Gå til innhold

Barn med downs syndrom...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva er deres mening om dette? Selv mener jeg det er ekstra styr og pinlig i seg selv. Ville valgt adopsjon uten etterfølgene kontakt med barnet. Hva mener dere? Dette er tross alt et tabu emne så her kan vi alle skrive vår egen mening, AB eller ei.

Heia friske, feilfrie og politisk korrekte barn! :)

Anonym poster: f29960033dd1efa4a21ed9c714d45623

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sjarmerende du!

  • Liker 2
Skrevet

Et politisk korrekt barn er et barn som blir godtatt på tross av mangler og avvik fra normalen. Heia korrekt norsk!

Det er forresten ikke et tabu, temaet er nesten diskutert i hjel her inne. Oppfordrer deg til å søke etter dem om du er ute etter varierte meninger om temaet.

Skjønner at du er ute etter å irriterte på deg gråstein, men trollradaren til de fleste er ganske skjerpa her inne. Good luck chuck.

Anonym poster: 325db71d8d5e2dd2be91e956dd077914

  • Liker 3
Gjest Blue Jeans
Skrevet

Skulle ønske jeg kunne skrive at jeg ville beholdt barnet uansett hva, og at jeg ville født ungen fordi om jeg fikk greie på han han eller hun hadde downs. Men jeg tror det vil bli å lyve, er jeg redd.

For det første har jeg ingen store planer om å bli mamma uansett, så det kan være der det ligger også.

Men jeg tror uansett ikke jeg hadde vært den rette til å ta meg av en unge som trenger så mye av meg.

OM jeg skulle fått en unge, og han eller hun hadde downs uten at jeg hadde fått vite det før den var ute, hadde jeg nok blitt glad i ungen UANSETT. Men jeg tror ikke jeg kunne beholdt det, men jeg vet med 100 % sikkerhet at jeg hadde gått rundt med dårlig samvittighet og alltid lurt på hvordan ungen fikk det, og om jeg gjorde det rette ved å adoptere den vekk. Men tror alikevel det er det jeg hadde gjort, dessverre. Uff..får egentlig lit dårlig samvittighet bare ved tanken.

Gjest ms_kwang
Skrevet

Jeg synes barn med downs er skikkelig søte jeg:))

Jeg vil jo ha ett frisk barn, men om barnet har downs hadde jeg vært like glad i det.

Uansett mange med downs fungerer like bra i hverdagen som alle andre.

Noen er jo mer fysisk og psykisk utviklingshemmed enn andre. Mens noen igjen klarer seg bra med tilrettelagt skolegang og får seg jobb, driver med hobbier. Noen trenger ikke engang tilrettelegging.

Jeg hadde ei jente i klassen med downs, hun hadde 5'ere og 6'ere i nesten alle fag, unntaket var engelsk og gym, men jeg sverger hun var utrolig smart.

Denne jenta hadde du hørt henne, uten å se på henne først, så ville du ikke trodd at hun har downs!

Skrevet

Hva med alle andre syndromer og sykdommer et barn kan ha,hvorfor alltid bare snakke om down syndrom?

Hva med blant annet Fragilt x syndrom,som også er ganske vanlig?Eller Tuberøs sklerose,som er veldig alvorlig og fører til multifunksjonshemming hos barnet.

Alle ønsker seg jo frske unger ,men det vil aldri bli en garanti.

Anonym poster: 1e499b9a7dc0543cdae60205f79f2ece

  • Liker 3
Skrevet

Jeg har flere venninner som har barn med DS. Barna har ganske forskjellig funksjonsevne, men felles er at samtlige familier opplever barnet som et enormt lysglimt og et viktig korrektiv til en ellers veldig prestasjonsbasert tilværelse. Noen hadde en ganske lang sørgeperiode da de fikk vite at barnet ikke var "normalt"; men etter en overgangsperiode er det ingen som ville ha byttet mot et funksjonsfriskt barn.

Jeg er overhodet ikke redd for å få et barn med DS. Men jeg skal være så ærlig å si at det er mange syndromer og sykdommer/skader som skremmer vettet av meg... for eksempel trisomi 18. LIkevel skulle det nok ekstremt mye til før jeg ville tatt abort. Utgangspunktet er at vi tar det barnet vi får, uansett hvordan det skulle være. Men man vet vel aldri sikkert før en sitter i den situasjonen.

Om dette gjør meg til en nyttig PK-hoggestabbe for trollete anonyme brukere, så vær så god :bukke:

  • Liker 2
Skrevet

Pinlig?! Du er dum du.

jeg hadde tatt abort om det ble oppdaga tidlig, men ikke adoptert det bort etter at det var født.

  • Liker 4
Skrevet

Det er ikke mindre tabu på kvinneguiden. Om man mener noe annet enn det "riktige", kan man forvente en storm med hat.

Anonym poster: 2779f73b7bf35e06fc598e75acc0adb4

Skrevet

Hva med alle andre syndromer og sykdommer et barn kan ha,hvorfor alltid bare snakke om down syndrom?

Hva med blant annet Fragilt x syndrom,som også er ganske vanlig?Eller Tuberøs sklerose,som er veldig alvorlig og fører til multifunksjonshemming hos barnet.

Alle ønsker seg jo frske unger ,men det vil aldri bli en garanti.

Anonym poster: 1e499b9a7dc0543cdae60205f79f2ece

Unnskyld, men her må jeg rette på deg. Det er registrert 225 tilfeller av TS i Norge, ifølge nyere forekomststudier burde tallet vært mellom 450 og 500 (NHI.no). Dette betyr i praksis at det kan finnes rundt 250 personer i Norge som har TS, men som ikke er verken fysisk eller kognitivt svekket som følge av syndromet.

Forøvrig kjenner jeg personlig tre unge mennesker med TS, og ingen av dem er multifunksjonshemmede - selv om de på ingen måte er i stand til å ta vare på seg selv.

Anonym poster: d36d73b3a8a085874487deb5a8d12933

Gjest Bokhandleren
Skrevet

Jeg synes barn med downs er skikkelig søte jeg:))

Jeg vil jo ha ett frisk barn, men om barnet har downs hadde jeg vært like glad i det.

Uansett mange med downs fungerer like bra i hverdagen som alle andre.

Noen er jo mer fysisk og psykisk utviklingshemmed enn andre. Mens noen igjen klarer seg bra med tilrettelagt skolegang og får seg jobb, driver med hobbier. Noen trenger ikke engang tilrettelegging.

Jeg hadde ei jente i klassen med downs, hun hadde 5'ere og 6'ere i nesten alle fag, unntaket var engelsk og gym, men jeg sverger hun var utrolig smart.

Denne jenta hadde du hørt henne, uten å se på henne først, så ville du ikke trodd at hun har downs!

Enig! Jeg har hatt folk med downs innom jobben, som er mer oppegående en mange av de såkalt "normale" menneskene. Bokstavelig talt.

Skrevet

Hva er deres mening om dette? Selv mener jeg det er ekstra styr og pinlig i seg selv. Ville valgt adopsjon uten etterfølgene kontakt med barnet. Hva mener dere? Dette er tross alt et tabu emne så her kan vi alle skrive vår egen mening, AB eller ei.

Heia friske, feilfrie og politisk korrekte barn! :)

Anonym poster: f29960033dd1efa4a21ed9c714d45623

Hva er pinlig for deg med disse barna? Du kan selv få et barn som er sykt, en sykdom som ikke vises på ultralyd eks. Det kan være tilbakestående,eller ha masse andre ting som ikke er forenelig med ditt liv.

personlig hadde jeg valgt abort ved downs. Ikke for at barna er det de er,men jeg vet hva som følger med. Foreldre som skal sloss med systemet hele tiden. Mange av disse barna har masse sykehusopphold pga lidelser de får i tilegg. Kommune som ikke stiller opp, sloss for å ha de i normalskole. Mange trenger avlastning,noe som ikke finnes penger til i kommunene.

å være hjemme er ikke noe alernativ, for vi må jobbe begge to.

Anonym poster: d16b1921ebac9dd6b564b495ba1bf00d

Skrevet

Hva er deres mening om dette? Selv mener jeg det er ekstra styr og pinlig i seg selv. Ville valgt adopsjon uten etterfølgene kontakt med barnet. Hva mener dere? Dette er tross alt et tabu emne så her kan vi alle skrive vår egen mening, AB eller ei.

Heia friske, feilfrie og politisk korrekte barn! :)

Anonym poster: f29960033dd1efa4a21ed9c714d45623

Hjelp, lever du fremdeles?

  • Liker 1
Skrevet

Skulle ønske jeg kunne skrive at jeg ville beholdt barnet uansett hva, og at jeg ville født ungen fordi om jeg fikk greie på han han eller hun hadde downs. Men jeg tror det vil bli å lyve, er jeg redd.

For det første har jeg ingen store planer om å bli mamma uansett, så det kan være der det ligger også.

Men jeg tror uansett ikke jeg hadde vært den rette til å ta meg av en unge som trenger så mye av meg.

OM jeg skulle fått en unge, og han eller hun hadde downs uten at jeg hadde fått vite det før den var ute, hadde jeg nok blitt glad i ungen UANSETT. Men jeg tror ikke jeg kunne beholdt det, men jeg vet med 100 % sikkerhet at jeg hadde gått rundt med dårlig samvittighet og alltid lurt på hvordan ungen fikk det, og om jeg gjorde det rette ved å adoptere den vekk. Men tror alikevel det er det jeg hadde gjort, dessverre. Uff..får egentlig lit dårlig samvittighet bare ved tanken.

Horribel lesning - stakkars barn.

Når man har en sånn innstilling til det å få et annerledes barn så bør man strengt tatt forbli barnløs livet ut.

Voksne mennesker skal kunne velge og vrake, barn skal man ha, men dersom barnet man har valgt å sette til verden ikke er helt "perfekt" så skal det adopteres bort.

Ærlig talt .. sykt.

Skrevet

Helt ærlig hadde jeg ville valgt å ta abort,hvis det var mulig,men hvis først barnet ble født,så er det ungen min uansett hva og jeg hadde behold den. Flaut? eh,nei, mer flau over voksne mennesker som har så lite mellom ørene. Men vanskelig? helt klart

  • Liker 1
Skrevet

Hva er pinlig for deg med disse barna? Du kan selv få et barn som er sykt, en sykdom som ikke vises på ultralyd eks. Det kan være tilbakestående,eller ha masse andre ting som ikke er forenelig med ditt liv.

personlig hadde jeg valgt abort ved downs. Ikke for at barna er det de er,men jeg vet hva som følger med. Foreldre som skal sloss med systemet hele tiden. Mange av disse barna har masse sykehusopphold pga lidelser de får i tilegg. Kommune som ikke stiller opp, sloss for å ha de i normalskole. Mange trenger avlastning,noe som ikke finnes penger til i kommunene.

å være hjemme er ikke noe alernativ, for vi må jobbe begge to.

Anonym poster: d16b1921ebac9dd6b564b495ba1bf00d

Og dersom du får et barn som blir multihandicappet pga skade ved fødselen, like etter eller ved en ulykke?

Det er faktisk langt mer vanlig enn det antallet barn som er født med DS, og det krever LANGT mer av foreldre og samfunnet rundt.

Skrevet

Barn vil folk så gjerne ha, men å ære det valget som de tok da de tok da valgte å beholde før 12 ukers grensen var nådd, det er dere ikke interesserte i. Helvetes skitkjerriger hele gjengen.

  • Liker 2
Skrevet

Har du blitt mistet i asfalten som liten og skadet deg? Er du et barn som skulle blitt adoptert bort? Du har slike meninger som et troll kan ha. Ville vært flau om du var mitt barn. Da hadde jeg skjønt at jeg har gitt deg feil oppdragels,og holdninger. Dine holdninger syns jeg er litt " avvikende"

Anonym poster: d16b1921ebac9dd6b564b495ba1bf00d

  • Liker 1
Gjest Blue Jeans
Skrevet

Horribel lesning - stakkars barn.

Når man har en sånn innstilling til det å få et annerledes barn så bør man strengt tatt forbli barnløs livet ut.

Voksne mennesker skal kunne velge og vrake, barn skal man ha, men dersom barnet man har valgt å sette til verden ikke er helt "perfekt" så skal det adopteres bort.

Ærlig talt .. sykt.

Foreløpig er jeg 19 år, og har ingen planer om unger. Ikke nå, og heller ikke i fremtiden. Nettopp, fordi jeg vet jeg ER "egoistisk"

Jeg er ikke villig til å gi livet mitt til noen. Ikke unger, ikke en mann...jeg er ingen person som alltid "fungerer" 100% til en hver tid. Jeg høres nok "kvalm" ut, men jeg har mer enn nok med meg selv, men det betyr ikke at jeg ikke synes det er koselig å være med unger i familien, men å bli mamma selv hadde jeg hatt problemer med, og ja, i alle fall om ungen hadde krevd hele meg, hele tiden, resten av livet.

Men er det ikke best sånn da? At sånne som meg hadde valgt å adoptert eller tatt abort, enn at ungen skulle vokse opp uten å fått det h*n trenger?

Skrevet

Personlig ville jeg tatt abort ved alle synlige alvorlige syndromer og skader som kan sees på UL, som betyr at barnet ikke kan leve et normalt liv. Selvfølgelig da ikke noe så lite som at det mangler en arm eller noen fingre, men noe som betyr f.eks Downs, mangler alle armer og ben, alvorlige mangler/skader innvendig osv. Jeg vil ikke bære frem et barn jeg VET vil ha problemer, smerter og vansker allerede fra fødselen av. Å vite at jeg skulle båret frem et barn som venter mange operasjoner f.eks, eller ett som ikke har forutsetninger for å leve mer enn et ukjent antall dager/mnd. Nei, det ville jeg ikke gjort.

MEN dersom noe ikke kan sees på UL, og jeg finner ut av det ved fødsel eller i ettertid, så vil barnet selvfølgelig bli like elsket som et "normalt" barn, og jeg vil jobbe, kjempe og gjøre det som må gjøres for at barnet skal ha det best mulig. Slik jeg ville gjort dersom ett av barna mine nå skulle bli skadet/syke (bank i bordet).

Sikkert ikke helt politisk korrekt, og jeg får vel masse tyn. Men sånn er det.

Anonym poster: 57c1ae1fe37469f263c153fe17258334

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...