Petra75 Skrevet 1. desember 2012 #1 Skrevet 1. desember 2012 (endret) Sitter her og filosoferer etter en bytur med noen venninner i går. Planen var at vi skulle gå ut og spise, drikke og kose oss, men etter tre timer hadde jeg mest lyst til å gå og kaste meg foran en buss... Hva er det egentlig med dere som tror at andre syns det er kjempesjarmerende å høre alle små og store historier om barna deres? Nei, det er ikke gøy å høre på at hun roter bort alt, at han er en racer på fotball, eller diskutere skokvaliteter og -størrelser. Nei, jeg foretrekker ikke å diskutere kvaliteten på Lindex sine barneklær i forhold til Cubus sine mot å diskutere ting som skjer i verden. Nei, jeg er ikke interessert å få det ørtende bildet av ungen din trykket opp i trynet, mens jeg roper "ntååååå, så skjønn!!". Joda, ungen din er selvfølgelig søt, men for meg er det egentlig bare en unge... Og ja - jeg har full forståelse av at dere er stolte av barna deres og kan holde det gående hele kvelden, men jeg forventer også en forståelse av at vi barnløse av og til ønsker andre ting å snakke om. Det skjer så mye annet i verden enn dine unger! Avføringsrutinene til babyen din bør være forbeholdt barseltreff - ikke en bytur, for helsike! ...argh, akkurat nå kjenner jeg at jeg har kastet bort tusen kroner på en bytur som ikke ga meg noen ting som helst. Det som skulle ha vært et treff med gode venninner, ble bare ren frustrasjon... Endret 1. desember 2012 av Petra75 10
Gjest Mandalas Skrevet 1. desember 2012 #2 Skrevet 1. desember 2012 Haha, kjenner meg igjen. Jeg har barn selv, men prater sjelden om dem med mindre noen spør konkret eller det bare er en kjempekort historie. Men jeg har ei venninne, og når hun setter igang stopper det aldri! Det er fødsel, babytiden, barn her og barn der. Til og med jeg med egne barn blir veldig lei av å høre på det. For å unnskylde henne litt så var baby og barn livet hennes i tre års tid. Og når man knapt får impulser fra andre steder enn hjemme med barn så går vel samtaleemnene litt i stå også.
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2012 #3 Skrevet 1. desember 2012 Jeg tror mange mødre ikke innser at beretninger om barna deres er omtrent like interessant som å høre andre fortelle om kjæledyrene sine.Ja, jeg kan godt høre om ungen din/hunden din hvis det har skjedd noe utover det vanlige, men hver gang vi treffes? Jeg nekter å kaste bort tiden på slikt og styrer samtalen vekk fra det til vedkommende skjønner at jeg ikke gidder. Anonym poster: 6f4c0875f019623886db1300d5bf7588 1
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2012 #4 Skrevet 1. desember 2012 Når du får barn selv så trekker du dette tilbake. Du forstår det først når du opplever det selv Anonym poster: 4375144edd1db1b6286ffc94d7729f2d 2
Petra75 Skrevet 1. desember 2012 Forfatter #5 Skrevet 1. desember 2012 Jeg tror mange mødre ikke innser at beretninger om barna deres er omtrent like interessant som å høre andre fortelle om kjæledyrene sine.Ja, jeg kan godt høre om ungen din/hunden din hvis det har skjedd noe utover det vanlige, men hver gang vi treffes? Jeg nekter å kaste bort tiden på slikt og styrer samtalen vekk fra det til vedkommende skjønner at jeg ikke gidder. Anonym poster: 6f4c0875f019623886db1300d5bf7588 Jeg også kan høre på historiene om når ungen har sagt sitt første ord, første dagen på skolen og alt det der, men alt det andre, som klær, pepperkakebaking og dorullnisser - nei, takk!! Det hjalp for øvrig ikke å styre samtalen noe sted. Alt kunne visstnok relateres til noe som har med barn å gjøre. At jeg til slutt mer eller mindre satt med ryggen til og så utover lokalet mens jeg prøvde å gnage av meg fingrene for å få ut aggresjonen var tydeligvis ikke hint nok. 1
Petra75 Skrevet 1. desember 2012 Forfatter #6 Skrevet 1. desember 2012 Når du får barn selv så trekker du dette tilbake. Du forstår det først når du opplever det selv Anonym poster: 4375144edd1db1b6286ffc94d7729f2d Tullprat! Jeg har flere venninner som har barn, og som har full forståelse for at ungen deres ikke er verdens midtpunkt for andre enn dem selv. Jeg skal for øvrig ikke ha barn. 7
Chloe- Skrevet 1. desember 2012 #7 Skrevet 1. desember 2012 Jeg pleier å ta denne: "Ååh. Og hunde-snusken min vettu, den" bla, bla. 2
Petra75 Skrevet 1. desember 2012 Forfatter #8 Skrevet 1. desember 2012 Jeg pleier å ta denne: "Ååh. Og hunde-snusken min vettu, den" bla, bla. Joda, jeg prøver det også, men jeg klarer ikke å holde på så lenge før samtalen blir overtatt igjen. Ellers så blir det HELT stille. Jeg syns det er litt trist å ikke ha noentingsomhelst å snakke med disse venninnene om... Eller - denne venninnen er vel mer korrekt, gudskjelov er de færreste venninnene mine slik Men det har gått så langt nå at jeg egentlig ikke har lyst til å møte henne igjen, siden alt går så trått.
Petra75 Skrevet 1. desember 2012 Forfatter #9 Skrevet 1. desember 2012 Åh - jeg glemte dette: som barnløs har man heller ingenting å si om oppdragelse, siden man da tydeligvis ikke har det villeste anelse om hva det dreier seg om! My ass - det er ikke så lenge siden denne kua var kalv. Og man har da andre i omkretsen med barn og ser hva som funker og ikke. 5
Gjest Magdalene Skrevet 1. desember 2012 #10 Skrevet 1. desember 2012 Hva er det du vil prate om da? Kan jo være de finner det ytterst kjedelig å prate om siste mote innen diverse, om den sexy kollegaen din, eller hvor sinnsykt kult det var på konsert i går... 1
Petra75 Skrevet 1. desember 2012 Forfatter #11 Skrevet 1. desember 2012 Tja, siden vi alle kom fra samme bransje hadde det vært interessant å diskutere en sak relatert til den som det har vært mye om i media i det siste. Eller hva som helst fra nyhetsbildet. Og ja - det hadde vært hyggelig med litt interesse vedrørende det som skjer i livet mitt også, selv om det ikke inneholder barn (eller sexy kollegaer eller mote..). Hvorfor skulle det være det som var alternativet, forresten? 1
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2012 #12 Skrevet 1. desember 2012 Jeg har faktisk opplevd det motsatte, alt for ofte.. Når jeg går ut med venner så vil jeg ikke være bare mamma, men "slippe unna" litt (misforstå meg rett) og bare være meg. Men DE leder samtalen inn på barna mine, barn generelt, barneoppdragelse og sånt hele tiden. Så jeg har full forståelse for at det er slitsomt.. Anonym poster: 60fa8eb42e7bbe698321ded2617cfb4c 1
SummerJoy Skrevet 1. desember 2012 #13 Skrevet 1. desember 2012 Pleier aldri snakke om barna mine i sånne sammenhenger med mindre noen spør... 1
Gjest Gjest Skrevet 1. desember 2012 #14 Skrevet 1. desember 2012 Da jeg var i mammapermisjon, etter endt skole, før jeg var begynt i jobb, følte jeg at jeg ikke hadde noe annet å snakke om en nettopp barnet og barn generelt. Det var det verden min handlet om, og jeg følte jeg ikke hang med i verden utenfor. Det ble bedre da jeg begynte i jobb, og enda bedre etter første leveår. Jeg kviet meg for å treffe barnløse venninner, fordi jeg ikke viste hva jeg skulle snakke om :/ Nå som jeg er godt ute i jobb føler jeg meg mye mer med i den virkelige verden. Men fremdeles hender det at jeg kommer inn på temaet. Det er trossalt en veldig stor del av livet mitt, mem heldigvis har jeg noen å dele dette med, så slipper alle å høre om det
ViljaH Skrevet 2. desember 2012 #15 Skrevet 2. desember 2012 Jeg føler jeg klarer å veksle på samtaleemnene når jeg er med andre. Passe på at det jeg forteller fra min hverdag er litt highlights, og ikke alle detaljer, at det skal være noenlunde interessant for dem som hører på. Man ser jo ganske lett når interessen begynner å dale, så da bytter man tema. Sist jeg hadde venninner på besøk, ble det veldig mye prat om brødbaking og middagslaging. Da ble jeg mettet lenge før de andre. Burde vel dratt frem litt fødehistorier da
Gjest Erm Skrevet 2. desember 2012 #16 Skrevet 2. desember 2012 Tja, siden vi alle kom fra samme bransje hadde det vært interessant å diskutere en sak relatert til den som det har vært mye om i media i det siste. Eller hva som helst fra nyhetsbildet. Det hørtes ihvertfall dritkjedelig ut å sitte å snakke om ute på byen. Skikkelig tørr gjeng dere, skjønner jeg. Vi snakker stort sett om de små og hverdagslige tingene når vi er ute og for det meste bare tull og fjas. Vi snakker ihvertfall ikke om situasjonen i Midt-Østen. Har noen lyst til å fortelle noe om ungen sin, hunden sin, bilen sin eller kvisene sine, så vær så god. Godt vi er forskjellige.
Chloe- Skrevet 2. desember 2012 #17 Skrevet 2. desember 2012 Hva er det du vil prate om da? Kan jo være de finner det ytterst kjedelig å prate om siste mote innen diverse, om den sexy kollegaen din, eller hvor sinnsykt kult det var på konsert i går... Du klarer ikke å komme på ETT interessant tema som ikke omhandler unger? 9
Gjest Magdalene Skrevet 2. desember 2012 #18 Skrevet 2. desember 2012 (endret) Du klarer ikke å komme på ETT interessant tema som ikke omhandler unger? Jeg kommer på mange jeg. Skrev ingen steder at JEG kun pratet om barna mine, for det gjør jeg ikke Men at kanskje hennes venninner kun hadde interesse for barn, og dets gjøremål. Endret 2. desember 2012 av Magdalene
Bernardette Skrevet 2. desember 2012 #19 Skrevet 2. desember 2012 Det er jo venninnene dine det er noe galt med, og ikke det faktum at de også er mødre. 1
Chloe- Skrevet 2. desember 2012 #20 Skrevet 2. desember 2012 Jeg kommer på mange jeg. Skrev ingen steder at JEG kun pratet om barna mine, for det gjør jeg ikke Men at kanskje hennes venninner kun hadde interesse for barn, og dets gjøremål. Det er jo det som er poenget med hele tråden. At TS venninner kun har interesse av å snakke om barn og deres gjøremål.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå