Mobbing har ødelagt meg

[AnonymBruker]

Jeg kunne trengt noen råd og hjelp angående mobbing, jeg har opplevd å bli mobbet i så mange år nå at fossen her i byen begynner å bli veldig fristende. Jeg er i ferd med å knekke fullstendig sammen, jeg spiser og sover ekstremt dårlig, tankene går hele tiden til å prøve finne ut av hvorfor de gjør dette mot meg, hva har jeg gjort som er så forferdelig?

Det er stort sett bare jenter/damer som mobber, helt siden jeg var 9 og frem til nå i dag som jeg er 41 har jeg fått høre hvor kvalm, stygg, motbydelig og jævelig jeg ser ut og mange andre ting. Ja, voksne damer går rundt og sier slike ting til meg den dag i dag, det stikker noe vanvittig i brystet hver gang jeg hører de slenger med leppa og jeg håper det stakkars hjertet mitt stopper snart, jeg vet ikke hvor mye mer dritt jeg klarer å ta i mot. Jeg er bestandig aleine, hjemme, på kafeen, kinoen, puben osv. Jeg har ingen å feire jula, nyttår eller bursdag med. Jeg blir faktisk nedprioritert/ignorert av egen familie fordi jeg ikke har egen familie. Jeg hører så godt som aldri noe fra de.. Det gjør så ufattelig vondt..

Jeg har prøvd DPS, men de er helt håpløse, de forstår virkelig ikke problemet, de sier bare: hvis du tar denne pillen her, så blir alt så mye bedre, alle problemene forsvinner.. Faktisk sa de der at folk som meg, de lever ikke lenge hvis ikke de tar de medisinene som de får av de. Det er bare det at det er ikke jeg som får det bedre ved å ta de medisinene, det er de, det er heller ikke mine problemer som forsvinner, det er deres.

Jeg trodde bestandig at ting ville bli bedre da jeg var tenåring, jeg trodde damene ville bli voksne en dag og at drømmen om å få seg dame, barn, bil, hus og gjeld opp til øra var realistisk, så feil tok jeg... I dag sitter jeg der uten noen ting, mutters aleine, drømmen er knust, knust hjerte, psykisk ødelagt og nervevrak.. Enkelte dager får jeg helt hetta og blir gående i ring rundt i nabolaget for jeg har ikke lyst til å hjem og jeg har ikke lyst til å være aleine og jeg har ikke lyst til å leve.. Jeg kan faktisk sitte her og si at det er ingen som er gla i meg, ingen vil savne meg, det gjør vondt det..

Det eneste håpet jeg har, er at det dukker opp ei dame som gir blanke i om at jeg er en fattig, stygg, stakkars jævel og kanskje gir meg den familien jeg drømte om, gir meg en grunn til å ville leve, men tiden går..

Finnes det egentlig noe håp??

Anonym poster: b137f134951b3658dc58d3ee7f18b608

[Gjest Blue Jeans]

Nå fikk jeg vondt

Jeg har ingen gode råd å komme med, men jeg ønsker deg alt godt, virkelig!

Prøv å ikke se ned på deg selv. Du kommer ingen vei da. Jeg vet det er vanskelig, men drit i idiotene. Jeg forstår ikke hvordan folk kan gjøre andre så vondt. Mobbing er det aller verste jeg vet, og det mener jeg.

Og så klart finnes det håp! Der det finnes vilje, finnes det også håp! Spør du meg er det det aller viktigste. Så aldri gi slipp på det:)

Penger er ikke alt, du er ikke stygg. Du må virkelig slutte å tenke sånn om deg selv.

Og det er veldig trist å lese at familien fryser deg ut. Men vet du hva? Du trenger ikke dem. Du trenger ikke negative energier rundt deg, det finnes greie mennesker der ute. Kanskje ikke alltid like lett å finne, men jeg er sikker på at de er der.

Har du noen gang vurdert å skaffe en hund? Jeg har utrulig mye glede i hundene mine, mer enn de fleste mennesker kunne gitt meg. En hund er ikke bare et kjæledyr, det er en god venn som elsker deg akkurat som du er. Den vil være med deg hele tiden, den blir glad for å se deg og den sitter pris på deg.

Mener ikke at du skal erstatte en familie med en bikkje, men i kombinasjon er det jo veldig bra.

Ble mye surr fra meg nå, men vet bare ikke hva jeg skal skrive. Men det finnes håp, så ikke gi opp. Og ang de pillene, er det antidep? Jeg går på det selv, og det hjelper meg veldig. Men kjenner dessverre godt til at de kan være med på å ta liv. Det er veldig viktig å ta de som man skal, hver dag. Om du bestemmer deg for å begynne på de, så må du få oppfølging av lege eller psykolog. Ikke vær alene med problemene dine.

Så vil jeg ønske deg en god dag, håper du får det bedre snart:)

[Gjest]

Jeg ble mobbet daglig i tre år på ungdomsskolen pga. fysisk funksjonshemning, og det preget meg i flere år etterpå. Jeg registrerte at når den faktiske og konkrete mobbingen opphørte, var det jeg selv som var min egen mobber.

Jeg vet ikke om dette hjalp deg, men ønsker alt godt. Du fortjener et bedre liv, men livet blir ikke bedre av å sitte og vente passivt. Du får ha en så god jul som du kan!

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet daglig i tre år på ungdomsskolen pga. fysisk funksjonshemning, og det preget meg i flere år etterpå. Jeg registrerte at når den faktiske og konkrete mobbingen opphørte, var det jeg selv som var min egen mobber.

Jeg vet ikke om dette hjalp deg, men ønsker alt godt. Du fortjener et bedre liv, men livet blir ikke bedre av å sitte og vente passivt. Du får ha en så god jul som du kan!

På hvilken måte?

Ts du har klart deg lenge i en vanskelig situasjon. Det viser at du faktisk er veldig sterk innerst inne. Vil gi deg en juleklem. Snart er det et nytt år. Håper du kan fokuserer på en eller flere forandringer du selv an gjøre for å bedre situasjonen. En ting er å rose seg for at du klarer å gå ut på cafe og pub og ikke låser deg inne. Det er ganske tøft gjort når du opplever at ting er så vanselig. Tror det gjelder å ta det steg for steg å gradvisprøve å endre tankene om seg selv og livet og gjøre aktive ting for å endre noe av det som også kan forbedres. Ønsker deg en bedre dag og håper du får det bedre etterhvert

Anonym poster: 0d479d7befe441d91610b7f9c59a2c3a