Bygdedyr?

[Gjest pio pio]

Jeg er en dame i 40 årene som har sterke meninger som jeg ytrer i det offentlige rom. Opplever jeg at noen snakker stygt om meg eller nær familie og venner sier jeg klart ifra til de det gjelder. Jeg liker å organisere og mener jeg får til mange ting på en god måte. Jeg er aldri ufin, i så fall ber jeg om unnskyldning.

Jeg bor i en liten gjennomsiktig bygd og har mange venner, men også uvenner ser det ut for.

Nå etterhvert føler jeg meg dratt inn i noe jeg absollutt ikke ønsker og vurderer å slutte å engasjere meg og heller jatte med.. Det er p.g.a. opplevelsen av misunnelse, utestengelse, beskyldninger, usannheter som kommer meg for øre. Gjennom venner hører jeg at det verserer en beskrivelse av meg jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i.

Det foregår noe som jeg ikke kan stoppe.

Jeg er blitt redd, og holder meg helst inne, noe jeg absolutt ikke ønsker. Er det dette som kalles for bygdedyr? Er det kanskje slik at jeg ikke har innordnet meg "bygdas lover"?

Er det noen som kan si noe om dette..?

[Bjørkeris]

Bygdedyret er alle de som ikke sier hva de mener, men tier. Bygdedyret forsvinner jo flere som står fram og sier i fra. Bygdedyret er sladderet som får stå uimotsagt.

Å være aktiv i et lite samfunn krever sin mann eller kvinne dersom du vil. Du må ta et aktivt valg, og dersom du velger å fortsette blir det ikke lett. Jeg bor selv i et lite samfunn og har tatt aktiv del i en del politiske miljøer. Det er ikke lett, men jeg mener det er rett. Jeg har i alle fall mulighet til å prøve å dra bygda i rett retning.

Problemet i et lite samfunn er at du drar med deg familien. Det er ikke sikkert de er enige i valget ditt og at det du gjør er verdt eksponeringen og alt det medfører.

Bygda defineres mye av de som tør involvere seg. Du kan velge om du vil være en av dem. Tenk selv på de menneskene som er aktive i bygda og tenk over hvor mye motgang de får. Det vil alltid være noen som jobber mot den retningen du vil. I et lite samfunn vil det oppleves som om de jobber mot deg.

Små samfunn trenger ildsjeler. Jeg skjønner og vet at det kan virke tungt å være en av dem. Prøv å snu ryggen til ryktene du hører om deg selv, tiden vil vise hvem som har rett.

[Gjest tarandus]

Vil du stå frem med meningene dine må du regne med pepper. Det vonde er at man gjerne drar med seg familie, venner og eventuell organisasjon/parti i samme slengen. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid forbli, både på større og mindre steder - forskjellen er bare at i småbygdene "slipper du ikke unna" med noe. I større byer vil du være en av flere sterke personligheter, og dermed ikke være så fremtredende.

Ikke gi opp. Det finnes alltid et bygdedyr, men hvis alle bare skulle gi opp ville det vært lite folk igjen på bygdene gitt.

[Gjest pio pio]

Ser det er gått noen dager siden jeg postet denne tråden, men har vært opptatt. Takker for svar fra dere to. Små samfunn trenger ildsjeler...ja helt enig, men det er følelsen av å alltid bli motarbeidet som tar gnisten fra meg, Når det går så mye direkte på meg som person og ikke selve saken da mister jeg rett og slett motet og det går utover helsa. Lite back-up og mest pepper. Jeg er begynt å tenke slik "bygdedyrene" vil jeg skal tenke...jeg skal ikke tro jeg er noe, meninger skal man holde for seg selv, jeg skal ikke tro jeg kan utrette noe.. osv

[bebisss]

Du bor i en liten bygd, folk trenger noe å snakke om, Har opplevd greia når jeg selv bor i en liten bygd, følelsen av at de ønsker å skvise meg ut, usanne rykter for å trekke meg ned. Jeg ble ikke den stille musa som gjemte seg bak gardinene i vinduet, for jeg vet at det er slik det er å bo på bygda, folk kan tro det de vil men jeg gikk fortsatt ut å koste meg å gjorde hva pokkern jeg ville, om folk ønsker å lage ting utrivelig så får de gjøre det for seg selv Hold deg opptatt gjennom dagen, det hjelper..