Søsteren fra helvete..

[AnonymBruker]

Vel, som tittelen sier så har jeg en søster fra helvete. Jeg er tvunget til å ha kontakt med henne pga familien, men nå vurderer jeg å kutte hele familien, for det her gidder jeg faen meg ikke mer.

Hun er så til de grader egoistisk og nedlatende. Bare for å understreke hva slags person hun er så kommer jeg med noen eksempler:

Vi var på ferietur, pappa, min lillebror, søsteren fra helvete og jeg. Hele turen bestemte hun hvilken seng hun skulle ha, hvor hun skulle sitte på flyet, hvor vi skulle gå osv. Hun ble sur og tverr dersom hun ikke fikk viljen sin og gadd da enten ikke å snakke med oss eller smalt og hamret med dørene. Hun ville heller ikke bære sin egen bagasje så den lot hun bare stå for noen andre å bære hver gang. Og ble sur den gangen vår far hadde fått nok og ba henne bære den selv, noe som resulterte i en dag med stillhet i protest.

Hun er alltid nedlatende. Hun kan komme med kommentarer som "du er dum fordi du har lavere utdannelse enn meg", "du kan ikke få barn nå for du har det sånn og sånn økonomisk" (fint at jeg er den eneste i familien som kan spare! Har supre jobbreferanser, jobb, studerer og har 160 000 i bakhånd. Er andre ting enn økonomi som teller. Har ihvertfall en bra personlighet så jeg kan være et forbilde. Noe hun aldri kunne klart å spare fordi hun bruker alt på parfymer og kremer) Etter to dager sammen har alltid samtalen nådd et nivå hvor det er mye konflikter osv og da firer hun av seg skjellsord. Eller slår.

Hun rydder aldri etter seg, gidder ikke lage mat, gidder ikke bidra hjemme og alt ser ut som et helvete etter hun har vært i huset i 2 sekunder. Hun spurte meg en gang om jeg ikke kunne komme litt tidligere da hun skulle ha middagsselskap for å hjelpe til og jeg tenkte (dum som jeg er) at det kunne jeg selvfølgelig. Endte med at jeg sto der alene og måtte lage all maten. Hun tok æren for det og jeg ikke engang et takk. Da jeg fortalte mamma om det sa hun bare "Du må ikke være så dum at du drar til ...... for å hjelpe henne med maten. Da blir du stående med alt selv"

Dumme meg som tror at folk kanskje forandrer seg og modner. Den gang ei.

Men nå, verst av alt. Julegavestress. Vi har spleiset, broren min, søsteren fra helvete og jeg. Det har endt med at jeg hvert år har kjøpt alle gavene til alle og så har jeg fått penger til slutt (gjerne for lite fra søsteren min som antar at jeg ikke kan regne) I år jobber jeg masse og har sagt at jeg ikke kan kjøpe alle gavene og at jeg forventer at alle stiller opp. Noe som resulterte i etter mye om og men at min søster tok to som vi allerede har bestemt gaver til og en siste som ikke er spesielt vanskelig. Så delte hun de siste som er helt umulig å finne gave til til min bror og meg. Jeg sa det som det var at dette var totalt urettferdig og at jeg ikke hadde timesvis å trakke på senteret ettersom jeg jobber hele tiden og på ugunstige tider så rekker ikke innenfor åpningstidene. Da ble hun bare sur og sa jeg kunne handle gavene selv. Akkurat det bestemte jeg meg for å gjøre....

Men nå har jeg jo ikke lyst til å være med henne resten av julen som jeg da må. Vurderer å bare reise min vei.

Noen forslag til hva jeg kan gjøre?

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun egentlig???????????

jeg er sjokkert....

Anonym poster: 1cb663b6610ace7364d52dca208882de

[AnonymBruker]

Hun er 25...

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

[AnonymBruker]

Okay.......... vet ikke helt hva jeg skal si for å være helt ærlig, har hun noen psykiske plager som kan utløse slik oppførsel? Hvordan var oppveksten, osv?

Har hun noen diagnoser?

Eller er hun bare et bortskjemt rævhøl?=( for denne oppførselen er jo helt.. sinnsyk.. Trodde først hun var 13-14 jeg, men så skriver du at hun ser ned på din utdannelse, og at hun holder middagsselskaper, hvor du endte opp med å lage maten, likevel..

Anonym poster: 1cb663b6610ace7364d52dca208882de

[AnonymBruker]

Søsteren min er også en...rompe.

Jeg passer på å ha minst mulig med henne å gjøre.

Anonym poster: 6509400d2bb1b0ea15e1504c3cb78762

[AnonymBruker]

Jeg tror at hun har det, men det kan jeg jo ikke bare si for da klikker det jo helt for henne.. Vi har hatt en ganske normal oppvekst gitt... Kjedelig. Mor og far som tjente greit og tok greit nok vare på oss. Eneste er skilsmisse.. Hun har ingen diagnoser, høy utdannelse, god jobb osv. Men hun mister venner hele tiden og får nye da.. skylder som regel på ting ved dem, men for oss som vet bedre..

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

[Gjest Bud]

Legg ut bilde av henne så gutta her inne er advart..

For ei purke!

[AnonymBruker]

Æsj, kutt henne ut! Har også vokst opp med en søster som slenger dritt hele tida. Og gjør alt hun kan for å trykke andre ned i søla.

Anonym poster: eafc0bd273147408a1c276d60af0e9a1

[Strixvaria]

Høres ut som foreldrene dine ikke har satt grenser for henne i oppveksten. For et ufordragelig meggebeist. Du må da ikke ha kontakt med henne hvis du ikke vil - det er bare å kutte henne ut, det. Du trenger ikke å kutte ut resten av familien pga. henne, men du kan gi opp kontakten med henne, og la henne seile sin egen sjø. Ikke tilby deg noe, ikke inviter eller dra på noe med henne osv. - rett og slett begrens samværet til familiesammenkomster hvor det er naturlig at alle er til stede. Dere trenger jo ikke snakke spesielt mye sammen da heller.

Det er for sent å forsøke å oppdra en 25-åring. Og det er det foreldrene deres som skulle ha gjort tidligere. Du er ansvarlig for din egen lykke og glede, og dersom dette mennesket tilfører deg mer smerte og irritasjon enn de to førstnevnte, så må du selv kutte henne ut. Du trenger ikke å involvere henne i livet ditt, du må ikke høre på noe av det hun sier til deg ("jeg er faktisk ikke interessert i din mening" - det går fint an å si det) eller ha noe forhold til henne om du ikke vil. Du skal ikke måtte føye deg fordi søstera di er bortskjemt og mislykket. Det er ikke likhetstegn mellom høy utdannelse, høy inntekt og lykke - og det er sannsynligvis også derfor hun hakker på deg, fordi hun ser at du mangler disse tingene som hun har sett på som verdifulle uten at hun selv har oppnådd mye på det personlige plan, mens du har et godt liv selv uten den høye utdannelsen og superlønnen. Meggeoppførsel og sjalusi hører ofte sammen - men det unnskylder henne ikke!

[Cupcake92]

Herregud. Det er jo akkurat som å lese om søsteren min.

Har dessverre ingen gode råd. Har ikke peiling på hva jeg skal gjøre selv.

Det er ihvertfall flere av oss.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, ville jeg prata med moren, faren og broren min, og så fått hele familien til å tatt et oppgjør med henne. Hun må få vite fra dere at slik oppførsel ikke er greit, at hun ikke kan behandle deg eller andre i familien slik! Dere må være sammen om det, sånn at det ikke er en av dere som blir syndebukken for henne. Hun trenger en realitycheck fra sine nermeste, om at hun rett og slett blir misslikt pga. sin egoistiske oppførsel.

Anonym poster: 46cf9b6e9e0dc1d8f9eec9f6bee838ab

[frøkna]

Hu høres helt usmakelig ut, men vet ikke om det er nok til å kutte ut heeele familien din..? Du er vel glad i de andre? Hold deg mest mulig unna henne, ikke dra på ferie med henne, eller besøk henne.

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å snakke med min søster fra helvete, men det endte bare med at jeg fikk skylda- igjen.

Hun eier ikke selvinnsikt og om du ikke er enig med henne eller kritiserer henne så er du fienden.

Ingen vits å kaste bort pusten.

Anonym poster: 6509400d2bb1b0ea15e1504c3cb78762

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg har en konservativ kjip familie som er superopptatt av å holde fasaden oppe. Så de velger å bare la alt gå fremfor å si ifra i frykt for sprekker i fasaden.

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

[AnonymBruker]

Vil ikke familien din bli med på det, kan du selv skrive et brev til henne. Jeg vet hvordan det er å diskutere med slike, og du får ikke inn et eneste konstruktivt ord etter de hører hva agendaen er, og de får for seg at du er der for å angripe dem. Derfor vil du nok få sagt mest mulig hvis du skriver et brev. I tillegg får du lest gjennom det du tenker flere ganger, du slipper at irritasjonen tar overhånd og snakker for deg, og at du sier ting i affekt av sinne og irritasjon.

Personlig vet jeg akkurat hva jeg skulle sagt til min søster for å trykke på de rette knappene. Dvs. hva som ville gått inn på henne og fått henne til og tenke, og hva som hadde gjort at hun avfeide det som tull. Hvis du vet om såre punkt, så bruk dem. Det er kanskje ikke så snilt å trykke på såre punkt, men hun har søren meg ikke vært snill med deg heller. I tillegg tenker hun kanskje på hva du sier også, hvis det går inn på henne.

Jeg hadde ikke orket å leve med dette, du har min fulle støtte.

Anonym poster: f472f239a35ff04a51743a5fc61f3853

[AnonymBruker]

jeg har også en sånn søster og hun er 27 år. hun har til og med et barn og alle i familien håpet at hun skulle endre seg etter å ha fått et så stort ansvar, men neida! nesten blitt verre vettu. jeg hadde ikke mye kontakt med henne etter at hun flyttet ut da hun var 17-18 år, men nå har jeg mest kontakt med henne på grunn av sønnen hennes som jeg har en veldig sterk tilknytning til. jeg og familien hjelper henne mye med barnepass (nesten hver helg), men har aldri hørt et takk. og passer vi han en kveld hører vi aldri noe fra henne dagen etter - det er vi som må ta kontakt og spørre om hun ikke snart kommer å hente han? jeg bekymrer meg ofte for dem. hun klarer ikke å lage middag f.eks. og det går jo utover barnet - det blir mye brødskiver osv. hun oppfører seg som en 16åring og er snart 30 år. mamma har mange ganger prøvd å snakke med henne om at hun burde gå til legen og få hjelp (hun har nok noen psykiske problemer), men hun klarer ikke å innse det selv. hun har alltid skilt seg ut fra resten av familien. jeg og den andre søsteren min er verdens beste venner! hun har alltid vært veldig aggressiv og aldri gjort ting på egenhånd. har ingen utdannelse og har ikke fullført vgs engang. hun har store økonomiske problemer og er arbeidsløs. foreldrene mine har hjulpet hun enormt med å kjøpe leilighet osv., men hun viser bare utakknemlighet og sier at "alt er deres skyld". jeg tror ikke hun kommer til å endre seg.

Anonym poster: 5a3a77015042e53a869e68d2fc317689

[Tullepia]

Vel, som tittelen sier så har jeg en søster fra helvete. Jeg er tvunget til å ha kontakt med henne pga familien, men nå vurderer jeg å kutte hele familien, for det her gidder jeg faen meg ikke mer.

Hun er så til de grader egoistisk og nedlatende. Bare for å understreke hva slags person hun er så kommer jeg med noen eksempler:

Vi var på ferietur, pappa, min lillebror, søsteren fra helvete og jeg. Hele turen bestemte hun hvilken seng hun skulle ha, hvor hun skulle sitte på flyet, hvor vi skulle gå osv. Hun ble sur og tverr dersom hun ikke fikk viljen sin og gadd da enten ikke å snakke med oss eller smalt og hamret med dørene. Hun ville heller ikke bære sin egen bagasje så den lot hun bare stå for noen andre å bære hver gang. Og ble sur den gangen vår far hadde fått nok og ba henne bære den selv, noe som resulterte i en dag med stillhet i protest.

Hun er alltid nedlatende. Hun kan komme med kommentarer som "du er dum fordi du har lavere utdannelse enn meg", "du kan ikke få barn nå for du har det sånn og sånn økonomisk" (fint at jeg er den eneste i familien som kan spare! Har supre jobbreferanser, jobb, studerer og har 160 000 i bakhånd. Er andre ting enn økonomi som teller. Har ihvertfall en bra personlighet så jeg kan være et forbilde. Noe hun aldri kunne klart å spare fordi hun bruker alt på parfymer og kremer) Etter to dager sammen har alltid samtalen nådd et nivå hvor det er mye konflikter osv og da firer hun av seg skjellsord. Eller slår.

Hun rydder aldri etter seg, gidder ikke lage mat, gidder ikke bidra hjemme og alt ser ut som et helvete etter hun har vært i huset i 2 sekunder. Hun spurte meg en gang om jeg ikke kunne komme litt tidligere da hun skulle ha middagsselskap for å hjelpe til og jeg tenkte (dum som jeg er) at det kunne jeg selvfølgelig. Endte med at jeg sto der alene og måtte lage all maten. Hun tok æren for det og jeg ikke engang et takk. Da jeg fortalte mamma om det sa hun bare "Du må ikke være så dum at du drar til ...... for å hjelpe henne med maten. Da blir du stående med alt selv"

Dumme meg som tror at folk kanskje forandrer seg og modner. Den gang ei.

Men nå, verst av alt. Julegavestress. Vi har spleiset, broren min, søsteren fra helvete og jeg. Det har endt med at jeg hvert år har kjøpt alle gavene til alle og så har jeg fått penger til slutt (gjerne for lite fra søsteren min som antar at jeg ikke kan regne) I år jobber jeg masse og har sagt at jeg ikke kan kjøpe alle gavene og at jeg forventer at alle stiller opp. Noe som resulterte i etter mye om og men at min søster tok to som vi allerede har bestemt gaver til og en siste som ikke er spesielt vanskelig. Så delte hun de siste som er helt umulig å finne gave til til min bror og meg. Jeg sa det som det var at dette var totalt urettferdig og at jeg ikke hadde timesvis å trakke på senteret ettersom jeg jobber hele tiden og på ugunstige tider så rekker ikke innenfor åpningstidene. Da ble hun bare sur og sa jeg kunne handle gavene selv. Akkurat det bestemte jeg meg for å gjøre....

Men nå har jeg jo ikke lyst til å være med henne resten av julen som jeg da må. Vurderer å bare reise min vei.

Noen forslag til hva jeg kan gjøre?

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

Det virker som om du lar henne krype inn under huden din og tillater deg selv å irritere deg over både de små og de store tingene. Hva så om hun er stille? For en fantastisk stund, ville jeg tenkt! Hva så om hun ikke vil bære bagasjen sin? Da får den stå (om far velger å bære den får være hans valg).

Ikke kutt kontakten med familien på grunn av henne. Da har hun vunnet. I stedet skal du la henne prelle av deg som vannet på den berømte gåsa. Ikke lett, men du må forandre ditt tankesett. La henne seile sin egen sjø. Bidrar hun ikke med gaver, så kan du og din bror ordner ting sammen neste år (og gjerne en stund før julestria) så får hun ordne med egne gaver helt selv.

[AnonymBruker]

Jeg skulle helst bare glemme hele henne og la livet gå videre, men dessverre så er hun overalt. Og vi har så sykt mange familiesammenkomster i julen. Jeg har bestemt meg for å kjøpe gaver, jobbe ferdig og dra til svigers.. Evt. bo et annet sted så lenge. Hun skal liksom bo på mitt rom i julen fordi det har mamma bestemt!!!

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

[AnonymBruker]

Jeg skulle helst bare glemme hele henne og la livet gå videre, men dessverre så er hun overalt. Og vi har så sykt mange familiesammenkomster i julen. Jeg har bestemt meg for å kjøpe gaver, jobbe ferdig og dra til svigers.. Evt. bo et annet sted så lenge. Hun skal liksom bo på mitt rom i julen fordi det har mamma bestemt!!!

Anonym poster: eeed54c32eb40b88c74693ce8c188293

Sett ned foten og si "nei, det skal hun ikke, ellers kommer jeg ikke". Hun styrer jo hele showet.

Om det skal slutte, må man si nei! Sette ned foten!

Anonym poster: 2cdc7fa5f66f835f46ff9fa6ed8f7f3b

[AnonymBruker]

Du må ikke ha noenting med dette neket å gjøre hvis du ikke vil. Vi har rett og slett kuttet helt ut her, og det er ikke noe savn for å si det sånn.

Hvis du har svigerfamilie du kan være sammen med i julen, så hadde jeg dratt dit jeg! Litt synd for foreldrene dine at det kommer en slik "demonstrasjon" midt oppi julen, men samtidig så ser det jo ikke ut som at de blir sittende alene hvis du ikke er der.

Du kan jo så klart ikke droppe ut av alt av familiesammenkomster for evig tid, det vil jo bare gå utover deg, men når du må være i samme rom som henne så overse henne totalt, ikke ens at hun er der engang. Dette fungerer utmerket hos oss, vi later bare som hverandre ikke eksisterer. Alle vet hvordan det ligger ann, og de kjenner jo tross alt dette kvinnemennesket, så stemningen blir ikke ødelagt.

Anonym poster: a4c6c27940c60c537078f747f643546a