jeg vil bare ikke leve slik som jeg lever nå.

Håper det selv. Men det er vanskelig. :-(

[Cupcake92]

Åh. Er det mulig.

Ba om å få bytte behandler for noen uker siden, da min behandler er klin gal. Er redd for fyren.

Fikk telefon fra DPS idag. Fikk beskjed om at de mener det er best å stoppe behandlingen min fordi jeg tydeligvis ikke er motivert....