De fattige i Norge i Julen

[Gjest Gjest]

Hanna (6) og moren fikk hjelp til å få en bra julefeiring i år, likevel er det mange som sliter, og trenger litt ekstra. Dette gjelder ikke bare i julen, for er man fattig, er man det året rundt.

Her er en liste over steder man kan gjøre en innsats om man vil.

http://www.abcnyheter.no/livet/2012/12/21/julen-reddet-hanna-6

[Medlem]

God Jul!

[Gjest Gjest]

Og denne mannen inviterer til julefeiring. Blir litt varm om hjertet av slike mennesker

http://www.osloby.no...ng-7074301.html

[Gjest Gjest]

God Jul!

Takk det samme til deg

[AnonymBruker]

jeg får en litt emmen smak i munnen når jeg leser om de nyfattige. Det var da slett ikke uvanlig å vokse opp i trange kår da vi var små (jeg er i midten av 30-årene). Vi hadde ikke varm middag hver dag, klær og fritidsutstyr gikk i arv. Og ferietur utenom telttur eller besøk til nær slekt var ikke vanlig. Men vi følte oss da ikke fattige for det!

Jeg har lest om såkalte fattige alenemødre før. De bor sentralt i Oslo, med tilhørende syke husleier, strøket de bor i er fancy, med tilhørende press på ungene i forhold til utstyr, dyre fødselsdager etc. Jeg skjønner at man ikke vil flytte altfor langt unna nettverket sitt. Men man kan fint flytte til f.eks. Romsås eller Holmlia uten å forlenge reisevei til nettverket betydelig. Og bud nr 1 er jo faktisk fulltidsjobb. Så lenge man bare dangler rundt deltid, så kan man ikke klage. Desverre er mange av ufaglærtjobbene skift- eller turnusbaserte, men om man legger ned litt innsats, så finner man fast barnevakt til ungen når man må jobbe kveldsvakter. Som aleneforsører slipper man uansett unna helge- og nattearbeid om man ønsker det.

Anonym poster: 66361f7ec51a92bf1e3b77dda21e4e0b

[Gjest Gjest]

jeg får en litt emmen smak i munnen når jeg leser om de nyfattige. Det var da slett ikke uvanlig å vokse opp i trange kår da vi var små (jeg er i midten av 30-årene). Vi hadde ikke varm middag hver dag, klær og fritidsutstyr gikk i arv. Og ferietur utenom telttur eller besøk til nær slekt var ikke vanlig. Men vi følte oss da ikke fattige for det!

Jeg har lest om såkalte fattige alenemødre før. De bor sentralt i Oslo, med tilhørende syke husleier, strøket de bor i er fancy, med tilhørende press på ungene i forhold til utstyr, dyre fødselsdager etc. Jeg skjønner at man ikke vil flytte altfor langt unna nettverket sitt. Men man kan fint flytte til f.eks. Romsås eller Holmlia uten å forlenge reisevei til nettverket betydelig. Og bud nr 1 er jo faktisk fulltidsjobb. Så lenge man bare dangler rundt deltid, så kan man ikke klage. Desverre er mange av ufaglærtjobbene skift- eller turnusbaserte, men om man legger ned litt innsats, så finner man fast barnevakt til ungen når man må jobbe kveldsvakter. Som aleneforsører slipper man uansett unna helge- og nattearbeid om man ønsker det.

Anonym poster: 66361f7ec51a92bf1e3b77dda21e4e0b

Og jeg får emmen smak i munnen,når jeg leser om folk som har totalt mangel av forståelse av at menneskers situasjoner er forskjellige.

Når man har kuttet,og spart,og lagt alt til rette,for billigst mulig levemåte,og pengene enda ikke rekker til,så er det ikke så mye mer å gjøre. Men enda skal man få slengt i ansiktet at man ikke "prioriterer" rett? Scenarioene kan være mange til at mange nordmenn sliter.

Jeg leste om en eldre dame som står i fare for å miste hjemmet sitt for hun ikke klarer å betale alt staten legger på henne. Men det er jo selfølgelig hennes egen skyld,når hun er så storforlangende å vil ha tak over hodet. og enda i tillegg mat på bordet. Fysj skam seg.

Staten har selfølgelig ikke noe med at mange sliter, grunnet forhøyede avgifter histen og pisten . Nei det er forbrukeren som unnet seg en ekstra genser til vin teren som er skyld i det.

[Medlem]

jeg får en litt emmen smak i munnen når jeg leser om de nyfattige. Det var da slett ikke uvanlig å vokse opp i trange kår da vi var små (jeg er i midten av 30-årene). Vi hadde ikke varm middag hver dag, klær og fritidsutstyr gikk i arv. Og ferietur utenom telttur eller besøk til nær slekt var ikke vanlig. Men vi følte oss da ikke fattige for det!

Delvis enig.

EU og Unicef har 14 punkter de måler fattigdom for barn på. Dersom man oppfylles 11 eller færre av disse punktene anses man som fattig. I følge Unicef er det 17000 barn i Norge som regnes som fattig etter denne målemetoden.

Fornuftige punkter, men strengt tatt en del av dem som ikke akkurat er livsnødvendige. Kanskje et tegn på at vi generelt sett har det bra i Norge, og at tidene har forandret seg siden vi vokste opp for 25-30 år siden.

Stor mulighet for at vi som vokste opp i normale kår den gang plutselig hadde vært fattige nå...

http://www.unicef.org.uk/Documents/Publications/RC10-measuring-child-poverty.pdf

1. Three meals a day

2. At least one meal a day with meat, chicken or fish (or a vegetarian equivalent)

3. Fresh fruit and vegetables every day

4. Books suitable for the child’s age and knowledge level (not including schoolbooks)

5. Outdoor leisure equipment (bicycle, roller-skates, etc.)

6. Regular leisure activities (swimming, playing an instrument, participating in youth organizations etc.)

7. Indoor games (at least one per child, including educational baby toys, building blocks, board games, computer games etc.)

8. Money to participate in school trips and events

9. A quiet place with enough room and light to do homework

10. An Internet connection

11. Some new clothes (i.e. not all second-hand)

12. Two pairs of properly fitting shoes (including at least one pair of all-weather shoes)

13. The opportunity, from time to time, to invite friends home to play and eat

14. The opportunity to celebrate special occasions such as birthdays, name days, religious events, etc.