Søsteren fra helvete..

[AnonymBruker]

Ja, får bare prøve det. Det blir senere, for denne julen her trenger jeg avstand merker jeg.

Foreldrene mine er så klar over hvordan hun er og derfor irriterer det meg enda mer at de ikke gjør noe med det...

Takk for svar...

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

[Gjest Kali]

Høres ut som om hun har en personlighetsforstyrrelse....

[Nerdemamma]

Hun høres ikke mye god ut.

Neste år spleiser du ikke med henne. Du kan jo eventuelt gå sammen med din bror om gaver, men gjør det klart for han at du ikke vil spleise med henne. Når hun ringer og spør hva du har kjøpt og hvor mye hun skal betale deg, så sier du bare at du har ordnet gaver for deg selv i år. Og det blir ikke noe spleising med deg. Så må hun ordne gaver selv.

Ikke dra på ferier med henne, hvis din far eller mor inviterer på en ny familie ferie snakk til de privat og fortell de rett ut at du ikke er villig til å dra på ferie med noen som ødelegger hele opplevelsen for deg. Om du kan inngå en avtale med de andre om å ikke føye dere etter henne, så er det selvfølgelig noe annet. La henne hyle og trampe og smelle med dører så mye hun vil. Si at hvis hun ikke vil bli med til stranda så kan hun finne på noe selv. Dere andre skal til stranda men om hun vil noe annet er det ingen som nekter henne det.

Les opp om hvordan man håndterer barn/ungdom i trassalderen og ta i bruk de metodene når du kommuniserer med henne. Hvis hun reagerer på å bli snakket til som et barn så bare si at hun blir snakket til som en voksen når hun klarer å oppføre seg som en voksen. La henne eksplodere om det skjer, men ikke skjerm henne for sin egen oppførsel.

Jeg mener at man ikke har noen god grunn til å gå rundt og irritere seg og snakke om andre folk man har slike problemer med, når man ikke tar opp de problemene med personen det gjelder. En ting er å be om råd her, men husk at hun ikke kommer til å kunne forandre seg med mindre hun vet hvor alvorlig oppførselen hennes er.

[AnonymBruker]

Søsteren min oppfører seg som en dust mot meg. Lyver mamma rett opp i trynet, kun for å sette seg selv i et bedre lys. Når jeg konfronterte henne med dette, ba hun meg om å slutte å være så barnslig, må visstnok slutte å henge meg opp i småting. Ironisk med tanke på hva hun driver med, og at hun er 30 og jeg er 19.

Anonym poster: 0d3fdf25962b5aaddee80d19a83aba30

[AnonymBruker]

Hvorfor kjøper ikke du og samboeren din sammen? Vi sluttet å spleise sammen med søskene våre da vi hadde vært sammen noen år.

Hun søsteren din høres helt forferdelig ut! Hadde aldri orket å delt rom med henne

Anonym poster: a7a08ea98608d41ca74721e46800abe5

[AnonymBruker]

TS her.. Jeg har kjøpt alle julegavene. Helt selv, uten noe styr. Snakker ikke med henne og har heller ikke tenkt til å gjøre det. Skal jobbe meg gjennom julen og ellers være hos min samboers foreldre slik at jeg slipper å ta stilling til henne.

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

[Nuffen]

Og jeg som alltid har savnet å ha søsken... Heller ingen søsken enn en som henne.

Har hun kjæreste???

[AnonymBruker]

Dette minnet meg veldig om ei venninne jeg pleide å ha.. Jeg orka ikke mer, og skulle jeg satt en diagnose på det: narsissisme. Les deg opp om det og hvordan du skal takle de utfordringene. Evt ta opp dette med foreldrene dine at du syns det er et alvorlig problem. Hun trenger hjelp.

http://snl.no/.sml_artikkel/narsissistisk_personlighetsforstyrrelse

Anonym poster: 38f533133c8a048695cc5f9afd30fa6c

[Arctandria]

Basert på egen erfaring er mitt eneste tips å være på forkant

Spør hun om hjelp til middagsselskap er ditt svar: og det innebærer at jeg skal hjelpe deg eller forventer du da sånn og sånn. Hvis det siste er tilfellet kan jeg bare si at det aksepterer jeg ikke og får du hjelp forventer jeg at du oppfører deg og er taknemmelig for det.

Skal hun ha ditt rom i Jula: Da sier du ifra til henne når du kommer hjem: min mor har fortalt meg at du skal ha mitt rom. Kan du forklare meg årsaken til det? Grunnen bør være god.

Du må sette dine egne grenser. Si ifra om at dette er jeg overhode ikke komfortabel med og jeg føler meg sånn og sånn.

julegaveinnkjøp eller alt av "connections"eller handlinger som setter dere i en situasjon der dere må samarbeide, du må stole på henne osv osv unngår du. Hvis hun oppordrer sier du rett ut at du ble skuffet over henne i slike situasjoner tidligere og vil derfor ikke settes i slike situasjoner igjen.

Forbered. Si ifra på en tydelig men saklig måte og unngå for all del å dra resten av familien inn i dette. Det setter bare alle i en vanskeligere situasjon. Det er ditt liv, dine grenser og du er en voksen person.

[Betelgeuse]

Hun der trenger mange harde lekser for å endre seg. Slike personer er nesten helt umulig å ha med å gjøre.

Jeg har en barndomsvenn som fremdeles er i kamerat-gjengen. Han har alltid vært veldig sta, smålig, egoistisk og null sans for empati. Lugget moren ned i bakken for å få penger av henne allerede når han 10 år, sloss med alle som ikke ga ham det han ville, og forferdelig slitsom å være rundt. Likevel måtte vi holde ut med ham(samme fotball-lag, samme klasse, samme nabolag osv).

I dag har han fremdeles litt vanskelig for det, men han har forandret seg til en person som prøver å ikke være et gjennomført rævhol. Jeg tror grunnen til det, er at vi begynte å mobbe ham litt for det(vi klarte faktisk å få ham stemplet som en stor egoist slik at vi lo av alle smålighetene hans, identiteten hans ble "egoistisk tosk"). Når han følte seg latterliggjort, og det i år etter år, så fikk det ham faktisk til å bli en bedre person tilslutt. Han ble tvunget til å tenke seg om, siden alle hadde samme oppfatning av ham, og ikke var redd for å si det lenger. Han på sin side kunne ikke stoppe å være med folk, slike folk er minst like avhengig av andre mennesker som andre er.

Jeg oppfordrer ingen til mobbing, men enkelte trenger å bli satt hardt mot hardt over lang tid for å faktisk endre seg. Han er takknemlig i dag for at vi aldri ga ham helt opp, men faktisk sto imot ham og fikk ham til å forstå hvor feil oppførselen hans var.

Endret 20. desember 2012 av Betelgeuse

[MilleLille]

En sak har to sider, det KAN ligge noe bak. Sier ikke at det er en unnskyldning, men en forklaring. Hvorfor ikke ta dette opp med henne på en voksen måte, og spørre hvorfor hun oppfører seg som hun gjør?