Mamma har fått kreft!

[Frk.Marihøne]

Nettopp fått vite at mamma har fått kreft i lungen, og får ikke vite om det har spredd seg for i neste uke, og hun bor langt nord på og jeg sør på... Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette..

Noen som har opplevd det samme?

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det samme selv, men venninnen min bor på andre kanten av landet som sin mor med kreft. De løser hvertfall noe av det med å snakke sammen på facetime hver dag. Da føles det ikke som de er så langt fra hverandre. De kan se hverandre hver eneste dag.

Anonym poster: d20902bb1881dd26f6f4864aa8a0275e

[AnonymBruker]

Moren min fikk nylig vite at hun har lungekreft. Vi bor nært hverandre heldigvis og er mye sammen.

Vil hun ha deg hos seg nå, vil du reise til henne? Lungekreft er en alvorlig diagnose, det er godt å være nært hverandre...

Anonym poster: 2fe40cdefc5b4287482a0cad9a1cf20c

[Gull86]

Hei Hgirl!

Først og fremst, så ufattelig kjipt.

Pappan min fikk kreft for snart 5 år siden - rett rundt den tiden jeg flyttet hjemmen ifra. Bodde ikke så langt unna som deg, men hadde ikke mulighet til å se han hver dag. Det var en fryktelig vanskelig tid, men jeg passet på å reise hjem så ofte som mulig (hadde heldigivs en arbeidsgiver som var forståelsesfull) og prate i telefon med han (facetime var ikke mulig for oss da) så og si hver dag, bare for å oppdatere han om meg og høre hvordan han hadde. Uansett, mitt beste råd er å prate, være sammen og ikke ha noe usagt om det verst tenkelig skulle skje. Pappa døde 15 mnd etter diagnosen, litt av egen vilje fordi han kunne ikke bli frisk og for han var ikke det noe liv verdt å leve, og jeg respektere han 100% for valget.

Merker at det er vanskelig å skrive det, og at jeg ikke hadde så mye bra å komme med som jeg trodde da jeg startet. Men hver sammen og ta vare på hverandre er vel mitt beste tips - jeg angrer ikke en eneste en av mine hjemturer! Lykke til

[Frk.Marihøne]

Hun ville være alene denne helgen og tenke, hun har ikke sakt i fra at hun vil ha meg der, eneste hun har sakt at hun har dårlig samvittighet for å øddelege julen for oss....

[Frk.Marihøne]

Hei Hgirl!

Først og fremst, så ufattelig kjipt.

Pappan min fikk kreft for snart 5 år siden - rett rundt den tiden jeg flyttet hjemmen ifra. Bodde ikke så langt unna som deg, men hadde ikke mulighet til å se han hver dag. Det var en fryktelig vanskelig tid, men jeg passet på å reise hjem så ofte som mulig (hadde heldigivs en arbeidsgiver som var forståelsesfull) og prate i telefon med han (facetime var ikke mulig for oss da) så og si hver dag, bare for å oppdatere han om meg og høre hvordan han hadde. Uansett, mitt beste råd er å prate, være sammen og ikke ha noe usagt om det verst tenkelig skulle skje. Pappa døde 15 mnd etter diagnosen, litt av egen vilje fordi han kunne ikke bli frisk og for han var ikke det noe liv verdt å leve, og jeg respektere han 100% for valget.

Merker at det er vanskelig å skrive det, og at jeg ikke hadde så mye bra å komme med som jeg trodde da jeg startet. Men hver sammen og ta vare på hverandre er vel mitt beste tips - jeg angrer ikke en eneste en av mine hjemturer! Lykke til

takk for at du delte dette Trist og miste familie....

[Rskre]

takk for at du delte dette Trist og miste familie....

Her kan lesa deg litt opp på sjukdomen:

http://oncolex.no/Lunge

Diverre er det vanlegvis dårleg prognose for akkurat lungecancer, så eg tykkjer det er viktig at du er der for mor di no framover.

Endret 15. desember 2012 av Rskre

[Frk.Marihøne]

Skal være der for henne nå, skal bestille en enveisbillett hjem etter nyttår

[AnonymBruker]

Hun ville være alene denne helgen og tenke, hun har ikke sakt i fra at hun vil ha meg der, eneste hun har sakt at hun har dårlig samvittighet for å øddelege julen for oss....

Håper dere lar henne vite at det ikke er hennes feil at hun er syk. Jeg ville absolutt reist til henne fort som mulig, og fått til en så fin jul som mulig med henne!

Anonym poster: 575661914e581f1d19f6f31f9e6bebed

[Frk.Marihøne]

Selvfølgelig er det jo ikke hennes feil... Håper bare at resten av familien min stiller opp for henne, for det ser ikke ut som at de vil...

[AnonymBruker]

Håper bare at resten av familien min stiller opp for henne, for det ser ikke ut som at de vil...

Kanskje ikke alle skjønner alvoret. At lungekreft er så ille som det er, er overraskende få klar over.

Du selv da?

Hvis moren din bor alene burde noen reise til henne snart..

Anonym poster: 575661914e581f1d19f6f31f9e6bebed

[Frk.Marihøne]

Kanskje ikke alle skjønner alvoret. At lungekreft er så ille som det er, er overraskende få klar over.

Du selv da?

Hvis moren din bor alene burde noen reise til henne snart..

Anonym poster: 575661914e581f1d19f6f31f9e6bebed

Jeg vet ikke så mye om lungekreft og har ikke fått vite så mye fra mamma, bare at det er i den ene lungen og hun får vite til uken om det har spredd seg, og jeg ska reise opp til henne. Men jeg skjønner at dette er veldig alvorlig!

[Jojokoko]

Jeg kan ikke så mye om lungekreft, men kreftsykdommen i seg selv er alvorlig. Har mistet mange i familien pågrunn av den sykdommen.

Men på den annen side så har jeg også en onkel som har bekjempet kreften. Legene i dag har blitt dyktige til å behandle den. Medisiner gjør en god arbeid og oppdager de det fort er det sterke muligheter for at hun overlever og overvinner den.

Det viktigste av alt er å ha tro og selvfølgelig være sammen med henne.

Jeg vet at du kommer til å være der for henne og gjøre henne sterk.

[østlandsjenta]

Hei!

Jeg har mistet faren min av kreft. Han fikk diagnosen fire måneder før han døde. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å være så mye sammen med moren din som mulig.

Ikke for å ta sorgene på forskudd, men jeg og min bror har hatt stor glede av bilder og filmer av faren vår, til tross for at han var syk.

Vi var alle innstilte på at det var helt lov å le og gråte til en hver tid. Bruk tiden godt, og husk; det finnes ikke flere begrensninger for hva man kan finne på ennå så syk man kan være. Vi hadde mange fine stunder mens pappa var syk. Mange vonde også, men vi tok vare på de gode stundene.

Tenker på deg og dine.

[Gjest lisha]

Mamma fikk kreft i eggestokkene ifjor. Det var fælt når hun fikk den beskjeden, og man blir livredd. Mamma ble raskt operert, blindtarm, begge eggestokkene + store cyster festet til dem, livmor og livmorhals ble fjernet. Helt forferdelig å se noen så nære være så redde!

Nå går jeg selv og venter på mine cyt svar, og er livredd. Jeg fikk påvist celleforandringer på samme tid dette ble oppdaget hos mamma, og har nå endelig hatt gynekologisk kontroll og nye prøver - venter bare på svar om de har normalisert seg, eller om jeg må igjennom det samme!

Ta vare på de gode tidene med mammaen din, vær der for henne Tenker på dere.

[Gjest Snerk]

Moren min fikk kreft da jeg var 12 år. Mitt eneste råd er å tilbringe så mye tid med henne som mulig, da kommer du ikke til å klandre deg selv hvis det går galt. Ha så mye kontakt med henne som mulig, vis henne kjærlighet. Du får lov til å gråte, men du får også lov til å være glad til tross for det som har skjedd. Det er en lang og vond prosess, men ikke mist troen. Legene i dag er dyktige.

Jeg tenker på deg.

[Soontobe]

Man kan bli frisk, og man kan dø. Men jeg tipper at moren din ikke vil du skal fokusere på det siste. Jeg har mistet min i kreft. Det gikk fort, og jeg visste ikke hvor alvorlig det var. Jeg er glad at det ikke overskygget livet vårt, før vi innså at håpet var ute. Det var en veldig aggressiv form, en sjeldent aggresiv form. Som bare spiste henne opp innvendig. Dette var ikke i lungene.

Men jeg kan trøste deg med at en av mine besteforeldre, har blitt helt frisk for lungekreft for mange mange år siden.

Mor ble sendt hjem da hun ikke lenger responderte på medisiner. Hun la planer for fremtiden så lenge hun hadde håp, og det gjorde vi alle også. Og det er sunt. Fordi det går ann å leve, og overleve. Jeg tror heller ikke min mor hadde likt om jeg hadde fokusert på at hun skulle dø, eller kunne dø i mange år før håpet beviselig var borte.

Det er trist, og hun må få gråte og du må få gråte. Men jeg tror ikke at hun vil du skal kaste alle planer ut av vinduet fordi hun kanskje skal dø. Det finnes mange som har blitt friske av kreft, og positivitet og styrke rundt seg er det man trenger. Hun vil være engstelig for sykdommen, men hun vil være mest engstelig for deg og hvordan du skal klare deg i tilfelle sykdommen tar overhånd. Det er nok hennes største bekymring - hvordan DU vil ha det om hun skulle gå bort. Vis at du er der for henne, og sett pris på stundene dere har sammen. Prat på tlf, og ikke la henne sture alene. Det kan være tungt med humørsvingninger og merkelig prat, ihvertfall når de begynner å medisineres. Gi henne tid til å være alene om hun vil det, men vis at du er sterk og der for henne. Gråt sammen, men gjør henne trygg på at hun har lært deg å klare deg selv, og viktigst av alt sett pris på henne som mor.

Du må vite at man kan bli frisk og hun må føle at du har tro. De kan operere bort deler av lungen. Og de kan gi cellegift for å drepe evnt metastaserte celler. Les deg opp om sykdommen, kanskje du blir mindre eller såklart mer - redd da.

[Frk.Marihøne]

Jeg har vært på besøk nå i et par uker, men hun ble lagt inn på sykehuset pga infeksjon i kroppem, jeg var hjemme hos henne den tiden, ryddet hele leiligheten, vasket og ordnet sånn at hun skulle få det fint når hn kom hjem, reiste før hun kom hjem, men min søster tok over og passet på henne, nå er hun litt bedre, får i seg mat og klarer og gå på besøk.

Fikk melding fra min søster at jeg måtte komme opp igjen for hun klarte ikke og holde følge med mamma, mamma vasker og går på besøk, mens min søster synes dette er for mye stress, hun er ikke vant til så mye, så jeg reiser opp igjen om en uke.

Mamma tålte ikke den store dosen hun fikk med cellegift, så nå på torsdag skal hun ta en mindre dose og håpe ikke hun blir lagt inn igjen, og den lungen med kreft er så smått begynnt å fungere igjen.

Søsteren min skrek til meg for første gang når jeg var hjemme sist, selv har jeg ikke klart å få ut en eneste tåre for uten om den dagen jeg fikk vite at mamma var syk, jeg føler at jeg må være den sterkeste her, så tårer får jeg ikke frem, jeg trur mamma synes dette er litt rart, for vanligvis er jeg veldig følsom. Håper ikke dette er feil av meg, men kan ikke presse dem frem.

Mamma kommeterte sist gang jeg var på sykehuset at jeg var stille, men klarte å snakke det bort, vet liksom ikke hva jeg skal si..

[Glis**_**]

Jeg har nettopp også fått vite at mamma har lungekreft av typen småcellet... Eller i midten av Januar. Hun er innlagt med infeksjon i kroppen, skulle egentlig begynne med cellegift onsdag som var, men dette ble ikke. Fikk svar på CT av hjerne i går, og der var det påvist svulst bak øret. Og hun har to i venstre lunge. Hun starter mandag med cellegift og tirsdag blir det prøve av skjelettet

:( :( :(

[Frk.Marihøne]

Jeg har nettopp også fått vite at mamma har lungekreft av typen småcellet... Eller i midten av Januar. Hun er innlagt med infeksjon i kroppen, skulle egentlig begynne med cellegift onsdag som var, men dette ble ikke. Fikk svar på CT av hjerne i går, og der var det påvist svulst bak øret. Og hun har to i venstre lunge. Hun starter mandag med cellegift og tirsdag blir det prøve av skjelettet

:( :( :(

Vet hvordan du har det :-( håper hun blir frisk...