Sosialangst/ jobb.

[Singha]

Jeg vet veldig hvordan du har det TS. Jeg stammer riktignok ikke, men jeg har alltid slitt med mye angst i sosiale situasjoner. Men jeg har funnet ut at dette ikke er noe problem i jobb for meg. Jobbsituasjoner er omtrent den eneste plassen jeg klarer å ikke være nervøs når jeg snakker til andre? Hvorfor? Fordi på jobb har du en uniform. Du er ikke deg, du er en hvilken som helst representant for firmaet.

Det blir kanskje ikke noe bedre når jeg er hjemme og tenker over hva som har skjedd på dagen, eller hva som skal skje neste dag. Men når jeg først er i uniformen så betyr ikke det noe. Jeg har jo en jobb å gjøre for å få penger til å gjemme meg bort hjemme med PC-en min, spillene mine og TV-seriene mine.

(Og når jeg sier uniform så mener jeg ikke en nødvendigvis en fysisk uniform).

Endret 3. desember 2012 av Singha

[AnonymBruker]

Om du "må" snakke, så går det nok greit. Slet selv med sosial angst som gjorde at jeg ikke ble kjent med andre studenter osv, men i arbeidslivet har det gått veldig bra.

Anonym poster: 39040396a729a6469bca32dd885cf425

[Gjest Darthoven]

hallo, dere tar jo helt av.. har sosial angst, kan ikke knipse med fingrene så er det borte..

jeg er ute blant mennesker HVER dag, er ikke det som er problemet. snakk om å pynte på tingene jeg skriver..

problemet er at jeg sliter med å gjøre ting når andre ser og hører på. Jeg har jobbet i barnehage, og har ingen problemer å snakke med de ansatte osv, så er ikke redd andre mennesker. er en ting du skrev som er sant, og det er at jeg må gi mer faen og få selvtillit, men er ikke så enkelt du! da hadde jeg gjort det for lenge siden.. Begynte å slite med disse tingene på barneskolen, noen ganger går det mye bedre, noen ganger får jeg ikke et ord ut og stammer. Men jeg har kommet meg mye, før turde jeg ikke å ringe til lege, frisør osv. folk jeg ikke kjente.. Nå er ikke det et problem i det hele tatt, så går sakte men sikker fremover. handler mye om selvtilliten min. Før var den på topp, jeg var en av de pene i vennegjengen, fikk mye oppmerksomhet osv. Jeg fikk samboer, vi koste oss masse hjemme, la på meg 10 kilo, ble gravid la på meg 30. Nå er jeg hun med pent ansikt og feit kropp. jeg holder på å gå ned i vekt igjen, men sliter med den nye meg..

Vi er alle på forskjellige nivåer. For noen er det utfordrende å søke på en toppjobb som direktør, for andre er det vel så utfordrende å bare ha en vanlig jobb på "gulvet". Søk på jobber du tror du kan mestre. Barnehage, bolig for funksjonshemmede, eller andre typer jobber hvor du uansett hvor mye sosial angst du har vil være et forbilde for andre. Du har sikkert masse å bidra med uansett. Det viktigste er ikke at du skal presse deg til å bli kundebehandler eller reiseguide dersom du har sosial angst. Det viktigste er at du skal komme deg i en jobb som du kan mestre. Forskning har nemlig vist at vi får mer lykkefølelse og mestringsfølelse av å gjøre ting vi allerede er gode på, enn å utfordre oss selv i ting vi ikke er gode på. Man skal selvsagt gjøre begge deler, idiellt sett, men nå er ikke ting idiellt for deg mtp sosial angst. Det viktigste er i hvert fall å komme seg inn i arbeidslivet. Står du utenfor for lenge baller problemene seg bare på.

[Gjest strykebrett]

Jeg skal selvfølgelig ikke bli usosial og bare sitte hjemme og drikke Pepsi Max??

Jeg må jo begynne i jobb igjen snart, og vil begynne rolig. Ikke hoppe rett i en jobb der jeg gruer meg hver dag til å gå på jobb osv.. Jeg kan snakke med fremmede, men å utføre ting foran dem er en frykt for meg. Vil ikke misslykkes , da min samboer har nettopp blitt ferdig med skole, fått fagbrev og en god jobb. Er kjempe stolt over han. Og selvsagt må jeg lære meg disse tingene jeg er redd for, men trenger litt tid på meg.

Det finnes jo jobber som ikke innebærer å treffe kunder hele dagen du kan prøve deg på. Hvis du har førerkort så kanskje budbil eller sjåfør. Eller hva med stillasmontering eller anleggsarbeid? Jobb på fabrikk eller bakeri er også lite sosiale jobber. Det samme med renholder.

Mange ting du kan gjøre

[ungmammaa]

Jeg må bare takke dere for alt fine dere har skrevet, føler meg overraskende bra og en kraft inni meg som vil ut, prøve nye ting, være sosial og mestre ting.

Jeg har bare jobber i min stefar sitt firma, et industrifirma. Jeg var eneste dama, med flere tusen menn. Og da klarte jeg meg ganske fint. HAr vel mest angst for jenter, for vi jenter kan være såå slemme. Var selvfølgelig nervøs de første dagene, men klarte meg overraskende bra. En hard jobb, tunge løft , stå ute i kulden å feste kjettinger fra båt osv. Sluttet da jeg ble gravid, ble for heftig jobb for en gravid en med bekkenløsning, og sliter nå veldig med rygg. Krysser fingrene for at jeg finner en jobb jeg trives i,)