Bryllupsskravling

[pusla]

I går prøvde jeg kjolen igjen med det undertøyet jeg tror vil funke best. Sist jeg prøvde den, så vi ar det var noen folden nedover langs ene låret på kjolen og søs mente det var undertøyet. Men når jeg prøvde igjen i går, var foldene der fortsatt og søs kikka litt nærmere og det visst kjolen som er sånn når jeg har den på :/ dette bekymrer meg, for den er jo allerede stryki/dampa og hva om det rett og slett er kjolen som ikke henger pent? Kan ikke huske at den var sånn når jeg prøvde den i salongen og den kan absolutt ikke være sånn, for det er virkelig ikke pent. Blæ, får ringe salongen etter påske og høre hva de anbefaler.

Men det var nå koselig å prøve kjolen i går, og looken er nå klar med slør, tiara og hvordan jeg skal ha håret. Tulla mi på 2,5 år vimsa rundt beina våre og når jeg sto der ferdig pynta sier hun "mamma er prinsesse"

Endret 31. mars 2013 av pusla

[Gjest Adriane]

Naaawww! De er så søte de små, og de syns jo at mamma er den vakreste i hele verden - sånt må man jo bare bli glad av

Så rart det der med foldene på låret når du har kjolen på? Kan det være en søm eller noe som skaper trøbbel? Jeg ville absolutt kontaktet salongen, tatt med kjolen din og prøvd den på så de får se med egne øyne hva som skjer

[Moderfavn]

Det første jeg tenker på er om de rett og slett har laget folden under stryking. Du bør absolutt få rettet opp i det snarest. Det er klart det ikke skal være sånn, og det sier seg selv at det ikke er noe du kan ha gjort.

[pusla]

Jeg fikk jo aldri prøvd kjolen for andre gang i salongen pga beinbrudd, så jeg tenker ar jeg absolutt kan be om det nå. Først trodde vi det var sømmen på underskjørtet, men det var det samme etter vi tok det ut.

[Moderfavn]

Jeg får snart stressmage. Tre har meldt avbud, 25 bekreftet og de resterende 28 har ikke gitt lyd fra seg i det hele tatt. Vi har svarfrist i morgen, men jeg hadde virkelig forventet å høre noe før siste dag. Jeg begynner å lure på om invitasjonene i det hele tatt kom frem. Tirsdag setter jeg meg ned og skriver til de vi ikke har fått svar fra, men jeg merker at jeg ikke akkurat gleder meg. Av alle ting man kan stresse med før bryllupet...

[pusla]

Oj, Moderfavn, det var jammen mange som ikke har svart! Kan så mange ikke ha fått invitasjonene da? Kjedelig å måtte ta en ekstra runde uansett

[Gjest Adriane]

Oj, skjønner godt at du blir stressa da, Moderfavn! Det er noe jeg også frykter, det med å faktisk måtte etterlyse svar på invitasjonen... Det føles liksom så... vet ikke... påtrengende eller noe. Man må jo ha svar selvsagt, for det har jo med planlegging av mat osv å gjøre, men det er liksom litt pinlig å måtte spørre folk om de kommer eller ikke; og så er jeg redd for at enkelte da vil føle seg "presset" til å svare ja, og så melde avbud i siste liten og/eller ikke møte opp... (alt hva jeg bekymrer meg for, hehe).

Det er nesten så jeg vurderer å sende ut en liten påminnelse på sms en ukes tid før svarfristen til de som evt ikke har svart. Noe i retning av: "Her kommer en liten sommerhilsen fra Ole og Adriane. Vi håper dere nyter sommer og sol! Selv begynner vi å kjenne på sommerfuglene i magen nå som bryllupet nærmer seg, hehe :-) Vi er spent på hvor mange vi blir, og vil bare minne om svarfristen som er 15.juni ;-) Sommerklemmer fra oss"

Nå som svarfristen deres er over Moderfavn, så kan jo du evt skrive noe lignende? F.eks: "Her kommer en påskehilsen fra Dansken og Moderfavn. Vi håper dere har en flott påske i det fantastiske påskeværet! Vi begynner virkelig å kjenne på spenningen ang det forestående bryllupet, og satser på at de siste svarene vil renne inn nå som påsken (og svarfristen) er over ;-) Påskeklemmer fra oss"

[Moderfavn]

Skulle bare ønske jeg slapp å føle at jeg må tvinge svar ut av folk.

Jeg synes at vi har så mye på skuldrene nå, for vi har fremdeles ikke fått papirarbeidet i orden. Treg saksbehandling + påske = mild angst for enda flere kjepper i hjulene. Jeg synes det begynner å haste med tingene nå. Jeg vil bare ha papirene sendt til kirken og svar fra gjestene, så jeg kan senke skuldrene og fokusere på duker, bordpynt, sminke, hår dokurver ( )og alt annet en brud skal tenke på. Mulig jeg tar rådet om påskehilsen for å minne om svarfristen. På den måten slipper jeg unna med en og samme melding til alle og trenger ikke gå så fryktelig dypt inn i hver enkelt melding.

Forresten har mannen blitt ufrivillig, midlertidig forfremmet og sitter nå i en sjefsstilling som krever daglig overtid frem til bryllupet, og bare med nød og neppe tillater at han får fri til bryllupsreisen. Det var mye styr og bekymring der også i noen dager, for hadde han ikke påtatt seg sjefsjobben ville firmaet være nødt til å legge ned. Det gjaldt å velge det minste av to onder, men uansett er det uheldig både for familieliv, hans trivsel og ikke minst bryllupsplanleggingen som jo var, og burde være en koselig greie og nå føles som ekstra styr på toppen av å skulle rydde opp i et kaos noen andre har laget og rømt fra. Så ja... mulig alle andre ting går litt ekstra inn på meg nå om dagen, rett og slett fordi glasset er ganske fullt. Der fikk jeg en sårt tiltrengt utblåsning, kjenner jeg.

[Moderfavn]

De 28 er forresten fordelt på 12 husholdninger, så i utgangspunktet er det jo bare 12 svar vi venter på. Vi har invitert barn også, så da blir det flere mennesker på hvert svar.

[Gjest Adriane]

Skulle bare ønske jeg slapp å føle at jeg må tvinge svar ut av folk.

Jeg synes at vi har så mye på skuldrene nå, for vi har fremdeles ikke fått papirarbeidet i orden. Treg saksbehandling + påske = mild angst for enda flere kjepper i hjulene. Jeg synes det begynner å haste med tingene nå. Jeg vil bare ha papirene sendt til kirken og svar fra gjestene, så jeg kan senke skuldrene og fokusere på duker, bordpynt, sminke, hår dokurver ( )og alt annet en brud skal tenke på. Mulig jeg tar rådet om påskehilsen for å minne om svarfristen. På den måten slipper jeg unna med en og samme melding til alle og trenger ikke gå så fryktelig dypt inn i hver enkelt melding.

Forresten har mannen blitt ufrivillig, midlertidig forfremmet og sitter nå i en sjefsstilling som krever daglig overtid frem til bryllupet, og bare med nød og neppe tillater at han får fri til bryllupsreisen. Det var mye styr og bekymring der også i noen dager, for hadde han ikke påtatt seg sjefsjobben ville firmaet være nødt til å legge ned. Det gjaldt å velge det minste av to onder, men uansett er det uheldig både for familieliv, hans trivsel og ikke minst bryllupsplanleggingen som jo var, og burde være en koselig greie og nå føles som ekstra styr på toppen av å skulle rydde opp i et kaos noen andre har laget og rømt fra. Så ja... mulig alle andre ting går litt ekstra inn på meg nå om dagen, rett og slett fordi glasset er ganske fullt. Der fikk jeg en sårt tiltrengt utblåsning, kjenner jeg.

De 28 er forresten fordelt på 12 husholdninger, så i utgangspunktet er det jo bare 12 svar vi venter på. Vi har invitert barn også, så da blir det flere mennesker på hvert svar.

Kjenner jeg skulle ønske jeg kunne invitert deg hjem til meg nå - at vi kunne tatt fatt på en flaske (eller en kartong?) med god vin, skravlet, ledd, grått og fått ut både frustrasjoner og gleder. At jeg kunne gitt deg en god og lang klem, og sagt at når man står midt oppi kaoset så føles det veldig tungt og veldig uoversiktlig, men at alt vil ordne seg til slutt. Jeg ville tatt på meg å purre opp svar på invitasjoner for deg, så du slapp den biten (eller gjort som nå, og foreslått at du kanskje kunne spørre forloveren din om hun kunne tenke seg å ta den for deg?). Jeg ville hjulpet deg med å purre opp saksbehandler, så papirene går i orden og blir sendt til kirken. Så kunne vi snakket om bryllupet, men også om mange andre ting for å få fokuset litt vekk fra alt som tynger akkurat nå. Jeg ville gjort alt jeg kunne for at du skulle klare å kose deg med forberedelsene, selv om situasjonen ikke er lett å takle. Jeg vet ikke hva slags jobb kjæresten din har, men er det en jobb hvor dette er mulig, ville jeg foreslått at du en og annen kveld gjennom denne tiden ordnet med en kurv med litt god mat og godt drikke (akoholfritt selvsagt), og dro til ham på jobben så dere kunne spise litt sammen. Ikke ofte, men en og annen kveld gjennom perioden frem mot bryllupet.

Bottom line: jeg kjenner det nesten på kroppen hva for en prekær situasjon dere har havnet i, og jeg skulle så inderlig gjerne gjort noe for å lette den for deg og dere. Det er ikke det minste rart om du er ekstra sårbar og følsom om dagen, når det føles som at alt som kan gå galt går galt. Med trykk på føles som, for det er mye som går riktig vei også, kjære deg - selv om det ikke er så lett å se akkurat nå.

Vit iallfall at du er velkommen til å sende meg PM når som helst hvis du trenger å "skrike" litt og få ut frustrasjon Sender deg mange, mange varme klemmer. Og du? Det ordner seg til slutt, alt vil gå bra

[pusla]

Moderfavn: Det er jo litt typisk at alt skal balle på seg samtidig da! Og ikke rart at du blir litt ekstra følsom da!

[Moderfavn]

Kjenner jeg skulle ønske jeg kunne invitert deg hjem til meg nå - at vi kunne tatt fatt på en flaske (eller en kartong?) med god vin, skravlet, ledd, grått og fått ut både frustrasjoner og gleder. At jeg kunne gitt deg en god og lang klem, og sagt at når man står midt oppi kaoset så føles det veldig tungt og veldig uoversiktlig, men at alt vil ordne seg til slutt. Jeg ville tatt på meg å purre opp svar på invitasjoner for deg, så du slapp den biten (eller gjort som nå, og foreslått at du kanskje kunne spørre forloveren din om hun kunne tenke seg å ta den for deg?). Jeg ville hjulpet deg med å purre opp saksbehandler, så papirene går i orden og blir sendt til kirken. Så kunne vi snakket om bryllupet, men også om mange andre ting for å få fokuset litt vekk fra alt som tynger akkurat nå. Jeg ville gjort alt jeg kunne for at du skulle klare å kose deg med forberedelsene, selv om situasjonen ikke er lett å takle. Jeg vet ikke hva slags jobb kjæresten din har, men er det en jobb hvor dette er mulig, ville jeg foreslått at du en og annen kveld gjennom denne tiden ordnet med en kurv med litt god mat og godt drikke (akoholfritt selvsagt), og dro til ham på jobben så dere kunne spise litt sammen. Ikke ofte, men en og annen kveld gjennom perioden frem mot bryllupet.

Bottom line: jeg kjenner det nesten på kroppen hva for en prekær situasjon dere har havnet i, og jeg skulle så inderlig gjerne gjort noe for å lette den for deg og dere. Det er ikke det minste rart om du er ekstra sårbar og følsom om dagen, når det føles som at alt som kan gå galt går galt. Med trykk på føles som, for det er mye som går riktig vei også, kjære deg - selv om det ikke er så lett å se akkurat nå.

Vit iallfall at du er velkommen til å sende meg PM når som helst hvis du trenger å "skrike" litt og få ut frustrasjon Sender deg mange, mange varme klemmer. Og du? Det ordner seg til slutt, alt vil gå bra

For et herlig svar å våkne til. Jeg blir nok en gang overveldet av den godhet som finnes her inne. Takk, Adriane. Du er helt super. Kanskje sender jeg en mld. Forhåpentligvis, og sansynligvis går alt bra. Jeg våknet faktisk til en sms med avslag fra en familie på fem, så det blir i det minste færre å purre på. Håper på flere svar i løpet av dagen. Jeg har visst kommet til det punktet at jeg blir glad for avslag.

Min forlover (søster) har fått drømmejobben og jobber nå dag der, og kveld i oppsigelsestiden på den gamle jobben. I tillegg har de flyttet inn i nytt hus, så hun har fullt opp selv. Min beste venninne skal inn til en viktig opperasjon om få dager, så henne vil jeg heller ikke belemre med mine bekymringer. Alle har sine egne ting. Da er det godt å få lufte ut problemer her på forumet. Spesielt når jeg egentlig prøver å ikke lesse på ekstra bekymringer til mannen. Her om dagen snakket vi faktisk om hva vi gjør dersom papirkaoset ender i at vi må utsette hele bryllupet. Sansynligvis skjer ikke det, men nervene er der for at det kan gå så langt.

Men nå skal jeg altså få dette litt på avstand. Jeg har tross alt en toåring å glede meg over, så nå skal vi gjøre morsomme ting sammen. :D

[Moderfavn]

Moderfavn: Det er jo litt typisk at alt skal balle på seg samtidig da! Og ikke rart at du blir litt ekstra følsom da!

Uff ja. Det er visst sannhet i uttrykket "En ulykke kommer skjelden alene."

[CathFoto]

Jeg får snart stressmage. Tre har meldt avbud, 25 bekreftet og de resterende 28 har ikke gitt lyd fra seg i det hele tatt. Vi har svarfrist i morgen, men jeg hadde virkelig forventet å høre noe før siste dag. Jeg begynner å lure på om invitasjonene i det hele tatt kom frem. Tirsdag setter jeg meg ned og skriver til de vi ikke har fått svar fra, men jeg merker at jeg ikke akkurat gleder meg. Av alle ting man kan stresse med før bryllupet...

Folk har ikke tenkt på det i påsken, men når de kommer hjem nå så kommer folk til å si i fra, men noen vil alltid svare noen dager for sent.

[Portvinpiken]

For ikke å snakke om de som tar det som en selvfølge at de kommer og har ikke i tankene å engang si ifra/bekrefte det ;-)

[AnonymBruker]

Fikk høre av svigermor at en tante av mannen har kjøpt seg kjole til bryllupet - men svare på invitasjonen vår har hun ikke gjort... og logikken er hvor? heldigvis en måned igjen av fristen vår, men når folk vet at de kommer, så kan de vel si ifra så fort de vet?

Anonym poster: 237e980f3c1d24ed052bba96f740527f

[AnonymBruker]

Fikk høre av svigermor at en tante av mannen har kjøpt seg kjole til bryllupet - men svare på invitasjonen vår har hun ikke gjort... og logikken er hvor? heldigvis en måned igjen av fristen vår, men når folk vet at de kommer, så kan de vel si ifra så fort de vet?

Anonym poster: 237e980f3c1d24ed052bba96f740527f

Så lenge man svarer innenfor fristen burde det være greit uansett.

Anonym poster: 2a1aadae1c2f03139a3a3e56b66e4151

[pusla]

Fikk høre av svigermor at en tante av mannen har kjøpt seg kjole til bryllupet - men svare på invitasjonen vår har hun ikke gjort... og logikken er hvor? heldigvis en måned igjen av fristen vår, men når folk vet at de kommer, så kan de vel si ifra så fort de vet?

Anonym poster: 237e980f3c1d24ed052bba96f740527f

Tror det er ganske vanlig å vente til fristen, selvom man vet at man kommer. Jeg har vel gjort det sjøl, når jeg tenker meg om, men nå som jeg selv har hatt skoene på vil jeg nok svare mye før heretter!

[Gjest Adriane]

For et herlig svar å våkne til. Jeg blir nok en gang overveldet av den godhet som finnes her inne. Takk, Adriane. Du er helt super. Kanskje sender jeg en mld. Forhåpentligvis, og sansynligvis går alt bra. Jeg våknet faktisk til en sms med avslag fra en familie på fem, så det blir i det minste færre å purre på. Håper på flere svar i løpet av dagen. Jeg har visst kommet til det punktet at jeg blir glad for avslag.

Min forlover (søster) har fått drømmejobben og jobber nå dag der, og kveld i oppsigelsestiden på den gamle jobben. I tillegg har de flyttet inn i nytt hus, så hun har fullt opp selv. Min beste venninne skal inn til en viktig opperasjon om få dager, så henne vil jeg heller ikke belemre med mine bekymringer. Alle har sine egne ting. Da er det godt å få lufte ut problemer her på forumet. Spesielt når jeg egentlig prøver å ikke lesse på ekstra bekymringer til mannen. Her om dagen snakket vi faktisk om hva vi gjør dersom papirkaoset ender i at vi må utsette hele bryllupet. Sansynligvis skjer ikke det, men nervene er der for at det kan gå så langt.

Men nå skal jeg altså få dette litt på avstand. Jeg har tross alt en toåring å glede meg over, så nå skal vi gjøre morsomme ting sammen. :D

Det skulle bare mangle! Så deilig å våkne til en sms med svar da - håper det har kommet flere svar i løpet av dagen. Hehe, noen dager, når man føler at alt er litt kaos og man tror at alt uansett vil gå på tverke, så er avslagene hjertelig velkomne

Skjønner at du ikke syns du kan "belemre" de andre med dine problemer når de har så mye på tapeten selv. Da er det godt at vi kan hjelpe hverandre litt her inne Papirkaoset ordner seg sikkert, men skjønner nervøsiteten veldig godt.

Ikke sant? Disse sjarmerende og søte små, som har en helt egen evne til å få den mørkeste dag til å virke lys og full av håp, de fortjener at vi gjør noe morsomt sammen med de når vi kan og orker Håper dere har hatt en fantastisk dag sammen, der bekymringene har veket plass for lek og moro

Fikk høre av svigermor at en tante av mannen har kjøpt seg kjole til bryllupet - men svare på invitasjonen vår har hun ikke gjort... og logikken er hvor? heldigvis en måned igjen av fristen vår, men når folk vet at de kommer, så kan de vel si ifra så fort de vet?

Anonym poster: 237e980f3c1d24ed052bba96f740527f

Dette har jeg også tenkt. Jeg vet at flere av de inviterte har bestilt seg overnatting på hotellet, men de har ikke svart på invitasjonen. Jeg har også lurt på hvorfor de ikke bare svarer på invitasjonen samtidig, men som flere her sier, så er det vel mange som venter med å svare til de må

[AnonymBruker]

Skjønner ikke greia med å vente til man må! Er det ikke godt med alt som er unnagjort da? Selv sånne filleting som å si "ja, vi kommer." Folk får gjøre som de vil, og det er ikke noe stress med fristen på noen uker ennå, men allikevel. Ulogisk tankegang for min del

Anonym poster: 237e980f3c1d24ed052bba96f740527f