Samlivsbrudd

[Gjest Mamma til 3]

Hei. Jeg bare lurte på om noen der ute har erfaringer eller råd å dele med meg...Jeg flytter fra samboeren min etter nyttår en gang, og problemet er at vi har to barn sammen også har jeg en fra før. Gutten min har ikke kontakt med sin biologiske far og kaller samboeren min for pappa og det har han alltid gjort siden vi møttes da han var bare året. Nå mister jo han kontakten med denne "pappaen" også..Hvordan skal jeg forklare sønnen min hvorfor han ikke får dra å besøke han når småsøsknene får det? Han er klar over at han har en annen far, men likevel, han tar jo aldri kontakt med han og bor i tillegg langt unna. Håper på svar...

[Mafalda]

Hvorfor skal ikke gutten din være med??!

Jeg ville tenkt (med mindre det er snakk om et veldig kort forhold, eller barnet er stort og lite interessert i kontakt selv) at det eneste naturlige er å ha samvær med alle tre. Itt'no knussel!

[Britt Banditt]

Vil ikke samboeren din ha kontakt med ditt barn når du flytter da? Utrolig smålig..

[Gjest Mamma til 3]

Hvorfor skal ikke gutten din være med??!

Jeg ville tenkt (med mindre det er snakk om et veldig kort forhold, eller barnet er stort og lite interessert i kontakt selv) at det eneste naturlige er å ha samvær med alle tre. Itt'no knussel!

Vi har vært sammen i seks år. Han har to barn fra før og to med meg, så han sier det blir for mye..Og jeg skjønner jo det. Men sønnen min kommer til å bli knust, han betyr veldig mye for han..

[Gjest navnelapp]

Kor gamal er sonen din? Går det an å planlegge nokre treff for berre dei to nokre gongar i året? Kan dei gå på kino eller finne på noko anna saman slik at det ikkje blir eit brot? Har du forklart til eks-sambuaren kva dette betyr for guten?

[Mafalda]

Vi har vært sammen i seks år. Han har to barn fra før og to med meg, så han sier det blir for mye..Og jeg skjønner jo det. Men sønnen min kommer til å bli knust, han betyr veldig mye for han..

Og jeg skjønner godt at det blir mye for eks-mannen din, men jeg begriper likevel ikke at han kommer til den beslutningen. Når man har vært en viktig del av et barns liv i seks år, fra gutten var baby, så går det etter mitt syn ikke an å bare forsvinne ut av det- selv om det blir mye å gjøre.

Skjønner at det ikke er det du spurte om, og jeg beklager at jeg ikke har noen gode tips om hvordan du kan snakke med gutten din om dette. Men jeg ble rett og slett litt sjokkert over at det går an å gjøre dette, uansett hvor sliten man er og hvor mye ansvar man har...

Håper noen kan hjelpe deg!

[Gjest Mamma til 3]

Kor gamal er sonen din? Går det an å planlegge nokre treff for berre dei to nokre gongar i året? Kan dei gå på kino eller finne på noko anna saman slik at det ikkje blir eit brot? Har du forklart til eks-sambuaren kva dette betyr for guten?

Han er 7 år. Jeg har prøvd å forklare det, men ikke på den måten du sier, kan jo prøve det også..

[Gjest Gjest]

Og jeg skjønner godt at det blir mye for eks-mannen din, men jeg begriper likevel ikke at han kommer til den beslutningen. Når man har vært en viktig del av et barns liv i seks år, fra gutten var baby, så går det etter mitt syn ikke an å bare forsvinne ut av det- selv om det blir mye å gjøre.

Skjønner at det ikke er det du spurte om, og jeg beklager at jeg ikke har noen gode tips om hvordan du kan snakke med gutten din om dette. Men jeg ble rett og slett litt sjokkert over at det går an å gjøre dette, uansett hvor sliten man er og hvor mye ansvar man har...

Håper noen kan hjelpe deg!

En far har kun ansvar for sine egne barn uansett hva noen mener.

En kan ikke pålegge denne mannen å ta se av stesønnen.

Dette er noe far og mor til barnet må ta på seg.

Har har mor gått inn i et forhold som hun nå skal avslutte. Dette var ikke så lurt pga.tidligere barn viser det seg nå.

[AnonymBruker]

Hvis han har latt barnet kalle han "pappa" så får han oppføre seg som en pappa også!

Anonym poster: cc99ac92ae472c58a303fb49222e8ac1

[Gjest Gjest]

Huff. Dette er ille av din eks. Dessverre er tapsopplevelser en del av livet, og barn er dessverre også nødt til å takle skuffelser som dette. Det er ingen grunn til at det skal gå noe dårligere med sønnen din av den grunn, vis ham at man går videre, og har det bra, selv om bånd må brytes av og til i livet. En tøff erfaring blir det, men det kan være godt å ha med seg noen sånne, faktisk.

Jeg mistet pappaen min som 10-åring og datteren min mistet pappaen sin som 7-åring, så jeg vet dessverre litt om tidlige tapsopplevelser, både etter død og det "å bli valgt bort". Det viktigste du gjør er å være der for sønnen din og sørge for et tett og åpent bånd mellom dere så han kan komme til deg med følelsene sine. Vær troverdig og ærlig og si at også voksne mennesker gjør feil og at det ikke er hans feil.

[Gjest Mamma til 3]

En far har kun ansvar for sine egne barn uansett hva noen mener.

En kan ikke pålegge denne mannen å ta se av stesønnen.

Dette er noe far og mor til barnet må ta på seg.

Har har mor gått inn i et forhold som hun nå skal avslutte. Dette var ikke så lurt pga.tidligere barn viser det seg nå.

Så da skal man bare leve alene til barna blir voksne da mener du??

[Gjest Gjest]

Så da skal man bare leve alene til barna blir voksne da mener du??

Slik er livet at noen valg en gjør må en ta med seg resten av livet. Når du har valgt dette så må du vurdere om det er barnas beste at de har bodd hos sin far. Jeg sier ikke det er bedre. Det er ditt valg. En hører damer sier mannen må stå for et ufrivillig farskap . Her må mor stå for et frivillig morskap. Et frivillig liv alene om det et barnets beste. Hun har selv valgt føde barnet. Mannen må forsørge sine barn. Ikke andre menns barn. En lov om dette er vel det neste som kommer i dumskapenstegn gjennom vårt feministiske styresett i dette landet. Dette for at det gavner kvinnen slik hun kan få en mann til med å betale for unger hun fikk så veldig lyst på. Er det virkelig noen som har trodd en stefar har ansvar for stebarn her?

[Mafalda]

En far har kun ansvar for sine egne barn uansett hva noen mener.

En kan ikke pålegge denne mannen å ta se av stesønnen.

Dette er noe far og mor til barnet må ta på seg.

Har har mor gått inn i et forhold som hun nå skal avslutte. Dette var ikke så lurt pga.tidligere barn viser det seg nå.

Jeg er enig i det uthevede, mannen har selvsagt ikke noe juridisk ansvar. Han er i sin fulle rett til å aldri se barnet igjen noen sinne hvis det er det han ønsker.

Men bortsett fra det er jeg uenig med deg, for i mitt hode er det slik at dersom jeg involverer meg seriøst og over lang tid med en partner med barn, så opparbeider jeg meg etterhvert et selvstendig ansvar for barnet. Om ikke juridisk, så i alle fall moralsk. Og høyst sannsynligvis også følelsesmessig. Jeg vet om flere steforeldre som har fortsatt å ta ansvar og ha utbredt kontakt, enten etter brudd eller etter dødsfall, så det er ikke voldsomt uvanlig. Så er det også en del som ikke har det, av årsaker de vet best.

Det er min personlige mening, du har din, og så får andre ha sin- og TS' historie viser kanskje at det er greit å ta opp dette som et tema på forhånd. Nettopp fordi folk ser forskjellig på det, og det ikke finnes noen fasit.

[Gjest Mamma til 3]

"Når du har valgt dette så må du vurdere om det er barnas beste at de har bodd hos sin far."

Hvorfor sier du dette..?

[AnonymBruker]

Hva med å jobbe FOR forholdet?? Og bo der sammen til etter jul?? Hvorfor det???

Lukter naving lang vei...

Anonym poster: 3d7bcff8656a1280596785bcab665dd6

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i det uthevede, mannen har selvsagt ikke noe juridisk ansvar. Han er i sin fulle rett til å aldri se barnet igjen noen sinne hvis det er det han ønsker.

Men bortsett fra det er jeg uenig med deg, for i mitt hode er det slik at dersom jeg involverer meg seriøst og over lang tid med en partner med barn, så opparbeider jeg meg etterhvert et selvstendig ansvar for barnet. Om ikke juridisk, så i alle fall moralsk. Og høyst sannsynligvis også følelsesmessig. Jeg vet om flere steforeldre som har fortsatt å ta ansvar og ha utbredt kontakt, enten etter brudd eller etter dødsfall, så det er ikke voldsomt uvanlig. Så er det også en del som ikke har det, av årsaker de vet best.

Det er min personlige mening, du har din, og så får andre ha sin- og TS' historie viser kanskje at det er greit å ta opp dette som et tema på forhånd. Nettopp fordi folk ser forskjellig på det, og det ikke finnes noen fasit.

Når du har sagt dette vet jeg om flere mødre som har nektet stefar kontakt nettopp pga.sine kvinnlige hevne metoder. De må bare gi seg her selv om de har oppsrbeidet følelser for stebarn. Dette vet mor og utnytter barn og x.mann

[Gjest Gjest]

"Når du har valgt dette så må du vurdere om det er barnas beste at de har bodd hos sin far."

Hvorfor sier du dette..?

Nå tok du det ut av sin sammheng. Men om du setter det inn i innlegget er det ment som om det er mulig får er bedre enn mor på området slik barna får mer stabile forhold og færre partnere å forholde seg til

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i det uthevede, mannen har selvsagt ikke noe juridisk ansvar. Han er i sin fulle rett til å aldri se barnet igjen noen sinne hvis det er det han ønsker.

Men bortsett fra det er jeg uenig med deg, for i mitt hode er det slik at dersom jeg involverer meg seriøst og over lang tid med en partner med barn, så opparbeider jeg meg etterhvert et selvstendig ansvar for barnet. Om ikke juridisk, så i alle fall moralsk. Og høyst sannsynligvis også følelsesmessig. Jeg vet om flere steforeldre som har fortsatt å ta ansvar og ha utbredt kontakt, enten etter brudd eller etter dødsfall, så det er ikke voldsomt uvanlig. Så er det også en del som ikke har det, av årsaker de vet best.

Det er min personlige mening, du har din, og så får andre ha sin- og TS' historie viser kanskje at det er greit å ta opp dette som et tema på forhånd. Nettopp fordi folk ser forskjellig på det, og det ikke finnes noen fasit.

Smiler litt her nå. Moralsk,jaha da burde de ikke få barn sammen uten at deres forhold varer livet ut. Det er det moralske aspektet i dette. Resten er hva en ønsker og hva den andre part vil avtale. I tillegg er det jussen som avgjør. Det å begynne snakke moral og etikk vel samlivsbrudd er ett ikke tema for da gjelder lover,forskrifter igjen andre regler. Det er de som prøver seg med en deal der også stebarn skal være med på lasset. Dette i vært fall umoralsk å gjøre. Hva sier får til stebarn? Ja har får til dette barnet foreldreansvar har han faktisk noe å si her. Har far til stebarn ikke foreldreansvar har han ikke noe å si. Så nekter far til stebarn bør hun se for seg en rettsak. Han betaler muligens barnebidrag for at barnet skal være hos mor og IKKE hos stefar . Ser dere alt dette drar med seg? Menn bør tenke med begge hoder men damer må jammen tenke ned DET ENE HODET. Det er ikke lett Ts.når DU har rotet det til for ditt ene barn. Ikke skyld på andre. Du må i hvertfall ha tillatelse fra barnets får før du sender det til stefar helt uavhengig av hva stefar ønsker. Du ligger som du skrever. Lykke til med dine valg.

[Gjest Memories]

Nå tok du det ut av sin sammheng. Men om du setter det inn i innlegget er det ment som om det er mulig får er bedre enn mor på området slik barna får mer stabile forhold og færre partnere å forholde seg til

Færre partnere å forholde seg til? I dette tilfellet har det vært snakk om en partner, og det er ikke spesielt mye. Forholdet varte tross alt i seks år, og da vil jeg påstå at barnet har hatt det ganske så stabilt.

[Gjest Gjest]

Færre partnere å forholde seg til? I dette tilfellet har det vært snakk om en partner, og det er ikke spesielt mye. Forholdet varte tross alt i seks år, og da vil jeg påstå at barnet har hatt det ganske så stabilt.

Har VÆRT STABILT. Hva blir det nå? Ikke så stabilt og vondt å bli satt tilsidesatt. Det burde mor tenkt på før hun stiftet familie på nytt. Da denne nå oppløses. Tenk lenger enn nesetippen jenter. Dere sier mannen tenker med pikken men damer tenker jammen ikke med hodet her. Ikke kom å si dette som skjer er barnets beste. Mor som har bosted på dette barnet har ansvar når barnet bør henne. Hun har tydligvis tatt noen feil valg i livet. Jeg kan ikke gi henne noe empati for det likeledes de fleste kvinner ikke gir menn som er pålurt farskap . Her har mor hatt god tid til å tenke seg om før hun valgte og ikke bare noen senere minutter ei natt. Mors valg har nå innvirket slik at det ikke er barnets beste. Har hun da oppfylt sin rolle jf.barnelova? Jeg kan ikke se det. Hva bør skje het i dette tilfellet?