Går det an å bare flytte?

[fridr]

Jeg har kjempelyst til å bare flytte til Storbritania eller Frankrike.

Bare for et år eller to. Er så forbanna lei denne drittplassen jeg bor på, og har alltid drømt om å bo i et annet land.

Hvordan går jeg fram?

Jeg er nyutdanna lærer og jobber fast på en ungdomsskole nå, men hva kan jeg jobbe med i utlandet? Føler meg ikke kompetent til å jobbe som lærer i et annet land...

Mannen min er rørlegger, så regner med at han får seg jobb lett.

[AnonymBruker]

Det er bare å flytte! Du trenger ikke visum eller noe som helst.

Mannen din vil kanskje kunne få seg jobb lett, men vær forberedt på at lønnsnivået vil være et helt annet i utlandet. Rørleggere er godt betalt i Norge sammenlignet med de fleste andre land.

Anonym poster: 3d9df2b49d60172cbfef3bc3f0bac448

[Silfen]

Det er en del som driver og lærer seg norsk rundt omkring. Så kanskje du kan bli privat norsklærer, eller ved kurs. Evt. lærer ved norske skoler, som det bl.a. er i london.

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis lett for håndtverkere å få jobb. I flere europeiske land er det ganske stille på byggefronten, og det rammer håndtverkere. Jeg snakker av erfaring, jeg bor selv i utlandet. Naboens mann er elektriker, og han har vært arbeidsløs i over 1 år. Han er "innfødt" og snakker derved også språket flytende. Selv om hverken England eller Frankrike er hardest rammet av krisetidene, er det også mange innstramninger der. Og arbeidsgivere der (som i Norge) vil fortrinnsvis velge noen av sine egne landsmenn.

Ihvertfall bør minst en av dere ha jobb klar før dere flytter.

Jeg vil nok tro at England er enklest. Helst fordi det er større sjanse for at dere begge behersker engelsk bedre enn fransk. For å ha en sjanse på det åpne arbeidsmarkedet i Frankrike, bør du skrive og snakke språket bortimot perfekt.

Anonym poster: 7c54cfe5fff95d26991bfd3301c07c11

[AnonymBruker]

Det er bare å flytte innen EØS-området, men husk å sjekke hva lokale myndigheter krever av registrering og skatter og slikt.

Husk også at med mindre dere allerede har en godt betalt jobb linet opp, så er lønnsnivået mye lavere og levekostnadene relativt sett mye høyere enn i Norge, slik det ble nevnt før. Dere bør også tenke på hva helt essensielle ting som sykeforsikring koster, for dere mister medlemsskapet i Folketrygden etter en viss tid, og offentlig helsevesen dekker ofte ikke det samme som i Norge. Vær også obs på at turer hjem til Norge blir ekstremt mye dyrere for dere dersom dere lever på lokale standardlønninger, dvs. at dere fort merker hvor dyrt det faktisk er i Norge og hvor godt de fleste nordmenn har det økonomisk. Jeg snakker av egen erfaring her. Det kan for eksempel godt tenkes at turene til Norge blir sjeldnere enn en gang i året. Avhengig av arbeidsgiver er det heller ikke alltid like lett å ta fri for å kunne komme seg i barnedåp, bryllup og slikt. Det å se lite til dere er noe som familie og venner ikke alltid har forståelse for. Det er også i de fleste utland ingen velferdsstat, så det er langt mer vanlig at venner og familie stiller opp når det gjelder forskjellige ting, også det økonomiske. Dette er igjen uvanlig for familie og venner i Norge som ikke helt skjønner at de kanskje bør bidra av og til, for eksempel ved alvorlig sykdom. En reaksjon i slike tilfeller kan være at dere har dere selv å takke ved å flytte ut, og "kan dere ikke bare flytte tilbake til Norge, da", noe som ofte er svært kostbart hvis man faktisk har et flyttelass å skulle organisere.

Å opprettholde kontakt med venner og familie i Norge faller også stort sett på dere som flytter ut, nettopp fordi det er dere som står for endringen. Ikke regn med å få mye besøk selv om inviterer folk til å komme når det skulle passe.

Å undervise på norske skoler evt. norsk språk er neppe noe man kan overleve på alene med mindre man har fått en fast ansettelse et sted. Husk at Norge er et lite og i verdenssammenheng uinteressant hjørne av verden. Norske skoler kan det umulig være mange av, og jeg vil tippe at det ikke er lett å få jobb på slike steder. Det er bedre å være forberedt på å måtte ta strøjobber og jobber dere er overkvalifisert for.

På den annen side er det svært givende å bo i utlandet selv med den usikkerheten det innebærer. Man lærer seg til at det er mulig å være lykkelig og fattig Folk overlever jo i andre land enn Norge, Sverige og Danmark hvor det er dårlig med velferdsordninger og med høyere arbeidsløshet.

Anonym poster: a38908c032d7abd0cafe4ba68b61d138

[fridr]

Tusen takk for svarene