Selvtillit

[AnonymBruker]

Jeg tror det nettopp gitt opp for meg at jeg ikke har det så bra.. Jeg er mye nedfor, men skjuler det for omverdenen. Jeg er veldig usikker når det kommer til andre mennesker, og har ikke èn nær venn.. Det er sårt. Jeg er ei normalt oppegående jente med mye godt humør og veldig lojal. Men det har skjedd mye, spesielt to hendelser, som gjør at min tro på meg selv ikke lenger er så stor. Jeg er redd. Redd for å aldri få en nær venn. Redd for å ødelegge det forholdet jeg er i nå. Redd for å ødelegge alt mulig og ikke kunne gjøre noe med det.

Jeg VET egentlig at jeg kan mye, men i situasjoner der det omhandler andre mennesker blir jeg veldig usikker. Jeg tror ikke på at noen oppriktig ønsker å bli kjent med den jeg er. Jeg tror ofte at de bare later som, for så å snakke om meg etterpå. Jada, mennesker snakker om hverandre, jeg forstår det. Men hvorfor skal man snakke om en person i stygge ordlag, uten å si det til personen det gjelder? Jeg blir såret. Mennesker jeg har trodd var mine venner, har gjentatte ganger sviktet meg. Det er slik jeg ser det -svik. Og det gjør at jeg ikke lenger tror like mye på at noen oppriktig liker meg. Det er vondt.. Jeg kunne ønske det kom en dag hvor jeg hadde minst en ekte venn..

Jeg har aldri vært ei som har hatt mange venner, men jeg har alltid hatt mer enn jeg kan telle på en hånd. Jeg har forsøkt gjennom universitetet, hobbyer, interesser, kjærestens kompisers kjærester å få flere (noen?), men det går ikke så bra..

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, kanskje det er noen som er eller har vært i en liknende situasjon som kan hjelpe meg? Det er så vondt å tro at ingen liker deg Det er vondt å ikke ha selvtillit, tro på meg selv..

Anonym poster: a6bfc05bfd8c0bc670308b0001b4b3ca

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal si, ville bare gi deg en klem

Anonym poster: 606cff9746c55b4f4247ede2e4a95beb