Venninne med anoreksi og emosjonelt ustabil PF

[AnonymBruker]

En venninne har lidd av alvorlig anoreksi i lang tid, hun har også diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og har en lang historie med annen selvskading og halvhjertede (heldigvis!) selvmordsforsøk. Jeg er veldig glad i henne, men hun er vanskelig å forholde seg til fordi jeg ikke vet hva som gagner henne best. Hun er aktiv og åpen både på facebook og blogg, legger ut bilder av utstikkende ribbein, kragebein og hoftebein og oppdaterer med hvor lite hun har spist og hva vekten hennes ligger på, og at hun hater anoreksien som får henne til å føle seg feit selv om hun har en BMI på 13.

Det er litt vanskelig å forklare hva jeg mener her, men jeg ser jo at dette er et stort rop om oppmerksomhet, og tatt i betraktning hennes PF (som jeg kan litt om) vet jeg at slik oppmerksomhet ikke akkurat gagner henne, men kan gjøre henne verre. Jeg tror oppmerksomheten tilfredsstiller henne på en måte, og at det ikke akkurat hjelper henne til å bli frisk og slutte med sultingen. For hvis hun slutter med det, forsvinner jo også oppmerksomheten?

Jeg føler meg litt slem som skriver dette, men jeg håper dere forstår at jeg er veldig glad i henne, vil hennes beste og ønsker ikke noe mer enn at hun skal bli frisk. Men jeg synes det er vanskelig å finne en balanse mellom å være en støtte for henne og å gi henne altfor mye oppmerksomhet på dette med mat/spising/vekt osv. Hun vil gjerne bare snakke om dette, og jeg prøver å ikke gi henne så mye feedback på det, og forsøker å finne andre samtaleemner. Men jeg ser jo på henne at hun kanskje føler hun får for lite sympati fra meg.

Noen som har noen erfaring med dette, og kan gi med råd? Gjør jeg det riktige ved å ikke gi henne masse kommentarer og hjerter og klemmer på facebook, og å ikke snakke så mye om sykdommene hennes når jeg er sammen med henne? Eller bør jeg bare "go with the flow"...?

Anonym poster: 9d1fadbc567431fa4c815dd152a977fc

[BunnyBlue]

Jeg anbefaler deg å undersøke om kommunen har et tilbud for pårørende til psykiatriske pasienter. Det er ikke forbeholdt kun de nærmeste, i de brosjyrer jeg har sett oppfordres også venner, kollegaer og andre til å ta kontakt om de føler behov:) Forhåpentligvis vil du da få generell veiledning i hvordan du kan forholde deg til venninnen din og hennes problemer

[Kala]

Tror ikke du vet så mye om hva emosjonell ustabil pf går utpå hvis du tror at det fører til bl.a. oppmerksomhetsbehov, denne pf er en konsekvens av en eller flere traumer i utviklingsårene. Jeg syns ikke du skal gi henne oppmerksomhet fordi hun har klart å ta av seg enda et kilo, men hun søker jo tydeligvis hjelp. Ta tak i den og ring inn en bekymringsmelding til foreldrene og fastlegen hennes.

[pantora]

Vanskelig problemstilling! Når man har en BMI på 13 så blir man veldig svekket kognetivt, det er vanskelig å se hva som er best for en selv. Å legge ut kroppsbilder og info om mat/vekt/bmi er uheldig både for henne selv, og for andre. Du har helt rett i det du skriver, at oppmerksomheten gjør henne verre, eller hvertfall bidrar til at den nedadgående spiralen hun tydeligvis er i, bare blir verre og verre å komme seg ut av. JA, du gjør det riktige ved å ikke "jatte" med henne.

Jeg må bare si at hun er veldig, veldig heldig som har en venninne som deg, som skjønner såpass mye!

[Kosemose]

Kjære TS, venninnen din er heldig som har deg som venninne. Jeg syns du skal kontakte hjelpeapparatet, som en over her sier kan du kontakte kommunens psykiatriavdeling og spørre om råd der. Vi har ingen mulighet til å vite noe om kompetansen som ligger til grunn for svar du måtte få her i forumet, og problemstillingen er av en så alvorlig art at jeg dessverre må stenge tråden din og be deg søke hjelp for venninnen din hos fagfolk som har kompetanse. Og som sagt, kommunens psykiatritjenest kan være et godt sted å begynne. Du kan også ringe kommunens helsesøstertjeneste, da de vil sitte på mye kunnskap om hvor du kan best henvende deg slik at venninnen din kan få hjelp.

Lykke til!

Kosemose, mod