Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Vi har en sønn på 5 1/2 år. Jeg dør etter å fortelle han at han skal bli storebror.

Når synes dere det er riktig å fortelle det? Vente til de magiske 12, eller hadde dere fortalt det nå?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er jo individuelt hva man vil gjøre, men vi fortalte det nesten med en gang.

Hadde planer om å vente litt, men jeg gledet meg så fælt til å fortelle han det at jeg ikke klaret å vente.

Hadde det gått galt hadde jeg jo blitt nødt til fortelle han det også, men det slipper vi ser det ut til.. :D

Skrevet

Vi ventet til uke 12 med å fortelle stedatteren min på 6. Fordi det hadde vært vanskelig for henne å forstå dersom jeg hadde mistet, og vondt for oss å stadig bli konfrontert med babyen som ikke ble no av likevel.

Skrevet

Det er det jeg tenker på, hvis ting går galt, hva da?

Hvordan kommer han evt. til å takle det? Om tre uker er jeg 12 uker å vei, burde jo klare å vente.

Nei, jeg får tenke litt til.

Gjest Goliat
Skrevet

Hei!

Vi fortalte det til gutta (7 og 9 år) da jeg var ni ti uker på vei. Men jeg var så mye dårlig og de skjønte ikke hvorfor jeg lå hele dagen og ikke var med på noen ting.

I tillegg måtte jeg sette ned foten for alle ungene som til stadighet fløy ut og inn hos oss til alle rare tider.

Skulle det ha gått galt, ville det vært bedre og fortalt barna at det desverre gikk som det gikk. Mange tror at det beste for barna er og holde ting skjult for dem, men det er faktisk verre for dem. De skjønner mye mere enn vi tror. Og det er desverre slik at de merker at noe er anderledes og da kan vi gjøre det vondt verre ved og ikke fortelle.

Jeg har for mange år siden mistet i tolvte uke og jeg syns det var verre og fortelle i ettertid hva som hadde skjedd siden ingen visste at jeg var gravid.

Men det er selvsagt opp til hver enkelt.

Til slutt har jeg bare lyst til og fortelle hva vår yngste sønn sa da vi fortalte at de skulle få en liten søster eller bror:

"Ånei, det blir så sabla mye bråk her......!!"

Han er yngst av tre gutter og desidert den som "bråker" mest. Nå er han helt i fyr og flamme for og bli storebror. Han skal skifte bleier og gi mat og trille vogn.....Så "skuffelsen" snudde fort!

Ønsker deg lykke til og ta enhver kommentar fra søsken med et smil! :)

Gjest Anonymous
Skrevet

Vi fortalt det i uke 13/14, fordi jeg var blitt så innmari stor (så ut som langt over halvveis). Alle kunne se det og vi ville fortelle det selv :)

Hvorfor jeg var så tidlig stor viste seg senere. Storebror skulle få to små brødre å bryne seg på!!

Gjest ragnhils i.i
Skrevet

Vi fortalte det til den kommende storebror i uke 11-12 - etter at jeg hadde vært hos legen å fått høre hjertet til den lille slå.

Det hører med til historien at hans mor hadde en tidlig sa - før uke 8, og hun hadde rukket å fortelle ham at hun skulle ha baby, og måtte etterpå fortelle at hun ikke skulle ha likevel. For en gutt på 6 år var dette vanskelig å forstå - han trodde hun hadde en ferdig baby inni magen, bare at den var død..

Jeg har vært nødt til å bruke mye tid på gutten i svangerskapet - spesielt før magen ble synlig - og den kom ikke før i uke 25 - for å forsikre ham om at vi ikke hadde sagt noe før vi var sikre på at dette kom til å gå bra.

Nå gleder han seg forresten vilt til å hilse på babyen!

Skrevet

jeg fortalt det straks til sønne på 11 han var med til ul og undersøgelser o g skulle ha været med til fødslen også håber det lykkes denne gangen, men jeg ville nok ha ventet helt fram til jeg var kommet over halvvejs til at fortælle det til en lille barn da de ikke har den samme forståelse for tid, det er langt tid at vente for en lille en 30 uker så jeg personlig havede ventet til jeg var stor og rund og at han/hun kunne mærke spark.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...