Bulimi og tannlege

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har slitt med bulimi i flere år nå. Jeg har vært hos tannlegen flere ganger, og brukt umenneskelige summer på å borre hulle og lappe dem sammen på grunn av hull etter vanvittig mye coladrikking også. Så det er jo ingen tvil om at jeg har store syreskader på tennene mine. Fortennene mine er bare lappa sammen og skjoldete. Jeg har ikke fortalt tannlegen, eller noen andre om bulimien. Men jeg begynner i psykologbehandling nå, og har lyst til å fortelle psykologen min om det. Har også ny fastlege som jeg har lyst til å fortelle alt til. Jeg har også slitt fryktelig mye med hygiene de siste årene, spesielt munn. Dette har vært pga psykisk sykdom etter en voldtekt, og jeg har vært helt nedbrutt. Det tannlegen min vil gjøre nå er å sette på noen porselenskroner på 4 tenner. Dette kommer på så mye penger at jeg tør ikke å tenke på det en gang. Ca. 24 000. Jeg går på aap, og er under nav nå. Hvordan skal jeg gå frem for å høre om jeg kan få dette dekket på bulimi og psykisk sykdom? Og jeg syns det er forferdelig (!!!!) flaut å fortelle tannlegen min om dette.

Tusen takk for alle tilbakemeldinger.

[Gjest WendyClear]

Du trenger ikke å fortelle tannleggen om hva syreskadene kommer av, han kan fortsatt gjøre en like god jobb. Tannlegen er fornøyd så lenge han får betaling, og det blir det jo i så fall NAV som skal stå for. Du må nok alikevel regne med å være åpen til psykologen om dette, så kan han/hun hjelpe deg videre slik at du kan få dekt "reprasjonen" dersom det er mulig

[Gjest Silly]

Jeg har slitt med anoreksi og et år med bulimi, jeg har nedslitte tenner av begge sykdommer og av underernæring. Får dekket en god del av NAV, betaler en egenandel. Du burde snakke ut med psykologen din om dette, og få han/henne til å skive en erklæring på dette, som du leverer til tannlegen.

[AnonymBruker]

Her står det litt om hvem som kan få dekt tannlegebehandling: http://www.helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/tannlege.aspx

Jeg vet om flere som har fått dekt tannlegebehandling på grunn av bulimi, og ut i fra hva du skriver her kan det også hende at du kan få dekt det pga manglende evne til egenomsorg. Er du usikker på noe av det som står på sidene til Helfo, kan du alltids ringe dem og spørre.

Det er forresten veldig bra at du vil fortelle både lege og psykolog om bulimien! Spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser er dessverre veldig skambelagt for mange, men å fortelle om det er et stort steg i riktig retning. Lykke til!

Anonym poster: 0172b9497bfef76631febc06416d9675

[Gjest TS]

Ja, jeg har tenkt til å være åpen og ærlig mot både fastlege og psykolog om dette. Det er bare så mange som snakker om at man må fortelle tannlegen om dette, og at han må uttale seg.. men jeg lurer på hvorfor du skrev "reprasjonen" med gåseøyne? Det er vel ikke så mye annet man får gjort enn å sette på kroner hvis jeg skal tørre å smile igjen. Jeg har levd på så og si ingen mat det siste halvåret bare for å klare å betale for å få dem lappa sammen igjen. Også fikk jeg vite at jeg måtte gjøre dette nå for at de skulle se normale ut igjen, og holdte på å svime av når jeg fikk vite prisen. Jeg begynte å gråte på tannlegekontoret faktisk. Jeg er en person som en gang pleide å smile med hele ansiktet. Nå tør jeg nesten ikke å åpne munnen i dagslys en gang, og smiler bare med lukket munn.

[Gjest navnelapp]

Trur du at du er den første bulimipasienten som tannlegen har sett? Bulimi er tross alt ganske vanleg, og h*n har sikkert sett liknande tilfelle før. Stress ned og ver ærleg med behandlarane dine, det hjelper veldig.

[Gjest TS]

Tusen hjertelig takk for svar, dere!

Ja, jeg har klart å fortelle om mye av det jeg har gått i gjennom selv om jeg har opplevd skam. Men den bulimien har vært så vanskelig å fortelle om, at det er faktisk ingen i familien som har visst det en gang. Jeg har vel strengt tatt lagt skylda på colaen. For å dekke over at det egentlig er bulimi. Uff, dette gjør vondt å snakke om kjenner jeg. Skal til psykolog til uka. Får prøve å åpne hjertet mitt enda litt mer da og fortelle. Dette er jeg virkelig ikke stolt over, og jeg kjenner at jeg ikke er veldig høy i hatten her jeg sitter. Og dette er skrivende i et forum..

Men igjen, takk for tilbakemeldinger og råd!

[Gjest WendyClear]

Ja, jeg har tenkt til å være åpen og ærlig mot både fastlege og psykolog om dette. Det er bare så mange som snakker om at man må fortelle tannlegen om dette, og at han må uttale seg.. men jeg lurer på hvorfor du skrev "reprasjonen" med gåseøyne? Det er vel ikke så mye annet man får gjort enn å sette på kroner hvis jeg skal tørre å smile igjen. Jeg har levd på så og si ingen mat det siste halvåret bare for å klare å betale for å få dem lappa sammen igjen. Også fikk jeg vite at jeg måtte gjøre dette nå for at de skulle se normale ut igjen, og holdte på å svime av når jeg fikk vite prisen. Jeg begynte å gråte på tannlegekontoret faktisk. Jeg er en person som en gang pleide å smile med hele ansiktet. Nå tør jeg nesten ikke å åpne munnen i dagslys en gang, og smiler bare med lukket munn.

Jeg skrev bare reprasjon i gåseøyne siden jeg syntes det kanskje var et litt krast ord å bruke når det er snakk om en persons munnhygiene og ikke en gjenstand, var ikke stor mer enn det. Forstår veldig godt at du ønsker å fikse tennene dine - det vil jo også være en del av prosessen med å bygge opp selvbilde og bli psykisk frisk.

Det er godt mulig tannlegen må komme med en uttalelse, slik at de som skal dekke utgiftene ser at det virkelig er noe som trengs. Kanskje må han også gå inn i hva som kan ha forårsaket skadene, men dette kan også være noe du kan ta opp med psykologen i forkant.

[Gjest TS]

Jeg skrev bare reprasjon i gåseøyne siden jeg syntes det kanskje var et litt krast ord å bruke når det er snakk om en persons munnhygiene og ikke en gjenstand, var ikke stor mer enn det. Forstår veldig godt at du ønsker å fikse tennene dine - det vil jo også være en del av prosessen med å bygge opp selvbilde og bli psykisk frisk.

Det er godt mulig tannlegen må komme med en uttalelse, slik at de som skal dekke utgiftene ser at det virkelig er noe som trengs. Kanskje må han også gå inn i hva som kan ha forårsaket skadene, men dette kan også være noe du kan ta opp med psykologen i forkant.

Ah, jeg forstår Ja, skal høre med psykologen! Og det du sier med selvbilde og å bli psykisk frisk der stemmer veldig godt. Selvbilde er ikke-eksisterende hos meg.

[pfa1987]

Kanskje du kan sende epost eller ringe NAV? Kanskje legen vet hvordan du skal gå fram, så hvis du vil fotelle han om bullimien, kan du samtidig spørre om dekning.