Barn med downs syndrom...

[Red chili]

Hadde jeg visst at jeg skulle få et barn med DS, så hadde jeg tatt abort uten å tenke.

Jeg har en sønn som har DS. Han er det beste som har hendt oss og hans eldre søsken. Han har vært syk det første året og ikke helt frisk enda, men man blir vant til alt rundt dette. Vi oppfatter ham som et vanlig barn med litt ekstra. Han er glad og tar mye etter sine søsken og faktisk følger normale barns vekstkurve hittil. ( DS barn har sine egne vekstkurver).

Alle foreldre vil ha normale barn, men det er ikke noe garanti for det. Hva gjør man når det blir født et barn som ikke er normalt? Det er jo barnet ditt uansett. Ditt eget kjøtt og blod, kan ikke bare adoptere det bort, fordi det ikke ble født som forventet! Det er helt utenkelig for meg, vi kan ikke ha levd lykkeligere en dag uten han.

Så klart følger det med sørgeperiode og da kommer det mange tvangstanker som en kunne vært foruten, men den tiden går fort over. Det har ihvertfall gjort det for min del.

Sønnen min sprer mye glede i hverdagen, alle blir sjarmert av han, jeg og mannen min snakker ofte om hvor fin, pen, søt, nydelig han er etter at han har lagt seg. Han er en engel blandt oss. Etter å ha opplevd han som han er, så hadde vi aldri valgt han bort i svangerskapet hvis det hadde blitt oppdaget!!

Jeg var også en av dem som aldri kunne tenke meg å ha et unormalt barn i livet mitt som krevde mye av meg, men mine meninger har fått en annen tone nå og er blitt fordomsfri. En kan alltid formulere rundt noe, men aldri si aldri før en har opplevd det selv.

Jeg har fått den beste gaven i livet, en engel.

[AnonymBruker]

Jeg er ganske enig i det AB #20 sier. Selv er jeg født med et syndrom, har gjennomgått mange operasjoner, inkl. hjerteoperasjon, og sliter med plager som jeg vil ha resten av livet.

Akkurat nå har jeg ingen planer om å få barn, men om jeg skulle få det en gang senere i livet, ville jeg tatt fostervannsprøve som jeg har krav på. Om det hadde vist seg enten ved denne prøven eller UL at barnet mitt hadde et alvorlig syndrom, eller det samme som meg (som det er 50% sjanse for at det får) ville jeg vurdert abort. Jeg kan jo ikke si noe før jeg faktisk er i situasjonen, men jeg ønsker ikke at barnet mitt skal måtte gjennomgå et helvete og kanskje ha plager resten av livet. Verden er tung nok som den er, også for friske mennesker.

Jeg sier ikke at jeg skulle ønske jeg aldri ble født, men jeg skulle ønske at jeg aldri ble født med syndromet mitt. Jeg fungerer i andres øyne bra i hverdagen. Ingen kan se på meg at jeg har problemer, men de er veldig tilstede, og jeg sliter med å finne en jobb som passer for meg pga plagene jeg har.

Men om det skulle skje at jeg føder et barn med en sykdom/syndrom uten at jeg vet noe på forhånd, så hadde jeg jo aldri gitt det fra meg! Jeg hadde gjort alt jeg kunne for at det barnet skulle få et så godt liv som mulig.

Anonym poster: ad1e37dd452c7d94522085b0d6b86f8a

[Jolene]

Hadde det blitt påvist DS på mitt fremtidige barn hadde jeg tatt abort uten tvil. Sliter selv med nok plager, og før jeg i det hele tatt kan vurdere ferdig det med å få barn eller ikke er jeg nødt til å oppsøke spesialister innenfor mine plager. Et barn med DS hadde derfor ikke vært noe jeg ønsker dersom jeg kan velge det. Hadde jeg ikke kunne valgt det ville jeg mest sannsynlig prøvd å få barnet på en instutisjon, både for at barnet skulle fått den hjelpen det trenger, og fordi jeg vet jeg ikke hadde vært i stand til å kunne gi det det. Fra mitt ståsted, dersom barnet hadde vært sykt ol tror jeg at jeg hadde latt naturen gå sin gang.

(ja, jeg er klar over at enkelte her vil kalle meg både det ene eller det andre, men det får så være)

[Gjest Misteltein]

Jeg er vel, en av få, som ikke hadde tatt abort.

[AnonymBruker]

Det er ikke mindre tabu på kvinneguiden. Om man mener noe annet enn det "riktige", kan man forvente en storm med hat.

Anonym poster: 2779f73b7bf35e06fc598e75acc0adb4

Jeg var lenge en del av den lange debatten om barn med DS som pågikk for en stund siden (var det i fjor?), og jeg opplevde at meningene om å beholde/ikke beholde var mer som 50/50. Ja, selvfølgelig var det flere som hisset seg opp og kastet dritt til folk som hadde valgt abort, men drittkastere er ikke gode motdebattanter uansett.

Så nei, jeg vil ikke påstå at det er et tabu på KG, da det har blitt diskutert mange ganger, og de fleste ga F i drittkastinga og var ærlige likevel i tråden jeg deltok i. Det er det som er så fint med et forum, personlig føler jeg ikke at noe er tabu her inne.

Anonym poster: 325db71d8d5e2dd2be91e956dd077914