sykdom - jobb

[AnonymBruker]

har slitt hele høsten med angst og depresjon, en rekke hendelser har oppstått, og jeg har hatt dager jeg ikke har klart å komme meg på jobb. det har vært ganske konkrete ting, angstanfall på bussen på vei til jobb (lang tur, 1-2 timer buss/tog), flere dager uten søvn, bo i utlandet og i de verste periodene har jeg dratt hjem til Norge for et par dager da jeg har vært langt nede.

Nå er jeg bedre, men har fått kommentar fra arbeidsgiver på at jeg er for mye borte. Hun henviste til jobbintervjuet hvor jeg hadde sagt at jeg var nesten aldri syk (dette stemte på daværende tidspunkt, ikke EN sykedag) jeg synes hun legger seg ganske mye oppi min sykdom, hun ber aldri om noe legeattest osv, hun er bare opptatt av at alle er på jobb og at det er effektivt, og endte med at jeg måtte forklare i korte trekk hva det handlet om, at jeg ikke hadde forskjellige sykdommer hele tiden, og at det var en lengre historie bak, men at jeg skulle gjøre alt jeg kunne fremover for å ikke være borte fra jobb.

Og nå ligger jeg hjemme med influensa, og er VIRKELIG syk, feber og full pakke og jeg har ikke sjangs til å komme meg på jobb. Kjenner jeg bllir mega stresset, og felte en liten tåre i stad, da jeg virkelig ikke ønsker å være borte mer, og kjenner jeg synes det er pinlig og nesten litt "avslørende". Jeg føler meg svak til tross for at jeg faktisk ikke klarte å jobbe idag da jeg har ligget med febertokter, og så vidt klarer å ta meg en dusj. Jeg er bedre fra angst osv, og akter ikke å være mer borte fra jobb pga. dette.

Må legge til at jeg er ung, dette er ikke drømmejobben, og kun for å tjene litt penger en periode.

trenger egentlig bare få det litt ut, men noen som kjenner seg igjen, eller har en kommentar?

Anonym poster: 1d28380a7ac608c49259f77c4157fdd7

[AnonymBruker]

Det er nok akseptabelt i Norge, men ikke i andre land, å legge seg syk pga angst og slike ting. I de fleste land i Europa er arbeidsledigheten høy, og det er antagelig mange som vil ha din plass, og som ville jobbet til tross for angst og depresjon. Sannsynligvis hadde de hatt større grunn for depresjon også, men må man skaffe mat på bordet, så må man.

Så jeg tror ikke din arbeidsgiver skjønner din situasjon.

Nå er du VIRKELIG syk, som du sier. Du har altså ikke vært virkelig syk når du var borte tidligere?

Anonym poster: aaeb3f55c712fc92da0fe74f19fd6b4c

[AnonymBruker]

Min angst og depresjon har vart i ca. 6 mnd, jeg har vært borte ca. 2-4 ganger i mnd i 2-3 mnd av denne tiden, og grunnet dødsangst og endel problemer hjemme i norge. Jeg har oppriktigtalt trodd jeg skulle dø. Jeg har gått på jobb hver dag i 6 mnd med denne angsten, men noen dager har det bikket over, jeg har mistet mor og bestemor i løpet av 1 år, og kjæresten min gikk fra meg, så mye som skjedde på en gang, pog jobb virket en periode lite viktig. Nå er jeg som sagt på bedringens vei.

Når jeg mener VIRKELIG syk, så mener jeg fysisk syk. Når man e psyikisk dårlig er det vanskelig å bruke dette som en unnskyldning fordi man ser tilsynelatende frisk ut, og jeg har slitt mye med drålig samvittighet, følt meg lat osv..

Jg har ikke fortalt min arbeidsgiver full grunn da dette er privat, og jeg vil ikke legge ut om min angst, suicidale tanker osv.. men har forklart i korte trekk at jeg har hatt en tung periode. jeg synes det er vanskelig å gå på jobb og føle meg uglesett fordi jeg har "skulket", når jeg har hatt ganske gyldige grunner til å være borte, men disse er private. føler at jeg på andre måter er nødt til å kompensere for det.

Anonym poster: 1d28380a7ac608c49259f77c4157fdd7

[AnonymBruker]

må legge til at jeg bor i et skandinavisk land som er så godt som helt likt som i Norge

Anonym poster: 1d28380a7ac608c49259f77c4157fdd7