Borderline - barnevernet?

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt redd for at jeg har bordeline syndrom. Dersom jeg går til lege/psykolog og blir diagnosert kommer de da til å kontakte bv?

Anonym poster: 0fe173470228ebb70a53a411b95023a3

[Gjest Siri]

Nei- du får hjelp i form av samtaler, medisiner ol.

Men dersom noen er bekymret for barna dine- etter adferden deres(skole, Bhg eller andre) så kan de kontakte bv.

Du viser at du tar ansvar som mor med å gå til lege- du vil d beste for barna dine. Å ha borderline vil ikke si at du er uegnet som mor, men du kan kanskje trenge litt ekstra støtte for å gjøre en best mulig jobb:)lykke til!

[AnonymBruker]

Min borderline mor ødela hele søskenflokken og kan den dag i dag enda ikke fatte hva hun gjorde feil...

Hun er verdens største offer, og alt er noen andres skyld. Hun fungerte tilsynelatende helt ok, men hadde så mange problemer og klarte ikke å knytte seg til og stole på sine egne barn engang.

Jeg skulle ønske barnevernet hadde sett hva som skjedde og hjulpet oss.

Borderline er ikke forenelig med å ha barn med mindre du får hjelp hele veien.

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

[Vera Vinge]

Som en over sier, så ser barnevernet positivt på en mor som prøver å gjøre noe med problemene sine. Men det er heller ingen automatikk i at barnevernet kobles inn fordi man har en bestemt diagnose.

Og det mest vesentlige av alt: det er over hodet ikke sikkert at du har denne diagnosen. Når man leser om ulike diagnoser, er det jo fort gjort å kjenne seg igjen i det meste. Det betyr ikke nødvendigvis at man har de diagnosene man leser om, som man kjenner igjen trekk fra.

[AnonymBruker]

Samboeren min har (ivertfall sterke drag av om ikke den offisielle diagnosen) borderline, ingen har noensinne sagt noe om barnevern. Han er en kjærlig og tilstedeværende far, problemene hans ligger ikke der (heldigvis). Helsepersonell har bare lov å oppheve taushetsplikt og kontakte barnevernet om de mistenker mishandling/vannskjøtsel, og det skal mye til! Du vil sannsynligvis bli en mye bedre mor med hjelp for problemene dine, så søk for all del hjelp!

Anonym poster: efbfec345a58bed28e3b043dd43195c9

[AnonymBruker]

Det er ikke noe som heter "borderline syndrom". Du tenker nok på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Personer med denne lidelsen er veldig forskjellige, det er ingen automatikk i at du vil bli eller ikke vil komme i kontakt med barnevernet selv om du er syk. Det kommer helt an på hvordan du takler sykdommen og om sykdommen går ut over barnet ditt eller ikke.

Anonym poster: 6a1c2b302586f25a59801fa84059fb06

[Vera Vinge]

Samboeren min har (ivertfall sterke drag av om ikke den offisielle diagnosen) borderline, ingen har noensinne sagt noe om barnevern. Han er en kjærlig og tilstedeværende far, problemene hans ligger ikke der (heldigvis). Helsepersonell har bare lov å oppheve taushetsplikt og kontakte barnevernet om de mistenker mishandling/vannskjøtsel, og det skal mye til! Du vil sannsynligvis bli en mye bedre mor med hjelp for problemene dine, så søk for all del hjelp!

Anonym poster: efbfec345a58bed28e3b043dd43195c9

Dette er litt på siden, men jeg vil bare påpeke at helsepersonell har plikt til å melde til bv dersom de mistenker alvorlig omsorgssvikt. Jeg vil si at det havner flere ting i den kategorien enn mishandling og vanskjøtsel (evt. tolker jeg ordet vanskjøtsel som mye mer alvorlig enn du mener).

[AnonymBruker]

Meg anonym her med Borderline mamma.

Vi hadde både klær og mat og ta over hodet, men også en mamma som truet med selvmord. Som vi aldri visste om var glad eller sint. Som aldri tilgav, som ikke satte grenser, som mente alle var mot henne. Det var så mye...

Selv om det ikke vises utenpå så er de med borderline så ødelagt i sjelen at de ikke burde få barn

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

[AnonymBruker]

Meg anonym her med Borderline mamma.

Vi hadde både klær og mat og ta over hodet, men også en mamma som truet med selvmord. Som vi aldri visste om var glad eller sint. Som aldri tilgav, som ikke satte grenser, som mente alle var mot henne. Det var så mye...

Selv om det ikke vises utenpå så er de med borderline så ødelagt i sjelen at de ikke burde få barn

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

Oi! Snakk om å skjære alle over en kam! Har du møtt en person med borderline så har du møtt EN, det er jo en diagnose som rammer en del mer enn de som er suicidale og maksimalt ustabile hele tiden. '

AB med borderline samboer her, og jeg vil si at min samboer er en fantastisk pappa, han truer ikke med å begå selvmord, og han søker hjelp for problemene sine og får hjelp. Jeg har også en venninne med borderline som er en herlig dame, en fantastisk mamma til to skjønne døtre som nå er voksne og som begge ser på sin mamma som en nær venninne og fortrolig, og der den ene reiser rundt sammen med sin mamma og holder foredrag om hvordan psykisk sykdom påvirker familien.

Jeg vil absolutt ikke påstå at borderline diskvalifiserer en fra å være en god forelder, men det er en stor belastning å leve med, og det krever god behandling. Mentaliseringsbasert adferdsterapi er en av behandlingsmulighetene som har vist seg å være effektiv. Ta kontakt med fastlegen din og søk hjelp.

Ang kriterier for omsorgssvikt så mente jeg egentlig omsorgssvikt og ikke vannskjøtsel, jeg tror vi er enige. Mitt poeng skulle være at borderline ikke er noe som i utgangspunktet må bety at man ikke er en kvalifisert forelder.

Anonym poster: efbfec345a58bed28e3b043dd43195c9

[AnonymBruker]

Du vet ingenting om den borderlinedamen som krev hovedinnlegget.

Bedre at hun får behandling enn at hun får barn.

Borderline har ikke gode behandlingsprognoser og er kjent for å være vanskelige å behandle.

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

[AnonymBruker]

Du vet ingenting om den borderlinedamen som krev hovedinnlegget.

Bedre at hun får behandling enn at hun får barn.

Borderline har ikke gode behandlingsprognoser og er kjent for å være vanskelige å behandle.

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

Men dette stemmer jo ikke. Uten behandling brenner mange av symptomene ut med alderen, og med behandling er det mange som klarer seg veldig godt før. Man tenker annerledes om personlighetsforstyrrelser i dag enn for få år siden.

Anonym poster: deb3130d9e5962274dcd137664832e9f

[Gjest Silje]

Alle har en fysisk helse og en psykisk helse.

Det er ingen som løper til barnevernet dersom mor blir diagnotisert med depresjon, spiseforstyrrelser, avhengig personlighetsforstyrrelse, borderline personlighetsforstyrrelse osv.

Du skulle bare visst hvor mange med antisosial personlighetsforstyrrelse (psykopati) som oppdrar barn.

Man kontakter derimot barnevernet dersom du behandler barna dine dårlig, og de er utsatt for omsorgssvikt.

Jeg vil derfor råde deg til å søke hjelp slik at du kan få tips og råd om hvordan du skal klare å kontrollere deg med barna til stedet.

Barna blir voksne engang de og, og hvis du har en personlighetsforstyrrelse som går veldig utover dem i negativ forstand, så vil de mest sannsynlig bære nag til deg som voksne. Da er det bedre at du er åpen om det, slik at du kan få hjelp til å opptre mer balansert, f.eks få noen medikamenter som stabiliserer deg i de verste depressive episodene.

Sett barna dine først.

[AnonymBruker]

Men dette stemmer jo ikke. Uten behandling brenner mange av symptomene ut med alderen, og med behandling er det mange som klarer seg veldig godt før. Man tenker annerledes om personlighetsforstyrrelser i dag enn for få år siden.

Anonym poster: deb3130d9e5962274dcd137664832e9f

Nei, mamma blir bare værre og værre. Borderline er en skadet sjel og en skadet personlighet.

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

[Rufsehue]

Du vet ingenting om den borderlinedamen som krev hovedinnlegget.

Bedre at hun får behandling enn at hun får barn.

Borderline har ikke gode behandlingsprognoser og er kjent for å være vanskelige å behandle.

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

Jeg går ut ifra at hun allerede hadde barn, og at det var derfor hun var bekymret for barnevernet?

Endret 20. desember 2012 av Rufsehue

[AnonymBruker]

Nei, mamma blir bare værre og værre. Borderline er en skadet sjel og en skadet personlighet.

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

Vel, da representerer ikke din mor flertallet av de med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline. Ikke hvis man snakker om de klassiske borderlinesymptomene.

Anonym poster: deb3130d9e5962274dcd137664832e9f

[AnonymBruker]

Vel, da representerer ikke din mor flertallet av de med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline. Ikke hvis man snakker om de klassiske borderlinesymptomene.

Anonym poster: deb3130d9e5962274dcd137664832e9f

Hva vet du om det??

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

[Gjest Gjest]

Jeg er ekstremt redd for at jeg har bordeline syndrom. Dersom jeg går til lege/psykolog og blir diagnosert kommer de da til å kontakte bv?

Anonym poster: 0fe173470228ebb70a53a411b95023a3

Nei, psykologer eller leger har ikke lov til det. Samme hva slags diagnose man har, t.o.m. pedofili-diagnose.

De har derimot plikt til å varsle fra dersom det er veldig sannsynlig at man er en fare for andre eller seg selv.

[Gjest Gjest]

Meg anonym her med Borderline mamma.

Vi hadde både klær og mat og ta over hodet, men også en mamma som truet med selvmord. Som vi aldri visste om var glad eller sint. Som aldri tilgav, som ikke satte grenser, som mente alle var mot henne. Det var så mye...

Selv om det ikke vises utenpå så er de med borderline så ødelagt i sjelen at de ikke burde få barn

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

Min mamma truet også oss med selvmord. Og i dag har jeg samme diagnose. Borderline-oppførsel kan i verste fall føre til det samme hos barna.

[AnonymBruker]

Min mamma truet også oss med selvmord. Og i dag har jeg samme diagnose. Borderline-oppførsel kan i verste fall føre til det samme hos barna.

Ikke nødvendigvis at vi ungene har borderline, men vi har lært å takle livet på en borderline-måte. Det kan avlæres. Jeg har jobbet i mange år med det og vet i dag at jeg ikke er borderline. Jeg hadde bare dårlig ballast med meg hjemmefra.

Anonym poster: 71587863a662082efd4d9d1a47e2a2ef

[AnonymBruker]

jeg har borderline og er mamma til en på 5år. Er aleineforsørger og jobber 100% i barnehage. Jeg har dårlige perioder noen ganger, og da får jeg hjelp av en herlig avlastningsfamilie som har vært i livet til min sønn siden han var to mnd gammel.

Som noen skriver over her er at du går til behandling og lærer deg å leve godt med diagnosen. Jeg har valgt å være helt åpen med jobb, barnevern og helsestasjon om hva jeg sliter med. For da vil jeg lettere be om hjelp dersom jeg går inn i en dårlig perioden.

Men det jeg kan si er at jeg og min sønn hadde ikke hatt det gode livet vi har sammen hadde ikke vært for oppfølging av barnevernet og at jeg selv tok kontakt med de for jeg viste at det kunne komme perioder der min sønn trengte andre voksenpersoner i livet hans som han stoler på.

Anonym poster: 86546a2bce673efc2240fab25e8c929c