Mann uten barn eller barn uten mann?

[AnonymBruker]

Bare et sånt hypotetisk spørsmål som jeg går og tenker på. Jeg er sted i livet hvor jeg nå har et veldig sterkt ønske om å få barn. Jeg har kjæreste i utlandet, men er litt styr rundt hvor man skal bo og slikt. Jeg ønsker meg også barn litt tidligere enn det han gjør og begynner å nærme meg 30.

Hva ville dere gjort hvis dere bare hadde to valg. Mann uten barn? Eller barn uten mann (feks ved hjelp av donor)? Om dere måtte velge mellom disse to alternativer.

Anonym poster: c199e46faaaa476714ac9745c8c15115

[Silfen]

Dersom jeg måtte velge, hadde jeg valgt barn uten mann, fremfor mann uten barn. Mann OG barn er jo klart det beste, men når situasjonen ikke er slik så gjør man det man må.

For å si det slik, så fatter og begriper jeg ikke at jenter som drømmer om barn og er godt uti 30-årene, heller sitter der og venter på drømmemannen fremfor å ta saken i egne hender.

[antibac]

Mann uten barn.

Kan sikkert endre seg med årene, men det er ihvertfall sånn jeg føler det nå.

[Cata]

Mann uten barn.

[Silfen]

Men nå vil du ikke HA barn, Cata. Så da er det jo ikke et valg som det TS står ovenfor.,

[AnonymBruker]

Barn uten mann. Ganske enkelt fordi mannen kan dukke opp senere. Men det går en grense for når barn kan "dukke opp".

Barn gir deg en glede og en grenseløs kjærlighet du aldri vil få oppleve med en mann. En mann er også kjærlighet, for all del. Men barn er noe helt annet, en mye sterkere form for kjærlighet.

Jeg vil absolutt anbefale barn uten mann. Mannen kommer når han kommer.

Anonym poster: a793aa450178395a244ec774dead057d

[AnonymBruker]

Har såklart lyst på begge deler selv! Men hvis det begynner å nærme seg slutten av reproduksjonstiden eventuelt og man er nødt til å ta det valget... Tror jeg hadde gått for barn. Bare litt usikker på hvor jeg skal sette den grensa da. 30-35 tenker jeg?

Anonym poster: c199e46faaaa476714ac9745c8c15115

[Timseh]

Hadde gått for barn uten mann.

[AnonymBruker]

Har såklart lyst på begge deler selv! Men hvis det begynner å nærme seg slutten av reproduksjonstiden eventuelt og man er nødt til å ta det valget... Tror jeg hadde gått for barn. Bare litt usikker på hvor jeg skal sette den grensa da. 30-35 tenker jeg?

Absolutt før 35. Det kan høres fjernt ut nå, men hvis du oppdager at du vil ha en til (barn) så er det så synd hvis du fikk det første barnet akkurat like på grensen før du ikke kunne få flere. Det vil du angre på hele livet å si tilfelle.

Hvorfor venter du på mannen? Er du redd han vil elske deg mindre hvis du har barn? Elsker han deg så vil han også elske barnet ditt som en del av deg.

Anonym poster: a793aa450178395a244ec774dead057d

[GammelKaktus]

Barn uten mann

[AnonymBruker]

Absolutt før 35. Det kan høres fjernt ut nå, men hvis du oppdager at du vil ha en til (barn) så er det så synd hvis du fikk det første barnet akkurat like på grensen før du ikke kunne få flere. Det vil du angre på hele livet å si tilfelle.

Hvorfor venter du på mannen? Er du redd han vil elske deg mindre hvis du har barn? Elsker han deg så vil han også elske barnet ditt som en del av deg.

Anonym poster: a793aa450178395a244ec774dead057d

Var jeg TS som skrev det der. Jeg har som sagt type i utlandet. Jeg studerer og er snart ferdig med studiet og da ønsker jeg meg barn. Men han (som allerede har passert 30) ønsker å vente noen år til, for å få mer stabilitet i livet, få økonomi på plass og hus og alt... Hvor lenge bør man egentlig vente før det er på tide? Når alt er på plass med hus og økonomi så tipper jeg at jeg er da er godt over 30. Føler at det aldri kommer til å bli rett tid om jeg venter og venter.

Anonym poster: c199e46faaaa476714ac9745c8c15115

[Cata]

Men nå vil du ikke HA barn, Cata. Så da er det jo ikke et valg som det TS står ovenfor.,

Sant nok, men jeg svarte i generelle termer. Uansett kan jeg ikke se for meg at jeg ville ønsket barn sterkt nok til å bevisst velge alenemortilværelsen. I TS tilfelle står det heller ikke at det er uaktuelt å få barn med mannen, bare at det er uaktuelt NÅ.

[Gjest SpaceBaby]

Uansett hva en velger er det ihvertfall viktig å vurdere om en egentlig er skikket til å få barn dersom en ikke klarer eller ønsker å huke inn en partner (enten det er av samme kjønn eller motsatt kjønn). Dersom man ikke innehar den oppofrelsen som skal til for å i det minste forsøke å få til et forhold, har man da den oppofrelsen som skal til for å oppdra og ta vare på et barn?

Dette med å være to om å få barn anser jeg som en viktig "kvalitetssjekk", uten at det betyr at alle donor-mødre er dårlige mødre eller at alle par er gode forelde. Men en viss kvalitetssjekk er ihvertfall til stede når man først må lære å omgåes og bry seg om, kanskje til og med leve sammen med, andre voksne mennesker før man får barn.

Må innrømme at det skremmer meg litt, denne utviklingen til at man nå bare kan gå hen og "få en unge" sånn helt på egen hånd. Jeg kjenner nemlig til kvinner som aldri kan få en fyr, rett og slett fordi de er bedritne personer. Dersom disse da skal få barn på egen hånd, syns jeg synd i de barna. Og jeg sier "kvinner" fordi dette med å bli aleneforelder fra første stund er noe som så langt kun gjelder kvinner og ikke menn. Like skremmende blir det så klart den dagen også single menn bare kan "få en unge" helt på egen hånd.

Endret 24. desember 2012 av SpaceBaby

[kubrak]

barn uten dame. Men da på den naturlige måten med ei mor og ikke kjøpt og betalt

[AnonymBruker]

Uansett hva en velger er det ihvertfall viktig å vurdere om en egentlig er skikket til å få barn dersom en ikke klarer eller ønsker å huke inn en partner (enten det er av samme kjønn eller motsatt kjønn). Dersom man ikke innehar den oppofrelsen som skal til for å i det minste forsøke å få til et forhold, har man da den oppofrelsen som skal til for å oppdra og ta vare på et barn?

Dette med å være to om å få barn anser jeg som en viktig "kvalitetssjekk", uten at det betyr at alle donor-mødre er dårlige mødre eller at alle par er gode forelde. Men en viss kvalitetssjekk er ihvertfall til stede når man først må lære å omgåes og bry seg om, kanskje til og med leve sammen med, andre voksne mennesker før man får barn.

Må innrømme at det skremmer meg litt, denne utviklingen til at man nå bare kan gå hen og "få en unge" sånn helt på egen hånd. Jeg kjenner nemlig til kvinner som aldri kan få en fyr, rett og slett fordi de er bedritne personer. Dersom disse da skal få barn på egen hånd, syns jeg synd i de barna. Og jeg sier "kvinner" fordi dette med å bli aleneforelder fra første stund er noe som så langt kun gjelder kvinner og ikke menn. Like skremmende blir det så klart den dagen også single menn bare kan "få en unge" helt på egen hånd.

Men er jo andre ting i samfunnet som er annerledes i dag enn det var tidligere. I dag er det ikke normalt å være husmor akkurat. Noe min mor var, som fikk MANGE barn. Føles som det forventes av kvinner å få seg god jobb og høy utdanning og det er stress å passe inn barn før den biologiske klokken har tikket ferdig.

Anonym poster: c199e46faaaa476714ac9745c8c15115

[AnonymBruker]

Hilsen TS

Anonym poster: c199e46faaaa476714ac9745c8c15115

[Gjest SpaceBaby]

Men er jo andre ting i samfunnet som er annerledes i dag enn det var tidligere. I dag er det ikke normalt å være husmor akkurat. Noe min mor var, som fikk MANGE barn. Føles som det forventes av kvinner å få seg god jobb og høy utdanning og det er stress å passe inn barn før den biologiske klokken har tikket ferdig.

Nettopp derfor er det jo viktigere å være to om barnet, Dersom kariere står sånn i fokus, mener jeg. Hvordan skal hun da ta seg av en unge uten en partner å dele ansvaret med? Og dersom hun har valgt bort partner på grunn av kariere, er det ikke da nærliggende å tro at hun også vil vanskjøtte dette barnet av samme årsak?

Forøvrig er dette med god jobb og høy utdannelse noe som kvinner forventer av andre kvinner og seg selv. Vi menn bryr oss stort sett filla om hvor høy utdannelse eller hvor god jobb dere har.

Endret 24. desember 2012 av SpaceBaby

[AnonymBruker]

Kjæresten min sier det er uattraktivt med en kvinne som ikke er ambisiøs karrieremessig, og det verste han kan tenke seg er om jeg gir opp karrieren og blir husmor over lengre tid. Litt av derfor jeg kommer på disse tankene her. Vet ikke om det kommer til å skje at vi får barn sammen i nærmeste framtid, og da er det vel mitt ansvar (sterkt ønske om barn) å ta ting i egne hender. Bare tenker den dagen jeg er 40-50 og ikke har fått barn, kommer jo da til å angre for resten av livet sikkert. Kan jo ikke garantere at den hvite ridderen kommer ridende på en hest!

Anonym poster: c199e46faaaa476714ac9745c8c15115

[Gjest SpaceBaby]

Kjæresten min sier det er uattraktivt med en kvinne som ikke er ambisiøs karrieremessig, og det verste han kan tenke seg er om jeg gir opp karrieren og blir husmor over lengre tid. Litt av derfor jeg kommer på disse tankene her.

Da er han i så fall i mindretall. Alle menn vil jo ikke ha det samme, men noen ting er mer normalt enn andre. F.eks. er dette med høy utdannelse, kariere, ambisiøsitet, innflytelse o.s.v. ting som er mer normalt for kvinner å forvente av mannen. Vi menn har stort sett litt andre kriterier, uten at det betyr at vi ikke setter pris på en dame som vet å ta seg av seg selv og kan være selvstendig.

Vet ikke om det kommer til å skje at vi får barn sammen i nærmeste framtid, og da er det vel mitt ansvar (sterkt ønske om barn) å ta ting i egne hender. Bare tenker den dagen jeg er 40-50 og ikke har fått barn, kommer jo da til å angre for resten av livet sikkert.

Vil han ikke ha barn noensinne? I så fall må han jo også tåle at du blir "husmor" for en liten periode. Skjønner ikke hva som skal være så turn-off med det. Dette bør dere nok snakke om før du stikker til Danmark og bare får en unge.

Kan jo ikke garantere at den hvite ridderen kommer ridende på en hest!

Vel, han kommer kanskje ikke akkurat ridende. Litt må man nok gjøre selv også. Og i så fall kommer nok den hvite ridderen til de kvinnene som har noe å tilby, de som er greie oppegående mennesker. Det er derfor jeg anser disse donor-mødrene litt som "mislykkede kvinner". De kunne ikke få en mann (eller en kvinne), altså er det noe galt med dem. Ikke alle, så klart, men ihvertfall i større antall en de som faktisk evner å tiltrekke seg en partner. Derfor er jeg også skeptisk til at de skal ha barn på egen hånd.

Endret 24. desember 2012 av SpaceBaby

[AnonymBruker]

Har vokst opp med min far og brødre. Kanskje jeg mangler noe kvinnelig/moderlig. Har som oftest ikke noe problem å finne en mann, men som oftest velger jeg de som ikke ønsker barn med det første virker det som eller de som er på min alder. Menn ligger vel litt etter kvinner der sant? Jeg gir det til jeg er 30, om jeg ikke har blitt prøver inntil da så må jeg finne en annen løsning. Syns jeg har jobbet hardt med utdanning og forhold jeg. Tror ikke jeg er mislykket på den måten. Om jeg hadde tatt en lavere utdanning eller blitt husmor og fått barn hadde jeg vel være ulykkelig, om jeg tar denne høye ambisiøse utdanningen og eventuelt ikke får barn blir jeg også ulykkelig. Kan man ikke få det i pose og sekk!? :D

God Jul alle sammen!

TS

Anonym poster: c199e46faaaa476714ac9745c8c15115