Liker ikke min venninnes barn.

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg godt igjen i, på andre siden. Da sønnen min var tre- seks år var han et monster. Han var en drittunge og helt grusom å ha med å gjøre.

For andre så det ut som vi ikke gjorde noe for å oppdra han, men sannheten er at han måtte taes på en spesiell måte. Hvis vi hadde vært like streng med han som med søsteren feks, så klikket han totalt. Det var ærlig talt umulig å oppdra han på vanlig måte, og vi klarte ikke finne løsningen på hvordan vi skulle gjøre det på en alternativ måte heller. Alt vi visste var at ingenting hjalp og evnt bare gjorde ting verre.

Da han var fem år viste det seg at han har mild autisme. Jeg hadde aldri (!) trodd det, for han er en smart gutt og omgjengelig gutt. Men heldigvis fikk vi svaret og med det en løsning på gåten. Vi lærte oss å bemøte han riktig og han er idag en helt herlig gutt på 9 år! Jeg vil forresten legge til at miljøet utenfor hjemmet også har mye å si for vår gutt. Jo bedre han har det i bhg/ skole, jo lettere er han å ha med å gjøre hjemme.

Så jeg er tilbøyelig til å tro at sønnen til din venninne faktisk må taes på en spesiell måte. Og at alt faktisk bare eskalerer hvis de prøver å oppdra han "normalt".

Og en ting til; Man blir blind når det gjelder ens egen situasjon. Der og da må man bare overleve. Selvsagt merker man at ens barn er vanskelig, men ikke helt hvor mye.

Anonym poster: 3efce52aab13a3159c11fa9493ea3fa7

[Suss81]

Prøv å fortelle en dame hvordan hun skal oppdra egne barn selv om de er skikkelige d-u.....Tror jeg foretrekker en 2 åring som prøver å klore ut øynene mine mot en 22 åring som prøver på det samme.

[Armitage]

Jeg har vært i samme situasjon, nesten, bare at min venninnes ****unge var slem mot min unge. Da gutten min var 9 mnd tok denne langt over 20 kg snart 4åringeb og prøvde å stå på ryggen til min sønn, kastet lekene hans i do, tok knærne sine og satt seg på hendene til min gutt, han sa at han håpet at sønnen min skulle bli påkjørt, dyttet han ned i flislagt gulv, kniper, lugger og spytter på andre barn og voksne. Har ofte fått høre "klapp igjen, din bæsjunge. Skal kaste *ungen min sitt navn* utenfor altanen." var drittlei den ekle ungen og sa til min venninne at vi ikke kan treffes før hun har fått oppdragelse på han. Var lei av å få spytteklyser i fjeset, bli slått, lugget og knipt, truing hvor han skal mishandle min baby. Så nå sitter hun der med en godt i stand 4åring helt alene fordi ingen av vennene våre vil være med henne når hun er med han fordi han truer med å stikke tegnestifter i øynene på oss, klikker hvis noen av våre barn leker med hans leker osv. Gi beskjed!!!

Da hadde jeg sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Barn er ikke født ondskapsfulle. Da er det noe riv ruskende galt i miljøet eller oppdragelsen deres, som vi voksne har et ansvar å ta tak i.