Gå til innhold

Mødre og det sosiale liv...


Fremhevede innlegg

Gjest Stinelin
Skrevet

Av og til er man bare på forskjellige planeter. Jeg har ei venninne som er høyt utdannet karrierekvinne, og særlig etter at jeg ble mor lever vi i hver vår verden. Vi prioriterer helt forskjellig, og det er vanskelig å få samtalen til å gli slik den gjorde før. Hun regner på hva hver time av livet henne "koster", mens jeg føler at timene mine flyter sammen med eventyrlesing, mating, kos og stell. Føler meg faktisk litt mindreverdig sammen med henne, siden jeg (ifølge henne) har et så innholdsløst liv.

Resultatet har blitt at jeg er mer sammen med andre venninner som er på samme planet som meg, så håper jeg at jeg blir mer på nett med karrierevenninna etterhvert. Enten når hun får barn selv, eller når jeg får et liv igjen. ;)

Mine andre venninner som har småbarn kan også snakke om helt andre ting, men er mer på nett i forhold til vår felles situasjon. Enten når hun får barn selv, eller når jeg får et liv igjen. ;)

Videoannonse
Annonse
Gjest Magdalene
Skrevet

Det er jo det som er poenget med hele tråden. At TS venninner kun har interesse av å snakke om barn og deres gjøremål.

Ja, men langt fra alle mødre er slik.

Er TS misfornøyd med venninnenes interesser, så får hun finne seg nye venner.

Skrevet

Ja, men langt fra alle mødre er slik.

Er TS misfornøyd med venninnenes interesser, så får hun finne seg nye venner.

For all del - jeg har mange venninner, jeg, men jeg har ikke for vane å bytte ut venner som jeg bytter sokker. De betyr gjerne litt mer for meg enn som så.

  • Liker 3
Skrevet

For all del - jeg har mange venninner, jeg, men jeg har ikke for vane å bytte ut venner som jeg bytter sokker. De betyr gjerne litt mer for meg enn som så.

Så lenge de ikke snakker om det de er opptatt av?
  • Liker 3
Skrevet

Det er jo venninnene dine det er noe galt med, og ikke det faktum at de også er mødre.

Hvis jeg møter dem en og en er det sjelden noe problem, da går samtalene mye lettere. Men hvis de blir to eller flere virker det som om de går i en slags symbiose hvor alt dreier seg om bleier, barnehagepriser og barneselskap. Dette opplever jeg i de fleste settinger, med forskjellige gjenger.

Og jeg blir sittende og kikke ut vinduet og angre på at jeg ikke holdt meg hjemme til gullrekka..

  • Liker 2
Skrevet

Så lenge de ikke snakker om det de er opptatt av?

Som nevnt tidligere i tråden - jeg har full forståelse for at de er opptatt av barna sine. Men det hadde vært hyggelig om de kunne ha vist bare bittelitt interesse for det som opptar meg også.

Er virkelig det for mye forlangt når folk får barn??

  • Liker 5
Skrevet

Som nevnt tidligere i tråden - jeg har full forståelse for at de er opptatt av barna sine. Men det hadde vært hyggelig om de kunne ha vist bare bittelitt interesse for det som opptar meg også.

Er virkelig det for mye forlangt når folk får barn??

Da kan du vel bare si "Nå snakker vi om noe annet, dere! Hva synes dere om ...". Du virker litt tafatt, synes jeg. Dessuten varer ikke dem perioden hvor mødre er helt oppslukt av barna sine så fryktelig lenge. Det er naturen som har utrustet oss sånn, slik at vi ikke bare kan legge dem fra oss og glemme dem.
  • Liker 2
Skrevet

Da kan du vel bare si "Nå snakker vi om noe annet, dere! Hva synes dere om ...". Du virker litt tafatt, synes jeg. Dessuten varer ikke dem perioden hvor mødre er helt oppslukt av barna sine så fryktelig lenge. Det er naturen som har utrustet oss sånn, slik at vi ikke bare kan legge dem fra oss og glemme dem.

Siterer meg selv:

"Det hjalp for øvrig ikke å styre samtalen noe sted. Alt kunne visstnok relateres til noe som har med barn å gjøre."

Hva med å lese innleggene i tråden?

  • Liker 2
Skrevet

Siterer meg selv:

"Det hjalp for øvrig ikke å styre samtalen noe sted. Alt kunne visstnok relateres til noe som har med barn å gjøre."

Hva med å lese innleggene i tråden?

Nei, da nytter det vel ikke, da. Da får du bare vente til det går over.
Skrevet

Når du får barn selv så trekker du dette tilbake. Du forstår det først når du opplever det selv ;)

Anonym poster: 4375144edd1db1b6286ffc94d7729f2d

Slike innlegg som dette provoserer meg voldsomt.

NÅR du får barn --- enkelte mennesker vil ikke ha barn De vil rett og slett ikke bli slik.

Også med det der lure smiletegnet. " da forstår du det selv" Hvis det er slik at ALLE før de fikk barn syns det ble litt vel mye å høre om andre sine unger, så burde de kanskje tenke litt tilbake til denne tiden.

Kan dere ikke respektere det for f...

Det er ikke slik at ALLE for enhver pris får barn.

Anonym poster: 87e985468bb422dc984f96321d81b94b

  • Liker 2
Gjest oppgitt
Skrevet

Hehe, kjenner meg igjen... Foreningen min handler bare om å snakke om barna føler jeg.. Er det sånn det skal bli når man blir voksen... Hvor ble det av vår " verden" utenom familieliv?

Skrevet

Når du får barn selv så trekker du dette tilbake. Du forstår det først når du opplever det selv ;)

Anonym poster: 4375144edd1db1b6286ffc94d7729f2d

Vel, jeg har fått to barn og jeg skjønner fortsatt ikke sånt. Hvordan kvinner som er oppegående og intelligente plutselig ikke har noe å snakke om annet enn barna sine er for meg ubegripelig. Og har man ikke interesse for noe som helst annet, så bør man i alle fall ha skamvett til å prøve å pense samtalen inn på noe annet når man er sammen med folk som ennå ikke har formert seg.

Å bli mor er ikke det samme som å bli lobotomert - dog vet jeg om flere som virker som om de har blitt det...

Skrevet (endret)

Du får en pluss av meg, TS, og jeg er (også;)) mor til verdens søteste toåring.

Endret av kokkos
Skrevet (endret)

Det er ikke det at det er feil å snakke om barna. Det er når en ikke har sosiale antenner nok til å variere litt at problemene dukker opp. Og temaer som barnets fordøyelse hører hjemme på privaten.

Igjen: bruker man de sosiale antennene man forhåpentligvis hadde før fødsel, så blir alt så mye bedre.

Endret av Cordelia
Skrevet

Det er ikke det at det er feil å snakke om barna. Det er når en ikke har sosiale antenner nok til å variere litt at problemene dukker opp. Og temaer som barnets fordøyelse hører hjemme på privaten.

Igjen: bruker man de sosiale antennene man forhåpentligvis hadde før fødsel, så blir alt så mye bedre.

Ja, det er dette som er så rart. De venninnene mine som er slik var kjempemorsomme å være sammen med før de fikk barn, derfor er det så rart at det blir full helomvending når nurket kommer :)

Skrevet

Noen kvinner blir helt oppslukt av tilværelsen som mor. Noen ganger har de rett og slett ikke hatt noen spesielle interesser, og da blir barna deres alt. Mens andre har faktisk vært interessante personer på et tidspunkt, men det forsvinner i mødretilværelsen.

Sjelden jeg har opplevd dette med menn, selv om de fleste jeg kjenner er veldig engasjert i barna sine.

Skrevet

kjenner meg igjen :) Jeg går i en forening,og der går praten alltid i barn.Jeg kjeder meg vanvittig.Det virker som om at flere har lyst å snakke om andre ting, men hva er det å snakke om? de fleste er opptatt med jobb og hjem og barn, så vi har kanskje gått tom for ting å snakke om..

Om man ikke har noe lidenskap for en spesiell interesse,så blir det fort sånn.Mine interesser er blant annet reising,og jeg har knapt reist etter jeg fikk barn. Jeg føler ikke jeg har noe spennende å dele. I søndagsmiddager med familien prates det om nyheter og ting som skjer i verden.Jeg vil gjerne være med i diskusjonen, men ungene kaster maten på gulvet, vil ikke sitte i ro, jeg svetter og prøver å få i meg noe mat jeg også. Så jeg har rett og slett ikke ork til å henge meg på bestandig.

Er kanskje en periode som går over dette ;-)

En ting som jeg kan irritere meg over, er når venninner på fb poster " i dag bæsjet lillegutt i potta for første gang" - eller : jenta mi er såå glad i puppen, men nå holder brystvorta på å ramle av" ... enkelte ting behøver man ikke fortelle til ALLE. :P

Skrevet

Jeg ville dreid samtalen over på andre ting helt åpenlyst. Du har ingenting å tape på det, for disse venninneforholdene står jo for fall ellers (hvor lenge orker du å holde dem vedlike?). Du kan jo si: "Nå som vi vet hvordan det går med barna, hvordan har DERE det da? Hva synes dere om X? Har dere lest/hørt/sett...".

Selv har jeg barn, men er likevel temmelig lei av at de skal diskuteres opp og ned i mente når jeg møter folk. Jeg går ut for å få fri fra dem, jeg... ;)

  • Liker 2
Gjest HunterLady
Skrevet

Du må gjøre det jeg pleier å gjøre. Det er koselig med venninner, men å sitte med de hele kvelden er kjedelig og gir meg lite. I stedet for benytter jeg en liten del av kvelden til å sitte med de å snakke om ting jeg overhodet ikke interesserer meg for. Jeg interesserer meg personlig om barn og alt som har med de å gjøre. Og sex, diskusjon om kjønnene etc.

Likevel lytter jeg og deltar i deres samtaler om jobbene deres, mannen deres og savnet etter familiemedlemmer som er gått bort (og ærlig talt så er vel sistnevnte her desidert verre enn å snakke om barn).

SÅÅÅÅÅ kommer det store. Jeg tar saken i egne hender og gjør byturen til noe jeg får utbytte av. Jeg går faktisk å snakker med andre folk og får meg nye venner for kvelden. Kanskje en idé? Du er et sosialt vesen, og ingen tvinger deg til å sitte med de samme folkene hele kvelden og hele natta.

Skrevet

Det samme dilemmaet tror jeg flere har i vennegjengen sin.

Jeg har selv 1 liten gutt, og synest det er veldig koselig å få snakke litt om han, men personlig har jeg ikke noe behov for å bruke hele venninnekvelden på å snakke om vinterdresser,tester av barnemat, do-rutiner osv..

MEN, husk at ungen/ungene til venninna di er det viktigste i livet hennes, så hun oppfatter det nok som sårende viss du ikke har noe intresse av å høre om livet henns.

Jeg har en venninne som ikke takler å høre noe om familieliv, barn osv.. det irriterer meg litt da jeg hele tiden må sitte å høre på studentlivet hennes, som jeg ikke finner særlig intressant:p ting må gå litt begge veier :)

men som sagt, det er to måter med alt :) jeg har en annen venninne der ALT dreier seg om familielivet, bæsjebleier, trassalder og nattevåk.. Jeg orker ikke snakke en hel kveld om sånne ting!! men er man venninner, må man kunne ofre 15 minutter av kvelden, til å høre hvordan det står til med henne, og har man små-barn er det helt logisk at det blir de som opptar henne mest!

Husk at det kan hende det kommer en dag hvor den barnløse venninna og får seg barn og familie.

Anonym poster: b57ecdc72851424e01b4b3dc486e0661

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...