Barnehagetanker. Flere?

[Gjest Camilla]

Åååh som jeg klør meg i huet dag inn og dag ut.

Jada, det er en stund til poden begynner i barnehage (august 2013), men likevel kverner dette i huet mitt.

Vil jeg velge en god barnehage? Jeg vet hvilken jeg selv vil ha og IKKE vil ha.

Ikke i noe familiebarnehage, gode ansatte, ansatte som hører meg/far og barnet ikke minst, følger barnets behov, at de er ute og flinke til å passe på at de minste er inne når gradestokken viser det, flinke til å bytte bleier, får nok mat, at barnet mitt blir sett, blir fulgt opp ved evnt behov. ja, man har vel mange tanker.

Jeg kjenner jeg GRUER meg til å skulle sende min sønn avgårde til barnehagen.

Vil de ta seg godt av han? Vil de like han, eller blir han en slik unge at de syns det er stress?

Jobber selv i barnehage og er stolt over arbeidsplassen min, vi får mye skryt og det er alltid ventelister i barenhagen.

Jeg har vudert å putte han i barnehagen jeg jobber.

Men samtidig tenker jeg; kommer jeg til å takle å se andre "kjefte" på mitt barn?

Eller se på at han er på en avdeling og gjerne vil til mamman sin også får han ikke komme over akkurat da.

nei !

Jeg syntes faktisk dette er forferdelig, mitt første barn, og jeg er så FRYKTELIG glad i han.

Pappaen har lagt barnehagevalget over til meg, fordi jeg vet best.

men jeg vet ikke jeg.

Er jeg en gal mamma? Noen andre som har hatt samme tanker?

[AnonymBruker]

Er jeg en gal mamma? Noen andre som har hatt samme tanker?

Helt ærlig: ikke så overveldende, nei. Det virker som du tar litt av både i kravspesifikasjoner og bekymringer. For all del, det er viktig at barna har det bra i barnehagen, men du virker nesten litt småhysterisk... Ikke vondt ment!

Nå er det, som du sier, lenge til han skal begynne. Det betyr kanskje at han er ganske liten ennå? Dine følelser kan også forandre seg ganske mye på den tiden som er igjen... jeg ble helt på gråten over å vite at min lille baby skulle i barnehagen, men da hun nærmet seg året kjente jeg at det egentlig var helt greit

Anonym poster: 5d2cf86b904e2ebf613659143cb42f52

[Gjest Camilla]

hehehe. ja jeg er nok overhysterisk, jeg er fullt klar over det..

Håper bare jeg ikke er alene

Hjelper vel kanskje litt med at man skal ha tilvenning.

[Gjest Camilla]

ja okei, han er jo 1,5 når han begynner.. men likevel.. lille gutten til mamma

[AnonymBruker]

men likevel.. lille gutten til mamma

Jo jo, og jeg skjønner følelsen! Men nettopp derfor er det faktisk greit at de kommer seg ut og får litt andre impulser- tenker jeg. Jeg er selv en skikkelig hønemor og kan tendere til å være litt overbeskyttende og rask til å innfri forventninger og krav. Og jeg tror nok at mine barn har hatt godt av å komme seg litt ut blant andre folk. Og også å få omsorg fra flere, og lære seg å fungere i grupper. Det er- faktisk- ikke bare vi mødre som kan gjøre en grei jobb med barna våre.

Dette går helt fint! Og som sagt tror jeg det blir lettere for deg når det nærmer seg.

Og når du tenker etter ser du vel hver eneste dag at barn overlever helt fint å være i barnehagen?

Anonym poster: 5d2cf86b904e2ebf613659143cb42f52

[AnonymBruker]

Jobber i bhg. Vi på min avdeling har 2 åringene og vi får masse skryt og foreldrene er kjempe fornøyd. Men på naboavdelingen der 3 åringen er er det mye kaos og uro. Og foreldre er ikke fult så fornøyd der inne. Så det kan variere fra år til år. Vi er mye ute i vår barnehage, men vi har og mye tid til kos. Barna lærer å ta godt vare på hverandre. Vi er tre vosne som er rolige og en som er dynamitt. Barna storkoser seg, og vil ikke gå hjem når foreldrene kommer og henter de. Tre åringen var inne hos meg i fjor, og vi hadde en flott gjeng. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men nye barn og større barnegruppe er nok en grunn. Er innom og hilser på og hjelper til dersom våres barn sover. Koselig å få klemmer av mange barn.

Anonym poster: 645daa4277f94928a42e1195482d6cf6

[charactouy]

Nei, du er ikke gal. Jeg følte det på samme måte på denne tiden i fjor, da barnet mitt var 7-8mnd. Og hadde nerver i helspenn når vi nærmet oss tilvenning. Hadde hørt ett og annet om bhg her som ikke var heeeeelt på topp i tillegg... Men når tilvenningen var vel overstått og barnet stormet inn i bhg hver dag og tydelig viste at det trivdes, så gikk det helt greit. Jovisst skulle jeg gjerne hatt mer tid med barnet, men når ting er som de er, så er jeg godt fornøyd med at barnet er glad for å komme i bhg og også glad for å bli hentet om ettermiddagen.

[Gjest Gjest]

Helt ærlig: ikke så overveldende, nei. Det virker som du tar litt av både i kravspesifikasjoner og bekymringer. For all del, det er viktig at barna har det bra i barnehagen, men du virker nesten litt småhysterisk... Ikke vondt ment!

Nå er det, som du sier, lenge til han skal begynne. Det betyr kanskje at han er ganske liten ennå? Dine følelser kan også forandre seg ganske mye på den tiden som er igjen... jeg ble helt på gråten over å vite at min lille baby skulle i barnehagen, men da hun nærmet seg året kjente jeg at det egentlig var helt greit

Anonym poster: 5d2cf86b904e2ebf613659143cb42f52

Hysterisk ja Jeg valgte den bhg som var nærmest og mest praktisk å gå i. Hadde nok merket fort om barnet mitt ikke trivdest eller om de ansatte ikke var gode nok. De fleste er gode nok. Ok, det vil kansje være en og annen som er umoden og velger ut barn de ikke liker, men tror ikke det er en veldig merkbar prøblematikk.

[fruBeist]

Jeg synes ikke at du skal godta at pappa har meldt seg ut av valget av barnehage. Hva annet vil han melde seg ut av?

[Chloe-]

Jeg synes ikke at du skal godta at pappa har meldt seg ut av valget av barnehage. Hva annet vil han melde seg ut av?

Akkurat det syns jeg er heeelt greit! Jeg lar mannen min ta seg av bilkjøp f.eks. I noen situasjoner bør man faktisk la den med mest kunnskap om temaet få råde.

[fruBeist]

Akkurat det syns jeg er heeelt greit! Jeg lar mannen min ta seg av bilkjøp f.eks. I noen situasjoner bør man faktisk la den med mest kunnskap om temaet få råde.

Nå synes jeg at det er en viss forskjell på en bil og et barn jeg da. Skal han få lov til å melde seg ut av det meste som har med barnet og oppdragelsen å gjøre?

[captiva]

Jeg tror du er mer kritisk og redd fordi du selv jobber i bhg og vet hvordan det er,og kanskje har høyere krav til bhg enn andre. Jeg har selv vært der og valgte å søke jenta mi inn i den bhg jeg jobber. Der kjenner jeg og stoler 100% på de som er sammen med henne hver dag.

[Chloe-]

Nå synes jeg at det er en viss forskjell på en bil og et barn jeg da. Skal han få lov til å melde seg ut av det meste som har med barnet og oppdragelsen å gjøre?

Eh. Det er snakk om barnEHAGEVALG. Ikke barnet i sin helhet. Nei, jeg tror ikke han kommer til å melde seg ut av oppdragelsen bare fordi han lar den med ekspertise bestemme barnehage!

[AnonymBruker]

Eh. Det er snakk om barnEHAGEVALG. Ikke barnet i sin helhet. Nei, jeg tror ikke han kommer til å melde seg ut av oppdragelsen bare fordi han lar den med ekspertise bestemme barnehage!

Jeg er uenig og synes faktisk at far bør og skal være med på slike avgjørelser selv om mor mener hun er eksperten (og det gjelder vel neppe kun barnehagevalg, men alt angående barn. Hun jobber jo i barnehagen, må vite...). Jeg tror far overlater det til mor for å unngå konflikt siden mor tydligvis er av den hysteriske typen og sannsynligvis lager kjemperabalder om far synes at beliggenhet er en viktig faktor ved valg av barnehage.... Ts er ikke mer en objektiv part når det kommer til eget barn (eller egen arbeidsplass for den del) enn andre foreldre.

Anonym poster: 7c654de0270c3a8b29edf5181407a81a

[Stinelin]

Jeg har det på samme måte TS, bortsett fra at vi ikke har mange barnehager å velge mellom, så den saken er grei. Synes det er altfor tidlig at han skal i barnehagen når han er 15mnd, og liker ikke at jeg skal begynne å jobbe tidligere enn planlagt, men slik er det.

Tenker mye på hvordan han vil få det der, og har selvfølgelig dårlig samvittighet (som jeg har for det meste).

[Fen]

Er jeg en gal mamma? Noen andre som har hatt samme tanker?

Jeg svarer gjerne på spørsmålet ditt: Ja, jeg synes du er gal mamma... Selvfølgelig skal du kreve at gutten din får nok mat, at han blir bytta på, at han blir sett og fulgt opp og alt det andre du sier. Det er en selvfølge at dette blir gjort, ikke noe du trenger å bekymre deg over. Synes generelt du bekymrer deg for mye, pass deg så du ikke blir en hysterisk mamma som kun ser sitt eget barn. Har du barnet ditt i samme barnehage, kan han ikke besøke deg i hytt og pine og du må bare godta at andre snakker til han. That's life!!

Synes mange småbarnsmødre nå til dags er så hysteriske og overbeskyttende, du må la gutten din få en sjanse til å klare seg ute i verden på egen hånd også. Jeg gir ikke blanke i mine egne barn og lar de ikke gjøre hva som helst, men de må også få møte verden slik den faktisk er uten at jeg skal våke over dem til en hver tid.

Det finnes jo selvfølgelig dårlige barnehager også, så her er det viktig å velge den som gir dere et godt inntrykk. Det er alfa og omega å besøke barnehagene dere søker i på forhånd, da får dere inntrykk av hvilken barnehage som tilbyr det dere ønsker og hvor personalet virker å være kompetente. Ikke vær overbeskyttende og hysterisk ovenfor personalet når gutten din begynner i barnehagen, du kommer til å bli en mamma det snakkes om...

Med tanke på den innsikten du burde ha (men som tydeligvis er manglende) synes jeg du virker en smule gal, ja. Du bør jo vite masse om dette her selv, du som jobber i barnehage. F.eks at barnehagepersonalet også er mennesker med to bein, to hender og to øyne. Får litt inntrykk av at det bare eksisterer ett barn i din verden; ditt eget! Vi er jo alle FRYKTELIG glade i barna våre, men de fleste har likevel beina godt plassert på jorda og med god innsikt i den virkelige verden.

[AnonymBruker]

Var jeg deg ville jeg ALDRI hatt han i din barnehage. Min stesønn går i bhg der moren jobber og det er et styr og mas uten like... Han vil alltid til mamma, mamma skal kle på mamma skal ditt og mamma skal datt. Det er vanskelig for han og skjønne forskjellen på mamma og barnehagetante. Mamma er i nærheten det er det han skjønner, men ikke hvorfor mamma ikke kan være med han.

Det blir derfor en mengde konflikter og mye unødvendig stress der for ungen synes jeg.

Synes nesten det skulle være en lov mot å ha barna i egen barnehage samme som med lærere, men det er det jo ikke.

Ellers tror jeg alle mammaer gruer seg litt for å sende ungen i bhg, men man kan ikke bli hysterisk. Det er mange barn i en bhg, ikke kun ens eget barn.

Anonym poster: 730760e8766f091d2964201d3a7d75f4

[Gjest Camilla]

Jeg synes ikke at du skal godta at pappa har meldt seg ut av valget av barnehage. Hva annet vil han melde seg ut av?

Han har kommet med forslag, jeg er ikke redd for at han skal melde seg ut av noe annet.

Han er veldig flink pappa.

Så den pekefingeren kan du ta en annen vei

[Chloe-]

Jeg er uenig og synes faktisk at far bør og skal være med på slike avgjørelser selv om mor mener hun er eksperten (og det gjelder vel neppe kun barnehagevalg, men alt angående barn. Hun jobber jo i barnehagen, må vite...). Jeg tror far overlater det til mor for å unngå konflikt siden mor tydligvis er av den hysteriske typen og sannsynligvis lager kjemperabalder om far synes at beliggenhet er en viktig faktor ved valg av barnehage.... Ts er ikke mer en objektiv part når det kommer til eget barn (eller egen arbeidsplass for den del) enn andre foreldre.

Anonym poster: 7c654de0270c3a8b29edf5181407a81a

Hvorfor drar du den så langt at du påstår mor er selvutnevnt ekspert på alt angående barn?! Såvidt jeg vet handler denne tråden foreløpig kun om barnehagesituasjon, noe TS har førstehåndskjennskap til.

[Gjest Camilla]

Takk for mange svar!

Jeg tror nok at jeg er litt ekstra hysterisk pga opplevelser fra min egen oppvekst.

Tror nok jeg vil ta det litt bedre når den tid kommer, som sagt, da er han jo 1,5 år.

Han blir nok mest sannsynligvis ikke gående i den BHG jeg jobber i.

Er sikkert litt ekstra kritisk fordi jeg har sett hva andre barnehager har/gjør/situasjoner.

Det løser seg nok. Var vel egentlig bare ute etter å høre om jeg var den eneste gale mammaen