Bli mamma uten mann

[Gjest Gjest]

Nå er jeg blitt 23 år gammel og tenker på en ting. Jeg er veldig klar for å bli gravid, ønsker meg barn av hele min hjerte. Det gjør meg ingenting å få barn utenom ekteskap, og jeg har heller ikke noe i mot å få barn uten kjæreste. Bortsett fra at jeg ikke liker tilfeldig sex.

Jeg har en venn jeg er veldig glad i, men som jeg vet "bruker" meg for sex. Han har samboer, moren til barnet hans, men de ligger ikke med hverandre lenger. Vi har begynt å ligge sammen, og nå lurer jeg på om det er moralsk forkastelig å slutte på p-pilla for å prøve å bli gravid med ham? Han har aldri spurt meg om jeg bruker prevensjon, og han bruker ikke selv heller.

Jeg har snakka med en annen venn om dette, og han sier at begge har en ansvar og siden vi ikke har diskutert p-piller så kan han ikke bli sint. Selv om jeg har veldig lyst til å bli gravid så er jeg ikke sikker på om dette er rette måten å gjøre det på da..

Hva mener du? Syns du det er ikke etisk om jeg blir gravid? Jeg kunne godt klare meg uten pengene hans, og hadde heller ikke trengt å si i fra om at jeg var gravid. Kunne flytta hjem (annen landsdel) og han ville ikke fått vite det Så kunne han leve lykkelig ever after og jeg kunne leve lykkelig ever after. Jeg vil ikke ha baby med ham bare fordi jeg elsker ham altså, jeg vil ha det fordi jeg savner en baby å ha som min egen liten barn, elske og oppdra med kjærlighet.

[alexaa]

Nei, det burde du absolutt ikke gjøre uten å spørre han. Finn heller en mann du vil ha som pappa eller sæddonør..

[AnonymBruker]

Jeg vet heller ikke helt. Men så lenge det ikke er for å utnytte han så synes ikke jeg det er så dumt.

Det viktigste er trass alt du elsker barnet, at barnet får den kjærlighet og omtanke som barnet trenger.

Anonym poster: 49fada1928b416e05cdbcaccc460b169

[Gjest forvirretvegglus]

Alvorlig talt,dette blir helt feil på alle mulige måter.

Fins ikke noe være en damer som lurer på seg en unge.Hvor er samvittigheten din?

[Britt Banditt]

Herregud. Skjerp deg.

Jeg tror du tuller, men hvis du faktisk ikke gjør det: BLI VOKSEN!

[Raven Emerald]

Nå er jeg blitt 23 år gammel og tenker på en ting. Jeg er veldig klar for å bli gravid, ønsker meg barn av hele min hjerte. Det gjør meg ingenting å få barn utenom ekteskap, og jeg har heller ikke noe i mot å få barn uten kjæreste. Bortsett fra at jeg ikke liker tilfeldig sex.

Jeg har en venn jeg er veldig glad i, men som jeg vet "bruker" meg for sex. Han har samboer, moren til barnet hans, men de ligger ikke med hverandre lenger. Vi har begynt å ligge sammen, og nå lurer jeg på om det er moralsk forkastelig å slutte på p-pilla for å prøve å bli gravid med ham? Han har aldri spurt meg om jeg bruker prevensjon, og han bruker ikke selv heller.

Jeg har snakka med en annen venn om dette, og han sier at begge har en ansvar og siden vi ikke har diskutert p-piller så kan han ikke bli sint. Selv om jeg har veldig lyst til å bli gravid så er jeg ikke sikker på om dette er rette måten å gjøre det på da..

Hva mener du? Syns du det er ikke etisk om jeg blir gravid? Jeg kunne godt klare meg uten pengene hans, og hadde heller ikke trengt å si i fra om at jeg var gravid. Kunne flytta hjem (annen landsdel) og han ville ikke fått vite det Så kunne han leve lykkelig ever after og jeg kunne leve lykkelig ever after. Jeg vil ikke ha baby med ham bare fordi jeg elsker ham altså, jeg vil ha det fordi jeg savner en baby å ha som min egen liten barn, elske og oppdra med kjærlighet.

Det er forkastelig, ja. Mulig du, og han vil leve lykkelig "ever after", men hva med et eventuelt barn? Som blir fratatt retten til å bli kjent med sin far. Og om du en dag skulle formidle kontakt mellom far og barn, vil jo denne mannen få vite om barnet, som han ble fratatt muligheten til å bli kjent med. Og vips! så vil han ikke leve lykkelig "ever after" likevel.

Pell deg til Storken i Danmark, om du har så lyst på en unge. Da får du muligheten til å få et barn uten å involvere en mann, og det i ryddige former. Men du burde virkelig legge den ideen på is, du er langt fra moden nok til å få barn, om dette er en måte du faktisk seriøst vurderer, og synes høres heeelt brilliant ut. For det er det altså ikke.

[Raven Emerald]

Jeg vet heller ikke helt. Men så lenge det ikke er for å utnytte han så synes ikke jeg det er så dumt.

Det viktigste er trass alt du elsker barnet, at barnet får den kjærlighet og omtanke som barnet trenger.

Anonym poster: 49fada1928b416e05cdbcaccc460b169

Mulig hun vil kunne gi det den kjærligheten hun trenger, selv om hun får et barn på dette viset. Men en del av dette med "omtanke", er å la barnet få vite hvem faren er, og gis muligheten til å ta kontakt. Ved sæddonasjon, vil barnet ha denne retten når det blir myndig, biologisk opphav er inneforstått med dette. Såt om barnet en dag vil oppsøke sitt opphav for å få vite mer om hvor det kommer fra, er det ikke en sjokkert og sjokket far, som tar det imot, med en mulig sår følelse av å ha blitt fratatt noe.

[Brunhilde]

Jeg vet at du, i en alder av 23, er voksen, men det å få barn alene er et stort valg og noe som medfører et stort ansvar.

En liten baby å ha som ditt eget lille barn. Jo, jeg har ingen problem med å forstå at tanken er besnærende. Det er babylukt og gurgling og sparking og smil.

Men hvis nå barnet får kolikk? Hva hvis du får et barn som ikke sover om natten? Hva hvis du får et barn som ikke er friskt? Og når barnet blir eldre og vil vite hvem pappa er? Når du lever en løgn fordi barnefar ikke vet om barnet? Når barnet kommer hjem med en sjelvenn som viser seg å være en halvsøsken?

Er tanken på å være alene like forlokkende? All forklaringen og bortforklaringen?

Hvis du, etter at du tenker alle mulige scenarier, fremdeles har lyst på et barn alene så har du, slik jeg ser det, bare to alternativ.

1. Du får barn med en som vet at han blir far og syns det er greit

2. Du reiser til Danmark og bruker donorsæd og forklarer barnet dette når det er stort nok

Jeg vet hva det innebærer å være alene med barn.

[Gjest bambam]

Det koster ganske lite å dra til Danmark for å bli kunstig befruktet. tror det ville vært en smartere beslutning.

[Raven Emerald]

Av og til tror jeg det hadde vært best om man ikke fikk eggstokker før man ble mentalt moden til å sette barn til verden...

(Gjelder forsåvidt menn og testiklene deres, også, men dette er ikke tema her. Måtte bare føye det til før det dukket opp noen forulempede sjeler. Det er alltid noen av dem, også. =P)

[Raven Emerald]

Det koster ganske lite å dra til Danmark for å bli kunstig befruktet. tror det ville vært en smartere beslutning.

Tror den beste beslutningen TS kan ta på nåværende tidspunkt, er å legge alle baby-planer på is...

[Gjest bambam]

Tror den beste beslutningen TS kan ta på nåværende tidspunkt, er å legge alle baby-planer på is...

Helt enig! Men det er bedre å dra til Danmark, enn å lure en stakkars fyr til å bli pappa.

[Gjest Gjest]

Jeg vet heller ikke helt. Men så lenge det ikke er for å utnytte han så synes ikke jeg det er så dumt.

Det viktigste er trass alt du elsker barnet, at barnet får den kjærlighet og omtanke som barnet trenger.

Anonym poster: 49fada1928b416e05cdbcaccc460b169

Du synees det er ok. og gjøre dette?

[Nimorna]

Du er en vandrende reklame for tvungen sterilisering, TS.

[Gjest K.R]

Om du er så desperat etter barn, hvorfor ikke spørre ham? Tror du han sier nei, kanskje? Da er det du tenker på å gjøre galt. Dessuten er du ung, og har all verdens tid til å få unger. Kanskje den rette mannen er rett rundt hjørnet, og du mister den sjansen fordi du er gravid med en annen manns barn? Tenk deg om.

Ikke minst blir dette helt feil for barnet! Det er mulig du har nok kjærlighet og penger til å gi barnet et godt hjem, men hvorfor ikke prøve å få et så godt utgangspunkt som mulig før du får barn? Med en utdannelse, jobb, et stabilt hjem MED en mann?

Hilsen jente med en fraværende far.

[Gjest bambam]

Forresten. er det ingen som stusser over att denne mannen hun vil ha barn med, allerede har ett barn med sin samboer?

[Gjest loren]

Jeg bor ikke sammen med faren til barnet mitt, men det kunne ikke falle meg inn å frarøve de to det båndet og det forholdet de har seg i mellom.

Å ikke fortelle han at han skal bli far (når det evt skjer) er et overtramp i mine øyne.

[Leanne]

Jeg kunne godt klare meg uten pengene hans, og hadde heller ikke trengt å si i fra om at jeg var gravid. Kunne flytta hjem (annen landsdel) og han ville ikke fått vite det Så kunne han leve lykkelig ever after og jeg kunne leve lykkelig ever after.

Og barnet ville levd lykkelig ever after uten en far?

Planen din høres veldig umoden og lite gjennomtenkt ut.

Jeg fikk selv barn tidlig, men med min saboer. Det har vært helt fantastisk å ha noen å dele alt sammen med. Begge felte tårer av glede og stolthet da jenta vår ble født. Vi forteller hverandre fortsatt daglig artige historier som barna våre har sagt/ gjort men den andre ikke var hjemme. Barna er nå blitt 5 og 8 år gamle, og båndet mellom meg og barnefar er blitt så utrolig sterkt gjennom barna. Ingen andre enn oss to kan bli så stolte, glade, imponerte over hva våre barn får til og gjør.

Helt fra de ruller seg rundt for for første gang som babyer til de krabber, går, første dag i barnehagen, underholdningsbidrag på sommeravslutninger, første skoledag, osv.. Det er fantastisk å være to om dette! Husker jeg ringte min mann da minstemann tok sine første skritt, jeg gråt og lo omhverandre var så stolt og det var pappa'n også. Det er noe spesielt med egne barn, og det er flott å være to om det!

Utsett planen din, du er 23 år! Danmark og storken kan vente til du er eldre og mer "desperat" i forhold til den biologiske klokken... Vent og se om du ikke finner en du vil dele alle disse fantastiske tingene sammen med! Og skulle det oppstå problemer som kollikk, eller at du får et barn som ikke er friskt og trenger mye pleie vil det klart være en fordel å være to foreldre.. For ikke å snakke om hvis du skulle få tvillinger, trillinger.......

[Gjest Gjest]

Alvorlig talt,dette blir helt feil på alle mulige måter.

Fins ikke noe være en damer som lurer på seg en unge.Hvor er samvittigheten din?

Jeg tror dette er mer vanlig enn en tror.

[AnonymBruker]

Jeg vet heller ikke helt. Men så lenge det ikke er for å utnytte han så synes ikke jeg det er så dumt.

Det viktigste er trass alt du elsker barnet, at barnet får den kjærlighet og omtanke som barnet trenger.

Anonym poster: 49fada1928b416e05cdbcaccc460b169

Nei, det er slettes ikke det viktigste. En unge trenger mer en kun kjærlighet, blant annet en farsfigur, samme hvor mye enkelte gnåler om det motsatte. F##n så mye dumt man leser på dette forumet.

Anonym poster: fb36693eabd1688ddd255867a6a259ef