Liker ikke min venninnes barn.

[AnonymBruker]

Jeg må bare poste dette som anonym, da jeg synes det er litt stygt å si, men jeg liker ikke min venninnes barn.

Hun har to barn, en gutt på 4 år, og ei jente på litt over 2 år. Jenta er for så vidt grei. Litt rar og i overkant grinete, men det får være.

Men guttungen på 4 er mildt sagt ufordragelig. Ikke nok med at han ser fryktelig rar ut, men han er frekk og grusomt bortskjemt. Hun stiller overhodet ingen krav til ham, og han får det som han vil hele tiden. Han er frekk når han snakker, og sier til venninnen min; ikke prat med henne!, og drar henne bort fra meg. Han godtar ikke at jeg får en sjokoladebit, eller kake hvis jeg er på besøk der. Han skal ha alt selv, og vil ikke gi bort noe. Ingen barn får låne hans leker hvis de er på besøk. Han sier heller aldri takk hvis han får noe. Han slår også ofte andre barn i barnehagen.

Hun sier han må "taes på en spesiell måte", for hvis man snakker hardt til ham, blir alt bare 10 ganger verre. Han må overtales og forsiktig behandles, hvis ikke blir han et illsint monster. Men problemet er jo at han er et monster allerede. Hun gir veldig ofte etter hans krav for å unngå en konflikt. Faren hans har ikke styr på ham i det hele tatt. Hun derimot skryter gutten opp i skyene, og forteller alltid om hvor smart og "langt fremme" han er på alt.

Dette begynner faktisk å bli et problem. Jeg fordrar helt ærlig ikke guttungen, og jeg sliter mer og mer for å skjule det.

Er det så vanskelig for foreldre å ha selvinnsikt i sine barn? Er de totalt blottet for normalt gangsyn, så man ikke klarer å se hva slags monster barnet er?

Jeg leste en artikkel i VG i julen, om hvordan man unngår at folk misliker barnet sitt. Jeg hadde så lyst til å skrive den ut, og gi den til venninnen min, for på 10 av 10 punkter, strøk hun og ungen med glans.

Anonym poster: f449552ce121bf3e09289b1347ca6123

[Gjest Reza08]

Hørtes ikke spesielt festlig ut for din del. Få henne til å gjøre noe med saken. Si at det ikke er noe koselig.

[Katniss]

Må du omgå ungene hennes da?

[AnonymBruker]

Sikkert ikke politisk korrekt, men du er i din fulle rett til å avsky drittungen.

Hva mener du med at han ser rar ut, og på hvilken måte er det relevant?

Anonym poster: a2c40762e81fa1b43b13ab7825b21f4f

[Heart]

Er det så vanskelig for foreldre å ha selvinnsikt i sine barn? Er de totalt blottet for normalt gangsyn, så man ikke klarer å se hva slags monster barnet er?

Eh, ja? Ellers ville de antakelig ikke hatt så uoppdragne barn.

Unntak: Barn med enkelte handicap, f.eks. autisme, har ofte en utagerende og sosialt uakseptabel adferd, og det har ingenting med foreldrene å gjøre.

Men enkelte barn oppdras helt klart til å bli utålelige drittunger.

[AnonymBruker]

Må du omgå ungene hennes da?

Hun er ei god venninne. Jeg prøver alltid å besøke henne etter ungene har lagt seg, men det er jo ikke til å unngå at han er i nærheten noen ganger. Jeg sliter virkelig med dette, men føler det kan bli litt vanskelig å gjøre henne oppmerksom på det når hun ikke ser annet enn den fantastiske gutten hun synes han er.

Anonym poster: f449552ce121bf3e09289b1347ca6123

[AnonymBruker]

Sikkert ikke politisk korrekt, men du er i din fulle rett til å avsky drittungen.

Hva mener du med at han ser rar ut, og på hvilken måte er det relevant?

Anonym poster: a2c40762e81fa1b43b13ab7825b21f4f

Jeg synes bare hele guttungen er pyton, og når jeg misliker ham så sterkt som jeg gjør etterhvert, blir egentlig bare alt galt.

Men sant skal sies, at det er ikke bare jeg som reagerer på utseende hans, selv om det sikkert er helt grusomt å si om et barn.... :ironi:Men det er ikke grunnen til jeg ikke liker ham da, så sånn sett ikke relevant.

Anonym poster: f449552ce121bf3e09289b1347ca6123

[AnonymBruker]

Jeg har også en venninne med et barn som jeg ikke takler. Han er voldsom og ødelegger ting. Jeg har på en pen måte ordnet det sånn at de ikke kommer til meg, men at jeg og mine barn kommer til henne. Da er det iallfall ikke mine barns leker han ødelegger. Det måtte bli sånn fordi jeg ville heller ikke miste vennskapet. Jeg sørger for korte doser og gjerne at når vi alle er samlet er ute i aktiviteter.

Anonym poster: 582a281d7a0bc9c43839c4566e24fffc

[AnonymBruker]

Slutt å besøk henne når ungene er hjemme/våkne. Guttungen blir nok ikke noe bedre av det, men du slipper i alle fall å bli plaget av oppførselen hans.

Anonym poster: 0082914a5dbbef8ee5d58f6846d0a40b

[Timseh]

Jeg har vært i samme situasjon, nesten, bare at min venninnes ****unge var slem mot min unge. Da gutten min var 9 mnd tok denne langt over 20 kg snart 4åringeb og prøvde å stå på ryggen til min sønn, kastet lekene hans i do, tok knærne sine og satt seg på hendene til min gutt, han sa at han håpet at sønnen min skulle bli påkjørt, dyttet han ned i flislagt gulv, kniper, lugger og spytter på andre barn og voksne. Har ofte fått høre "klapp igjen, din bæsjunge. Skal kaste *ungen min sitt navn* utenfor altanen." var drittlei den ekle ungen og sa til min venninne at vi ikke kan treffes før hun har fått oppdragelse på han. Var lei av å få spytteklyser i fjeset, bli slått, lugget og knipt, truing hvor han skal mishandle min baby. Så nå sitter hun der med en godt i stand 4åring helt alene fordi ingen av vennene våre vil være med henne når hun er med han fordi han truer med å stikke tegnestifter i øynene på oss, klikker hvis noen av våre barn leker med hans leker osv. Gi beskjed!!!

[AnonymBruker]

*klipp*

:O det der er jo drittungen fra helvetes dypeste avgrunn, hva sa venninna di da?

Anonym poster: a2c40762e81fa1b43b13ab7825b21f4f

[Kosemose]

Jeg har vært i samme situasjon, nesten, bare at min venninnes ****unge var slem mot min unge. Da gutten min var 9 mnd tok denne langt over 20 kg snart 4åringeb og prøvde å stå på ryggen til min sønn, kastet lekene hans i do, tok knærne sine og satt seg på hendene til min gutt, han sa at han håpet at sønnen min skulle bli påkjørt, dyttet han ned i flislagt gulv, kniper, lugger og spytter på andre barn og voksne. Har ofte fått høre "klapp igjen, din bæsjunge. Skal kaste *ungen min sitt navn* utenfor altanen." var drittlei den ekle ungen og sa til min venninne at vi ikke kan treffes før hun har fått oppdragelse på han. Var lei av å få spytteklyser i fjeset, bli slått, lugget og knipt, truing hvor han skal mishandle min baby. Så nå sitter hun der med en godt i stand 4åring helt alene fordi ingen av vennene våre vil være med henne når hun er med han fordi han truer med å stikke tegnestifter i øynene på oss, klikker hvis noen av våre barn leker med hans leker osv. Gi beskjed!!!

Det du beskriver her er ikke normal atferd hos barn, HenLu. Er han sånn i barnehagen og? Din venninne trenger hjelp til å få skikk på ungen sin, og dere voksne som ser hvor ille han er bør melde bekymring til barnevernet slik at venninnen din kan få veiledning. Når det er så ille i dag, hvordan skal han bli når han blir 14 og med en stor gutts fysikk?

Edit: slik atferd er tegn på at noe ikke er som det skal være, enten nevrologisk med barnet, eller i barnets omgivelser. Som sagt - meld fra videre så barnet får hjelp!

Endret 28. desember 2012 av Kosemose

[ViljaH]

Jeg har vært i samme situasjon, nesten, bare at min venninnes ****unge var slem mot min unge. Da gutten min var 9 mnd tok denne langt over 20 kg snart 4åringeb og prøvde å stå på ryggen til min sønn, kastet lekene hans i do, tok knærne sine og satt seg på hendene til min gutt, han sa at han håpet at sønnen min skulle bli påkjørt, dyttet han ned i flislagt gulv, kniper, lugger og spytter på andre barn og voksne. Har ofte fått høre "klapp igjen, din bæsjunge. Skal kaste *ungen min sitt navn* utenfor altanen." var drittlei den ekle ungen og sa til min venninne at vi ikke kan treffes før hun har fått oppdragelse på han. Var lei av å få spytteklyser i fjeset, bli slått, lugget og knipt, truing hvor han skal mishandle min baby. Så nå sitter hun der med en godt i stand 4åring helt alene fordi ingen av vennene våre vil være med henne når hun er med han fordi han truer med å stikke tegnestifter i øynene på oss, klikker hvis noen av våre barn leker med hans leker osv. Gi beskjed!!!

På Criminal Minds ville de sagt at dette er en mulig fremtidig seriemorder. Gutten bør få hjelp, dette er ikke normalt, så utviklingen hans går riktig vei.

[Timseh]

Venninnen min mener at han bare vil leke, så det må vi jo forstå. Hun synes det er ok at han spytter, snakker stygt o.l fordi "han er jo bare et barn". Jeg synes ikke det er greit når han verken respekterer de som er yngre enn seg eller eldre. Han begynte i bhg for 2 mnd siden, så jeg vet ikke om de har sagt noe der. Han får gjøre som han vil, 6 is om dagen, kake til frokost, ikke alltid hun pusser tennene hans. Juice med i sengen om kvelden, Disney channel står pÅ fra 10 Om morgenen til 23 på kvelden. Hun får veldig mye avlastning da, så jeg treffer henne en sjelden gang når hun ikke har kreket hos seg.

Neida, er ikke sønnen sin feil, det er moren, men uansett, blir jo irritert når han er såpass ekkel mot andre. Rart bv ikke er involvert, ja.

Endret 28. desember 2012 av HenLu

[Kosemose]

Neida, er ikke sønnen sin feil, det er moren, men uansett, blir jo irritert når han er såpass ekkel mot andre. Rart bv ikke er involvert, ja.

Ja, denne ekkelheten er ikke medfødt, han er et produkt av omsorgssvikt. Og nei, det er ikke rart at bv ikker er involvert. Da må nemlig noen melde fra, og den "noen" må faktisk være deg eller andre i din venninnes omgangskrets som ser hvordan barnet utvikler seg og som ser omsorgssikten.

Det du forteller om her, manglende tannpuss, kaker til frokost, saft i sengen, ingen grenser, ingen døgnrytme, tv fra morgen til sene kveld - alt dette til sammen utgjør omsorgssvikt som du skylder dette barnet å melde fra om.

Og vær så snill, ikke kall dette barnet for "kreket". det er moren, dvs din venninne som er "kreket"i denne familien. Sønnen er et lite barn som ikke blir ivaretatt slik han burde.

[Teriyaki]

Huff, HenLu. Hørtes ikke noe bra ut det der! Men godt du sa i fra. Jeg får vondt i meg bare søskenbarnet til sønnen min dytter han, tror jeg hadde fått spade hvis jeg hadde omgått en slik unge. Men støtter de over: Dette er overhode ikke normal atferd hos barnet. Det må ligge noe mer bak enn at moren er inkompetent på oppdragelse, enten det er nor fysisk/psykisk galt med gutten, eller at han er utsatt for omsorgssvikt.

Til ts: Jeg håper du får deg til å si i fra til venninnen din, for sånn kan hun ikke la sønnen holde på. Slik atferd blir bare verre jo eldre de blir dersom det ikke blir tatt tak i.

Endret 28. desember 2012 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, nesten, bare at min venninnes ****unge var slem mot min unge. Da gutten min var 9 mnd tok denne langt over 20 kg snart 4åringeb og prøvde å stå på ryggen til min sønn, kastet lekene hans i do, tok knærne sine og satt seg på hendene til min gutt, han sa at han håpet at sønnen min skulle bli påkjørt, dyttet han ned i flislagt gulv, kniper, lugger og spytter på andre barn og voksne. Har ofte fått høre "klapp igjen, din bæsjunge. Skal kaste *ungen min sitt navn* utenfor altanen." var drittlei den ekle ungen og sa til min venninne at vi ikke kan treffes før hun har fått oppdragelse på han. Var lei av å få spytteklyser i fjeset, bli slått, lugget og knipt, truing hvor han skal mishandle min baby. Så nå sitter hun der med en godt i stand 4åring helt alene fordi ingen av vennene våre vil være med henne når hun er med han fordi han truer med å stikke tegnestifter i øynene på oss, klikker hvis noen av våre barn leker med hans leker osv. Gi beskjed!!!

Oj, det høres jo helt grusomt ut, men mange av de tingene du beskriver er likt min venninnes guttunge. Spesielt der hvor han roper å skriker at han skal kaste noen utfor stup, ut i vannet for å drukne, eller drepe.

Han hadde fått en lekepistol her for litt siden, hvor han hylte og skrek rund seg, og alle skulle DØ!! Greit nok at barn leker, men når man vet hvordan han er, var det nesten uhyggelig.

Det er jammen ikke lett å si ifra. Jeg har prøvd å hinte om at barna til ei annen venninne av meg er så søte og veloppdragne, men hun skjønner ikke sammenligningen. Det værste av alt er at at mamma'n til dette monsteret er førskolelærer!! Tror jeg skal slite med å overbevise henne om at hun gjør noe galt. Hun er nemlig veldig rask til å si hva andre gjør galt med sine barn. Hun var også i konflikt med barnehagen til gutten. Hun hadde nemlig kommet opp der uanmeldt en gang, hvor han tilfeldigvis ble irettesatt. Da ble hun sint, for hennes gutt skulle ikke bli tatt på den måten. ARG!!!

Jeg vil jo ikke miste denne venninnen, og gjør alt for å ikke være sammen med gutten. Men det begynner å bli vanskelig, og jeg klarer snart ikke å forholde meg til ham i det hele tatt. Jeg er redd jeg sprekker fullstendig en vakker dag.

Men dette er tydeligvis ikke eneste tilfelle, og det er da jeg blir forundret.

Hvorfor er det så vanskelig å se, eller innrømme at barnet sitt er umulig? Det må da være bedre å innse det, jobbe med saken og få bedret situasjonen? Man vil da ikke at ingen skal like barna sine???

Anonym poster: f449552ce121bf3e09289b1347ca6123

[Strixvaria]

Jeg hadde sagt ifra. Ser ingen grunn til å la dette fare. Det går tross alt ut over både dem det gjelder, spesielt barnet - tenk hvordan dét blir den dagen drittungen begynner på skolen; null grenser, null sosiale antenner - det blir sikkert veldig vellykket for alle parter, gitt; eller for foreldrene; klart det å ha null styring må tære på dem og deres forhold etterhvert også. Jeg tror dessverre en del foreldre blir helt blinde angående deres egne drittunger. De evner ikke å se at barna deres i realiteten er intet annet enn små, selvskapte monstre, som mer enn noe annet trenger disiplin, oppdragelse og konsekvenser for uønsket atferd, snarere enn å få høre hvor fantaaaastiske små engler de er, å få alt de peker på, og å få sjefe andre rundt, som om det er ungen som bestemmer - det fører ikke noe godt med seg.

Si det som det er, "inntil du får kontroll på barnet ditt orker faktisk ikke jeg å være her. Måten du lar ham snakke til meg på, hans utagerende atferd, bortskjemtheten og hans totale mangel på oppdragelse og folkeskikk gjør at ingen orker å være i samme rom som ham. Det er ditt ansvar som forelder å oppdra barnet ditt, og dersom du fortsetter sånn kommer han til å bli et problembarn, uten venner og med store problemer senere, nettopp fordi du og faren ikke har satt grenser og latt barnet være sjefen i huset. Dette er faktisk på grensen til barnemishandling." Selvsagt vil det bli protester, og venninna vil bli sur, men det må man nesten regne med når det kommer til folks barn. "Det er jo barnet mitt, min eeeeengel", ikke sant. Så kan du jo helt sikkert nevne en rekke eksempler på avvikende atferd, og den manglende konsekvensen, eller mors "det gjør da ingenting, hohoho"-unnvikenhet.

[Kosemose]

Må bare legge til en ting til til dere som har venninner med vanskelige barn: Disse barna som blant annet HenLu forteller om, med så ekstrem atferd blir ikke bedre med årene, snarere tvert i mot. Når foreldrene ikke klarer å holde styr på de som 4-åringer har de i allefall ingen mulighet når barna blir 10, 14 og 18 år. Gjør barna, og samfunnet en tjeneste - meld i fra!

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som hadde en ufordragelig datter. Frekk i munnen, egenrådig og umulig. Jeg syntes venninnen min var alt for ettergivende med henne, og jeg ble irritert bare jeg så jentungen. Men så plutselig forandret hun seg, nesten over natten. Jeg tror hun var rundt 12-13 år når det skjedde. Nå er hun en smart, flott, grei og høflig ung dame på 21 år. Virkelig en person jeg setter pris på å ha i livet. Hun har fått en lillebror som er frekk i munnen, egenrådig og umulig. Nå venter jeg bare på at han skal bli 13

Anonym poster: b5a82aa1f8198e9cb3aea43005734a6b