Gå til innhold

Motivasjon og støtte til oss med psykiske lidelser


altflyter

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

En stor klem til alle her inne. Spesielt alle som fortsatt er våkne.

(Og Cupcake92, er det mulig å få oppskrift på den paien, eller er den helt hemmelig? :fnise:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Animula

En stor klem til alle her inne. Spesielt alle som fortsatt er våkne.

(Og Cupcake92, er det mulig å få oppskrift på den paien, eller er den helt hemmelig? :fnise:)

Klem tilbake! Sove ja, kanskje det skal prøves litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lunekjær

Neida, er våken jeg og. Men nå håper jeg du sover godt :klemmer:

Sovnet sånn omtrent rett før du skrev. Og våknet klokken ni........ Logikk, hvor..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vel da har jeg fått æren av å snart skulle bli søkt inn til behandling for traumer igjen, etter en god del år som et nek i kø så burde jeg vel juble, men jeg får mer en sånn bittersøt følelse. Hvor skal jeg nå? Hva skjer? Vil det bli bedre eller vil det forbli sånn som det er nå???

DPS har nok gitt meg en real smell for noen år siden så jeg har blitt redd for behandlingssystemet, jeg kjenner håp og lettelse for at jeg skal få hjelp nå men har liksom sluttet å tro på at de helt store endringene skal skje.. Jeg har prøvd mdr, metakognitiv terapi, meditasjon, medisiner, healing osv... men ptsd'n vil ikke slippe taket i kroppen min, det er en gåte for meg dette her.. meeen alt i alt så er jeg ganske fornøyd for det har blitt bedre, veldig mye bedre!!

God klem til alle sammen og takk til Altflyter for en flott dagbok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sovnet sånn omtrent rett før du skrev. Og våknet klokken ni........ Logikk, hvor..?

Huff. Jeg sovnet rundt 6-7... Men dro meg opp at sengen klokken 13:00. Jeg vil sovne tidligere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel da har jeg fått æren av å snart skulle bli søkt inn til behandling for traumer igjen, etter en god del år som et nek i kø så burde jeg vel juble, men jeg får mer en sånn bittersøt følelse. Hvor skal jeg nå? Hva skjer? Vil det bli bedre eller vil det forbli sånn som det er nå???

DPS har nok gitt meg en real smell for noen år siden så jeg har blitt redd for behandlingssystemet, jeg kjenner håp og lettelse for at jeg skal få hjelp nå men har liksom sluttet å tro på at de helt store endringene skal skje.. Jeg har prøvd mdr, metakognitiv terapi, meditasjon, medisiner, healing osv... men ptsd'n vil ikke slippe taket i kroppen min, det er en gåte for meg dette her.. meeen alt i alt så er jeg ganske fornøyd for det har blitt bedre, veldig mye bedre!!

God klem til alle sammen og takk til Altflyter for en flott dagbok :)

Så bra! Håper det går raskt fremover nå :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, jeg fikk selvfølgelig ikke sove før sent igjen. Prøvde å finne ut av hva det er som gjør at jeg ikke får sove. Det er to grunner: 1. Jeg vil ikke sove fordi jeg får mareritt 2. Jeg får angst av å ligge våken alene i mørket til jeg sovner.

Så jeg sovner ikke før jeg absolutt må, og slipper å ligge våken med tanker. Da vet jeg ihvertfall litt mer om hva problemet bak dette er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sitronkake

Jeg har prøvd mdr, metakognitiv terapi, meditasjon, medisiner, healing osv... men ptsd'n vil ikke slippe taket i kroppen min, det er en gåte for meg dette her.. meeen alt i alt så er jeg ganske fornøyd for det har blitt bedre, veldig mye bedre!!

Så rart at det ikke har funka? Men vi er jo forskjellige vi mennesker og responderer forskjellig på behandling. Kan jeg spørre hvilken del av landet du bor i? Send PM hvis du ikke vil oute det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, lurer på om jeg skal tørre meg inn her. Har vært ganske anonym om mine problemer hittil. Hvis jeg skriver mye om det så blir det nesten som om det definere hvem jeg er, men det er jo en viss sannhet i det også. Det er jo kun den siden de fleste ser. Føles uansett som om jeg mistet meg selv for lenge siden, og har nettopp begynt å våkne igjen. Men nå er det bare "hvem i helvete er jeg?" Nesten som jeg har en liten midtlivskrise. Heh, snart kjøper jeg meg vel en rød sportsbil eller det blir vel en lekebil med min økonomi :P

Sliter veldig sosialt. Har ikke peiling hvordan jeg skal prate med folk. Jobber, men prater kun om jobb. Er redd for å slippe folk innpå meg. Har bygd opp en mur som omtrent er ugjennomtrengelig. Også er jeg redd for hva andre tenker om meg. Er så lei av det. Har lyst til å bare drite i det og bare være sær og rar, men lettere sagt enn gjort.

Jaja, der har jeg avslørt en side jeg ikke liker å vise, men kanskje det er på tide å være litt mer åpen.

så flott at du prøver å være mer åpen! Hjertelig velkommen inn i dagboken vår! Jeg har slitt en del med lignende tanker, men mest når det kommer til spørsmålet om hva som er den egentlige meg og hva som er medisinene...

Når du sier dette med mur kom jeg til å tenke på favorittsitatet mitt: sometimes people put up walls, not to keep people out, but to see who cares enough to tear them down.

Selv er jeg ekstremt rar, men jeg har akseptert at det er den jeg er, og de fleste vennene mine sier at det er det de liker best med meg. Kanskje du bare skal prøve å hoppe i det og være den du har lyst til å være. Hvis ikke er du omgitt av folk som liker en annen person enn den du egentlig er, og (tro meg) det blir veldig slitsomt i lengden. Blant de nærmeste er det deilig å kunne si hva man tenker, selv om andre syntes det høres merkelig ut. Om folk ikke aksepterer deg for den du er, er ikke de noen det er meningen du skal ha i livet ditt.

Har du prøvd å fortelle noen at du sliter? Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg turde å fortelle litt mer om meg selv og fortiden min. Jeg har _kun_ fått positiv respons, og det de aller fleste responderer med er å fortelle at de har hatt en vanskelig periode en gang selv, at de er glad jeg er ærlig, eller så prøver de så godt de kan å forstå. Håper du med tiden tør å ta det skrittet. Du vil bli overrasket :):klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Haha, slenger meg på neste fly. ;)

Her er forresten et bilde av den ferdige paien. Måtte nesten smake. Den var helt sinnsykt god!

post-65448-0-38838700-1358458388_thumb.j

Sjokoladebunn, karamell i midten og sjokoladeganache på toppen :)

åååh! Den så kjempegod ut! *misunnelig*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slemming :(

20081009-0150-6.jpgchocosfrokost-e3-no-375-f.jpg

"Spiser og later som det er pai"

tåler du ikke laktose? Syntes synd på deg :klemmer:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare jeg som ikke får sove i natt? :/

neida. Jeg fikk ikke sove, men klarte ikke sitte foran iPaden. Hadde jevnlige panikkanfall i hele natt. Lenge siden angsten var så ille. Fikk en sobril av sykepleierne på posten, og det fikk meg til å sove, men hadde de forferdeligste mareritt (som vanlig... *sukk*). Våknet i dag til de verste syner og slo vilt rundt meg for å beskytte meg selv. Er livredd for at jeg er i ferd med å bli psykotisk...

Huff. Jeg sovnet rundt 6-7... Men dro meg opp at sengen klokken 13:00. Jeg vil sovne tidligere...

har ikke du sovemedisin? Utrolig flott at du klarte å stå opp til ett i dag og. Alt er bedre enn å bli der hele dagen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vel da har jeg fått æren av å snart skulle bli søkt inn til behandling for traumer igjen, etter en god del år som et nek i kø så burde jeg vel juble, men jeg får mer en sånn bittersøt følelse. Hvor skal jeg nå? Hva skjer? Vil det bli bedre eller vil det forbli sånn som det er nå???

DPS har nok gitt meg en real smell for noen år siden så jeg har blitt redd for behandlingssystemet, jeg kjenner håp og lettelse for at jeg skal få hjelp nå men har liksom sluttet å tro på at de helt store endringene skal skje.. Jeg har prøvd mdr, metakognitiv terapi, meditasjon, medisiner, healing osv... men ptsd'n vil ikke slippe taket i kroppen min, det er en gåte for meg dette her.. meeen alt i alt så er jeg ganske fornøyd for det har blitt bedre, veldig mye bedre!!

God klem til alle sammen og takk til Altflyter for en flott dagbok :)

jeg har også blitt slått i bakken etter en dårlig opplevelse med dps, men ikke mist troen! Jeg har også prøvd det som er å prøve, både medikamentell behandling og ulike terapiformer. Nå (endelig!) blir jeg tatt på alvor og håper og tror ting skal gå framover.

Husk at ting tar tid (dessverre). Ikke mist håpet, for du kommer til å bli frisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yellow Taxi

tåler du ikke laktose? Syntes synd på deg :klemmer:

Det virker faktisk som jeg ikke gjør det har jeg nylig funnet ut. Men jeg er ingen tilhenger av kumelk så jeg har kuttet det ut før. Nulls stress :laugh:

Endret av Yellow Taxi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker faktisk som jeg ikke gjør det har jeg nylig funnet ut. Men jeg er ingen tilhenger av kumelk så jeg har kuttet det ut før. Nulls stress :laugh:

rismelk smaker jo balle! At du orker! Tåler ikke laktose jeg heller, men jeg sverger til tine laktosefri melk. Klarer liksom ikke vende meg til ris og soyamelk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også delta her. I hvert fall legge igjen et spor!

Jeg er for tiden innlagt på DPS, frivillig innleggelse. Skal vel være i tre uker, har vært her i 5 dager nå.

Synes det er bra at denne dagboken er lagd. Godt kommet på altflyter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...