Datter kaller stefar for pappa

[Gjest Mann]

Hei,

Jeg er en mann som søker et råd på kvinneguiden. Jeg er litt i villrede. Jeg har en datter på 9 år og hun kaller sin stefar for pappa.

Jeg er i høyeste grad aktiv i livet hennes og følger opp tiden med henne så godt jeg overhodet kan. Men synes det er unødig at hun kaller han nye for pappa. Min eks har vært sammen med han nye nå i fem år og for 2 år siden fikk de et nytt barn.

Min datter har kalt han for pappa de siste ca. tre årene. Jeg har latt det ligge for at jeg tror hun blir lei seg om jeg korrigerer, men jeg prøver å begrense å forholde meg til det.

Jeg synes jo det er veldig fint hun har et godt forhold til han nye. Men er det nødvendig å kalle han "pappa"? Det kunne vel lett vært bare en pappa på en god måte?

Og når det først er slik forventer min eks at vi også skal være på håndballkamper etc. sammen. Når det faller seg i mine helger og jeg da har tenkt å dra på håndballkamp for eksempel ønsker da min eks at de alle skal gå slik at vi sammen må sitte tre timer ringside der min datter skal kalle en annen mann for pappa. Må jeg ha det i hverdagen? Er ikke det en urimelig påkjenning? Burde man korrigere dette?

Jada, jeg kunne sikkert i teorien lagt det til side og tenkt at det ikke er så farlig. Men det er jo da på ingen måte så lett.

[Gjest lisha]

min datter sier pappa til både stefar og far, det blir da pappa R og pappa I. Det var ikke noe jeg sa, men hun begynte med det selv! jeg syns det er helt greit, for det er min nye mann som stiller opp for jenta, og er der.

og når du sier at din eks og hennes nye har ett nytt barn også, så sier jo det barnet pappa også, så for meg er det et godt tegn på at barnet trives godt sammen med han, men skjønner også at det kan være litt sårt når du er veldig aktiv i livet til barnet.

[AnonymBruker]

Når hun allerede har kalt han for pappa de siste tre årene, synes jeg du bør la det ligge. Etter såpass lang tid, tror du ikke hun synes det blir rart at hun plutselig må gå tilbake å kun kalle han for "Terje" igjen. Hun vil nok ta set veldig personlig, og tro at stefar ikke er glad i henne lengre.

Anonym poster: 76efb058bb69812c0ea34597c3fb3855

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at dette må være kjempesårt. Men dette er nok en av de tingene man som forelder bare må bite i seg og lære å leve med. Jenta er gammel nok til å forstå hvem som er pappa og hvem som ikke er pappa, og hun har tatt et valg i forhold til hva hun kaller mennene i sitt liv. For henne er det nok ingen dramatikk i dette, og hun vet godt at det er du som er den egentlige pappaen.

Så jeg ville latt henne kalle stefaren pappa, og jeg ville gått på håndballkamper sammen, klistret på meg et smil og latt som om alt var i den skjønneste orden. Som forelder er det rett og slett mange ting man må akseptere, uansett hvor vondt det føles. Og datteren din gjør jo ikke noe galt eller ondskapsfullt, selv om det føles galt og vondt for deg.

Anonym poster: ca3489410e1c16476b5b87dcdc5da4b5

[Eiil]

Nå er jeg jente som har opplevd å ha flere stefedre, men det kunne aldri falt meg inn å kalle dem pappa. Jeg har kun en pappa og han er MIN pappa. Det har vært et tilfelle der en stefar (også far til min lillesøster) har villet at jeg skulle kalle han pappa, siden vi bodde i samme hus, jeg ikke hadde det beste forholdet til min pappa akuratt da osv. Men bare tanken på å kalle noen andre pappa gjorde meg kvalm (var ca 10 år).

En har kun en pappa og siden det virker som dere har et ganske godt forhold så ville jeg kanskje uttrykt at jeg ikke synes det var akseptabelt.. Kanskje hørt hva moren hennes synes om saken? Og snakke med jenta om det, hun er ikke så liten..

[AnonymBruker]

Jeg gjør også det, selv om jeg er over dobbelt så gammel som din datter. Jeg ser ikke på min stefar som min pappa, men jeg kaller han det rett og slett fordi ting blir enklere sånn. Snakker jeg om ham til broren min eller til mamma, for eksempel, så bruker jeg fornavnet hans.

Når det er sagt så har jeg ikke kontakt med min far og har ikke hatt det siden jeg var yngre enn din datter, men jeg husker fortsatt at han var en ordentlig god pappa for meg. Mamma er vel skyldig i at han er ute at mitt liv.

Anonym poster: 63717526af61f016d3bc43ba0187021b

[Chloe-]

Jeg fatter ikke at mor har tillatt dette! Utrolig dårlig gjort!

Har du tatt det opp med henne?

[AnonymBruker]

Jeg tror nok du kan ta det helt med ro, hun anser nok han som "pappa nr.2".

Jeg skjønner det er tungt å sitte på kamper etc sammen, og at det sårt å høre henne kalle ham også pappa; men du må rett og slett bare finne deg i det.

Det er for sent å gjøre noe med nå. Det hadde skjært skikkelig i hjertet mitt om mitt barn kalte noen andre for mamma, men - barna må selv få bestemme hva de kaller sentrale mennesker i livet sitt.

Som andre her sier så kan hun følte at det er noe galt med stefars forhold til henne om hun plutselig må kalle ham ved navn - som jo distanserer.

Du er jo pappen hennes, men samtidig har hun nok et behov for å føle tilhørighet i en "hel familie", og kanskje hun kaller ham pappa av den grunn, for å "passe inn" i familien.

Anonym poster: 290609740a7fe85bc77629594c69edd0

[AnonymBruker]

Min datter er også 9 og sier ofte pappa til stefaren sin, han har vært stefaren hennes i 8 år. Hun har et greit forhold til faren sin, og har samvær med han.

Jeg/vi har alltid omtalt stefar ved navn, men da hun fikk ei lillesøster som naturlig nok sa pappa da hun begynte å snakke så begynte storesøstera å si mere og mere pappa til stefar uten at vi oppfordret til det.

Har snakket med faren hennes om det, om det er vanskelig og oppleves sårt for han, men han sa at det gjør ingenting, for jenta vet godt at det er HAN som er den rette pappaen og ikke stefaren. Vi fungerer ganske godt sammen med dine, mine og våre, og er ofte på samme arrangementer som angår jenta.

Jeg tror det kan bli vanskelig for jenta som allerede sier pappa til stefar og plutselig få beskjed om at dette ikke er akseptabelt og må begynne å kalle stefar ved navn mens småsøsken fortsetter å si pappa.......

Anonym poster: 7d99834c3e4f349c8a92cbfdd905f185

[Gjest]

Hei,

Jeg er en mann som søker et råd på kvinneguiden. Jeg er litt i villrede. Jeg har en datter på 9 år og hun kaller sin stefar for pappa.

Jeg er i høyeste grad aktiv i livet hennes og følger opp tiden med henne så godt jeg overhodet kan. Men synes det er unødig at hun kaller han nye for pappa. Min eks har vært sammen med han nye nå i fem år og for 2 år siden fikk de et nytt barn.

Min datter har kalt han for pappa de siste ca. tre årene. Jeg har latt det ligge for at jeg tror hun blir lei seg om jeg korrigerer, men jeg prøver å begrense å forholde meg til det.

Jeg synes jo det er veldig fint hun har et godt forhold til han nye. Men er det nødvendig å kalle han "pappa"? Det kunne vel lett vært bare en pappa på en god måte?

Og når det først er slik forventer min eks at vi også skal være på håndballkamper etc. sammen. Når det faller seg i mine helger og jeg da har tenkt å dra på håndballkamp for eksempel ønsker da min eks at de alle skal gå slik at vi sammen må sitte tre timer ringside der min datter skal kalle en annen mann for pappa. Må jeg ha det i hverdagen? Er ikke det en urimelig påkjenning? Burde man korrigere dette?

Jada, jeg kunne sikkert i teorien lagt det til side og tenkt at det ikke er så farlig. Men det er jo da på ingen måte så lett.

Slapp av. Hun vet godt hvem som er hvem av dere.

Saken er at hun har fått et yngre søsken, dvs konkuranse om oppmerksomheten hos mor og stefar, og nå hevder hun revir med å gjøre krav på stefar som pappa også.

Har sett det hos bekjentes barn flere ganger.

Unger i den alderen tenker ikke så mye på konsekvenser og andres såre følelser.

Hun agerer ut fra egne behov. For henne er det viktig å sikre tilgangen på resurser der hun er.

Ved å annerkjenne stefar som "pappa" prøver hun ubevisst å sikre sin egen status i søsken"flokken".

Fortsett å stille opp for henne, gjør det du kan for å ha et godt forhold til henne, og ikke fokuser på hvordan hun innretter livet hjemme hos sin mor.

Ta henne gjerne med på ting som knytter sterkere bånd, som besøk på steder du pleide å være da du var barn osv.

Du må jobbe med båndknyttingen nå. Om få år er hun tenåring, og da er løper kjørt om du ikke har tingene på plass.

Tipper hun kommer til å slutte å bruke "pappa" om stefar i løpet av de nærmeste årene.

Grunnen til at Mor ikke sier noe negativt om dette, kan være hennes drøm om å leve med illusjonen om en kjærnefamilie.

[Gjest annemor30]

Kanskje det rett og slett har med hennes følelse av tilhørighet sammen med den "nye" familien?

[Amygdala:-)]

Det er vel litt for sent å korrigere dette nå, om hun allerede har kalt han for pappa i 3 år...

[AnonymBruker]

Jeg kaller stefaren min for pappa. Det er han jeg har bodd sammen og han har alltid fungert som en pappa for meg. Biologi er ikke så viktig.

Anonym poster: 5d9847e4e1a18d130856a499c97b4b50

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha godtatt det, og hadde blitt såret. Det er bedre å ta tak i det nå, enn å vente i 10 år. Det blir vanskeligere å forandre på det jo lengre tid som går. Men jeg fatter ikke hvorfor ingen har korrigert henne tidligere? Barn må kunne korrigeres av og til, verden går ikke under av den grunn. Det er jo ikke stefaren som er pappa, og da blir det også helt feil å kalle ham det. I allefall så lenge hun har en biologisk pappa som tar ansvar.

Anonym poster: d9e4e81c7c6079c41227e74a78c09667

[Vera Vinge]

Jeg skjønner at dette ikke er morsomt for deg, men jeg ville latt det ligge. Jeg syns barnet selv må få bestemme hva hun skal kalle de voksne i sitt liv, uten å skulle ta hensyn til de voksnes følelser.

Som de andre sier, så vet hun nok hvem som er den egentlige pappaen. Men spesielt når stefar har barn med hennes mor, syns jeg ikke det er rart at hun kaller ham pappa.

[Gjest Katten.]

Synes forsåvidt det er unødvendig at den 'andre' familien skal bli med når det er bare din tid i lag med henne.

[Rubies_]

Jeg skjønner godt at du reagerer på dette, og jeg oppfatter din reaksjon som helt normal. Men jeg tror det er litt sent nå å endre på dette. Når det er gått år er hun allerede vant til å kalle han pappa, og det ville blitt veldig merkelig for henne å si noe annet til han.

[sol87]

Jeg tror nok datteren din er like glad i deg også, og du høres ut som en kjempebra far. Kanskje er det derfor du blir litt lei deg? Innerst inne tror jeg du vet at du alltid vil være hennes "ekte" pappa, men at hun har en bonuspappa som gjør henne trygg nok til å kalle ham pappa skal du bare være glad for. Da jeg var liten hadde jeg en kjempesnill far, men han var ikke helt egnet til å ta vare på små barn, derfor måtte jeg bo hos min mor som bodde langt unna, selv om jeg helst ville bo hos min far. Stefaren min var slem mot meg, og jeg satt ofte og gråt hos pappa på grunn av dette, som ikke kunne gjøre noe med det. Det må ha vært vondt for pappa, det. På grunn av diverse problemer pappa har, så har vi ikke så mye kontakt lenger, og lite å prate om. Det er sårt for oss begge, men han vil ALLTID alltid være min far.

Fortsett å være en super pappa du, så kommer hun aldri til å glemme hvem faren hennes er.

[Gjest Gjest]

Jeg har en nydelig bonusdatter som gjerne ville kalle meg mamma da hun var 4 år. Veldig hyggelig tillitserklæring, men jeg sa at hun hadde jo allerede en mamma. Å var selvsagt redd for hva moren ville si..

2 år senere prøvde moren å få datteren til å kalle sin mann for pappa, da de skulle ha barn.

Min mann sa klart i fra med en gang at han syntes det ikke var ok (ringte moren), da det var han som var pappaen!

Datteren sa ifra til pappaen sin at moren hadde bestemt det, og lurte på om hun skulle si det...

Men på en annen side så er det litt rart at du ikke har sagt noe før? Kanskje snakket med moren om at det er flaut og sårende at det blir gjort forann deg... spørre hvorfor det i utgangspunktet har blitt sånn?? Men om det er ønske fra barnet så er det vanskelig å si hva som er rett!

Vet jeg ikke ville likt om noen fikk barna mine til å kalle andre enn meg for mamma.

Der er ihvertfall veldig personlig for meg, og egen bindeledd mellom barna og meg...

[LittleJ]

Det er vel ganske vanlig! Jeg kalte aldri stefaren min for pappa, men søstra mi kaller faren min pappa. Kort fortalt var mamma og pappa sammen og fikk meg og søstra mi og mamma fikk ny unge med en annen. Så ble mamma og pappa sammen igjen og da var det vel naturlig for den yngste søstra mi å kalle han pappa også.