Bryllupsskravling

[Petalouda]

prøvetime hos frisør i dag - blir spennende siden jeg overhodet ikke aner hva jeg sal putte på huet. håper frisøren kan klargjøre en del ting

[Gjest Kiara!]

Tusen takk, koselig å høre fra noen av dere som fulgte meg da!

Legger ved hele teksten her inne jeg, den er fryktelig laaaaaaaaaang med du får skumme igjennom.

Puh… endelig godt plassert i sofaen etter det jeg betrakter som et ukes langt maraton løp er jeg klar for å snakke om min bryllupsdag som faktisk tro det eller ei fant sted igår. Fordi det jeg kan starte med å si er at den ikke gikk helt som planlagt. Mitt drømmebryllup med en stram og planlagt regi, mange detaljer og finesser, vielse i hagen under åpen himmel med diamanter hengende i trærne ble rett og slett ikke noe av.

Det jeg istedet fikk oppleve sammen med mine gjester var en utrolig stemning oss imellom på tvers av landsdeler og familier, vi hadde det så gøy selv om det var detaljer jeg har vektlagt som gikk helt bort. så les dette kommende stressede bruder, så ser dere at ting kan gå veldig fint selv om du som brud begynner å drapere stoff i telttaket kl.08.30 på bryllupsdagen samtidig som du ser ut som en druknet katt i motvind. Føler vi trenger en litt annen side enn de som kun opplever medgang og solskinn på bryllupsdagen – for det blir veldig bra til slutt som regel.

Jeg startet lørdagen kl.08 trøtt som aldri før etter ukens gjentatte sammenbrudd og søvnmangel. Et godt tips til alle bruder er å huske å spise. Det nytter ikke å tro at man fungerer best på cola og kveldsmat, når dagene fort blir ekstremt lange, spesielt for oss som skal gjøre mye selv. Og tro meg etter en uke med sammenghengende bjeffing av familiens to firbeinte kombinert med daglige sammenbrudd om manglende fremgang i prosjekt bryllup er hodet fullt for en førstegangsbrud brud. Og hvis man slenger på at halve eiendommen frem til tors kl.24 var oppgravd for å lete etter vann sier det seg selv at ting går litt over styr.

Dagen ble startet som den ble avsluttet fredag med brillene på nesetippen, diger joggebukse og hår på halv tolv. Nervene var like fraværende som brudens far utrolig nok. Vi startet dagen med følgende gjøremålsliste som IKKE var klart:

- dekktøy var ikke hentet…

- bordene var ikke dekket…

- vannet på eiendommen var ikke rent fargemessig, så det måtte hentes dunke…

- talen til min kjære var fortsatt ikke klar…

- baren var ikke satt sammen…

- bordkortene var ikke laget…

- brudepikekjolen må sys inn…

- photobooth var ikke i nærheten av å komme frem…

OG for å ikke glemme det viktigste bikkja hadde fortsatt ikke "barnevakt".

Kombinerer du dette med skybrudd og et skrekkelig regnevær har du vårt hagebryllup der alt skulle foregå ute. Vi har allerede byttet om på ting en gang pga snegler, mettet jord og regn så det fristet ikke med enda en gang.

Men vi lar oss ikke skremme så lett så vi setter igang med å sette opp enda et telt i størrelsen 6x12m flytter vielsen for tredje gang, fra åpen himmel og en sikker død for min forlover som skal synge inn i min skrekk partyteltet. Etter å ha kjeftet og smelt i et par timer, tilkalt gjester for sette herligheten opp i regnet, instruert mine tre svigermødre om hvordan borddekingen skal se ut, drapert taket med stoff, endret inngangen tre ganger blir bruden kommandert til sminken/opppussingsrommet som egentlig er rommet til brudepiken på 8 år dekorert til fingerspissene med Justin Biber. Og jeg kan si dere her og nå at hadde ikke jeg fått servert champagnen da hadde jeg strøket med der og da. Alle andre bruder begynner å ordne seg rundt kl9 kanskje… vi begynte kl.12.45!

Men, men man tager hva man haver. Blir det slik at man må møte sine innleide folk i en mindre kledlig habit fordi de renner inn blir det slik. Verre var det å møte noen av gjestene før vielsen i spanx samtidig som jeg holdt hunden i bånd innendørs og prøvde etter beste evne å si at jeg trenger 10min alene. Det er øyeblikk jeg gjerne skulle vært foruten kjenner jeg… Men gavene må frem uansett om bruden må passeres eller ei. Føler jo at litt av den såkalte magien forsvinner, men hos oss forsvant vel den ganske fort likevel.

Vielsen skulle vel starte kl.15, men med en brud som trenger hjelp av to personer for å få kjolen på, ulykke på e18 som fører til forsinkelser på 1t for de aller fleste av gjestene, en tante som løper ute for prøve å¨dekorere et vielselokale mens regnet plasker og en mor som ikke er der hun skal være, gjør vi det lureste vi har gjort nemlig å utsette vielsen. Vet ikke hvor vanlig det er jeg, men det gikk fint det også. Jeg klarte ikke å bli klar til det heller litt typisk meg må man være.

Men der og da når jeg fikk brudekjolen på, sløret kom på plass, brudebuketten kom i hendene mine, alle smykker dill og fjas var tatt bort følte jeg meg som en brud for aller første gang! Det er en følelse jeg aldri kommer til å få igjen! Borte var kranglene, sammenbruddene over fedre som svikter, været som rotet det hele til for min drøm og bare ønsket om at jeg endelig skulle si ja til mannen jeg elsker over alt annet. 45min totalt på overtid, en brudgom som allerede hadde sett meg, regnet som ikke ville stoppe, ingenting spilte noen rolle alt var greit – å jeg blir rørt langt inn i hjerterota her jeg sitter.

[Gjest Ciegus]

Takk for at du deler Kiara, du har beskrevet det på en fantastisk måte! Tror jeg må vise det til forloveden min, han er allerede redd for at jeg skal være stressa og vanskelig å ha med å gjøre hvis noe går galt på bryllupsdagen (og det er jo LENGE til) - dine erfaringer viser jo at til og med en stressa brud kan få en flott dag. Herlig lesing og herlige bilder.

[Arkivskap]

Herlig! Du skriver så godt også, så det er artig å lese!

[Gjest Kiara!]

Alt som kunne gå galt den uken gikk galt. Jeg var så sinna på pappa den dagen at jeg trodde jeg skulle eksplodere! Vet ikke hvor mange ganger jeg snakket om at jeg nektet å bli fulgt opp av noen som behandlet meg på den måten, men det gikk bra for all del, det var til og med hyggelig å bli fulgt opp av pappa til slutt.

Dagen min var ikke magisk eller slik jeg synes alle andre snakker om at den er, der man blir behandlet som en prinsesse og bare blir skjemt bort. Men fy søren så kjekt det var likevel selv om jeg aldri kommer til å gjøre det igjen.

[Mangopai]

Du var helt nydelig, Kiara! Ser ut som et herlig bryllup som jeg gjerne skulle vært gjest i!

[Gjest Mariahamm]

Huff, finner ingen som har tid til å ordne neglene mine, alt er full booket. Jeg burde virkelig vært litt tidligere ute med en del ting merker jeg nå

[AnonymBruker]

Jeg var så emosjonelt ødelagt tidligere på den bryllupsdagen at å se på bilder i etterkant av hvor glade og avslappede vi er, er bare en sann fornøyelse.

Det hadde jeg aldri trodd formiddagen 29.juni for å si det sånn.

Vi har tidenes mest frustrerende opplevelse i forhold til bryllupet idag. Når folk ikke klarer å oppføre seg som voksne, krever ting som ikke går, og kjefter og skriker i urimelighet blir jeg helt satt ut. Heldigvis sa personen unnskyld, men satte virkelig en demper idag... Aldri vært så sint før nesten Men mange må jo bare tilgi og glemme, bare litt satt ut fortsatt!

Dere.. Jeg sitter her og har en av overraskende mange nedturer i følelsene angående bryllupet.

Så å lese at jeg ikke er alene, hjelper litt. Men likevel bare litt.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å bli lei seg, sint, overkjørt og skuffet over små detaljer. Jeg viser det ikke utad ovenfor de det gjelder- jeg jatter med og går for meg selv mens jeg angrer mer og mer på at vi valgte å gifte oss med familie og venner tilstede.

For vielsen, festen og middagen blir mer og mer fremmed, gjestene kontakter alle andre enn brudeparet for å spørre om de kan ta med seg barn/flere. På 1 uke har gjestelisten økt med ca 20 stk! Det fikk jeg vite idag. Som jeg ble fortalt: "Men xxx og xxx meldte jo avbud, da var det jo plass til xxx og xxx, samt hun xx tar ikke mye plass så det var sikkert greit at hun også kom."

Det føles som om det som først var bryllupet vårt, er nå omgjort til et slektstreff. Vi ønsket aldri noe stort, KUN kjernefamilier, faddere og besteforeldre. Men så ballet det på seg med tanter og onkler. Helt greit, siden det var noe vi selv også ble enige om- for mange mnd siden. Men siste uke har flere søskenbarn blitt bedt, og dette er søskenbarn jeg ikke har noe kontakt med.

Det verste, følelsesmessig, er at jeg avlyste bryllupet i helgen, og sa at vi utsatte det. Familien min bare lo, og mente at det var det for sent til. Det ble en diskusjon, hvor jeg skjønte fort at de faktisk ikke tok meg på alvor. Det jeg ønsket, og ønsker, er å avlyse hele festen, mens selve vielsen fortsatt er der.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare å motivere meg til dette- dette har allerede eskalert seg til å bli et levende mareritt. Ikke er jeg bridezilla heller- frem til nå. Nå er jeg blitt en ustabil psykozilla som lar meg overkjøre mer og mer, jeg gir opp for hver dag som går.

Kanskje jeg skulle reist bort fra dette. Det frister veldig å ta en heisatur for noen dager, hvor ingen vet hvor jeg er. Ikke lurt, skjønner jo det, men føler virkelig jeg skulle hatt en pause for å finne fokuset på det som er grunnen til at jeg skal gifte meg i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 8919f...cb2

[Gjest Kiara!]

Dere.. Jeg sitter her og har en av overraskende mange nedturer i følelsene angående bryllupet.

Så å lese at jeg ikke er alene, hjelper litt. Men likevel bare litt.

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å bli lei seg, sint, overkjørt og skuffet over små detaljer. Jeg viser det ikke utad ovenfor de det gjelder- jeg jatter med og går for meg selv mens jeg angrer mer og mer på at vi valgte å gifte oss med familie og venner tilstede.

For vielsen, festen og middagen blir mer og mer fremmed, gjestene kontakter alle andre enn brudeparet for å spørre om de kan ta med seg barn/flere. På 1 uke har gjestelisten økt med ca 20 stk! Det fikk jeg vite idag. Som jeg ble fortalt: "Men xxx og xxx meldte jo avbud, da var det jo plass til xxx og xxx, samt hun xx tar ikke mye plass så det var sikkert greit at hun også kom."

Det føles som om det som først var bryllupet vårt, er nå omgjort til et slektstreff. Vi ønsket aldri noe stort, KUN kjernefamilier, faddere og besteforeldre. Men så ballet det på seg med tanter og onkler. Helt greit, siden det var noe vi selv også ble enige om- for mange mnd siden. Men siste uke har flere søskenbarn blitt bedt, og dette er søskenbarn jeg ikke har noe kontakt med.

Det verste, følelsesmessig, er at jeg avlyste bryllupet i helgen, og sa at vi utsatte det. Familien min bare lo, og mente at det var det for sent til. Det ble en diskusjon, hvor jeg skjønte fort at de faktisk ikke tok meg på alvor. Det jeg ønsket, og ønsker, er å avlyse hele festen, mens selve vielsen fortsatt er der.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare å motivere meg til dette- dette har allerede eskalert seg til å bli et levende mareritt. Ikke er jeg bridezilla heller- frem til nå. Nå er jeg blitt en ustabil psykozilla som lar meg overkjøre mer og mer, jeg gir opp for hver dag som går.

Kanskje jeg skulle reist bort fra dette. Det frister veldig å ta en heisatur for noen dager, hvor ingen vet hvor jeg er. Ikke lurt, skjønner jo det, men føler virkelig jeg skulle hatt en pause for å finne fokuset på det som er grunnen til at jeg skal gifte meg i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 8919f...cb2

Du anonym, jeg avlyste bryllupet på tirsdagen samme uke med en scene tatt rett ut av en gresk tragedie, gjorde det samme lørdag morgen pga mine nærmeste som ikke kunne sette av en eneste uke til meg. At jeg ikke betydde mer.

De tok meg åpenbart ikke seriøst siden det var samme rulla på lørdag i timene før vi ble gift. Hadde jeg vist det jeg vet nå hadde jeg aldri giftet meg og hatt fest sammen med familien.

Redningen for meg var rett og slett å glemme de like fort som de gjorde sitt klovneri. Alt blir glemt når brudekjolen er på og du både ser ut og faktisk er en brud. Bryllupsdagen min var ikke magisk, den var på grensen til komisk, jeg var som kjent utslitt før den nesten hadde begynt - men da vi reiste fra alt søndag sammen med våre gjester svevde jeg av lykke for at jeg var gift og bryllupsdagen endelig var over!

Familie kan ødelegge mye, men så lenge dere to er lojale mot hverandre og kjemper for det som er deres går det fint. Og tro meg jeg har blitt overkjørt mange ganger underveis.

Du er hvertfall ikke alene om å føle deg litt sinnsyk i gjerningsøyeblikket.

[Gjest Kiara!]

Huff, finner ingen som har tid til å ordne neglene mine, alt er full booket. Jeg burde virkelig vært litt tidligere ute med en del ting merker jeg nå

Er du medlem av en slik needy facebook side? Jeg fant min der hun ordnet neglene fredag kveld for nesten ingenting. Fungerte helt utmerket.

[Blådiamant]

Må man få fikset negler? Har aldri gjort det før og føler det virkelig ikke er meg (bruker heller aldri neglelakk). Kanskje jeg bare kan file de pent og ha på en blank lakk...

[Gjest Kiara!]

Jeg eeeeeeeeelsker bryllupsgavekort! Idag har vi fått byttet ut alle kjelene våre med nye, jeg har fått ny kjøkkenmaskin, ny pc også bare til meg, lekre fat og masse annet praktisk kjøkken stæsj til mannen min!

En flott ettermiddag for de nygifte på handletur, ikke helt overbevist om den nygifte mannen hadde like mye glede av det men han var hvertfall med.

[pusla]

Gaver er gøy vi fikk jo masse pengegaver og har bytta ut sofaen og teppene + bestilt oss en bryllupsreise uten barn og en tur med barn

[Mulancholy]

Eg ordna ikkje neglene mine. Filte dei så dei ikkje sku henga seg opp i kjolen, sørga for at dei var jevne og fine. Ingen neglelakk:)

[Moderfavn]

Herlighet, Kiara, du var jo selve definisjonen på vakker brud!

[Gjest Adriane]

Jeg har masse jeg skal svare på i tråden her, men aller først: Jeg får ikke sett bildene dine, Kiara!! Jeg får beskjed om at guest pass har utløpt... Uæææhhhh - jeg vil også se nydelig Kiarabrud!

Og Moderfavn: Gratulerer med graviditet! Såååå koselig!

Kommer sterkere tilbake senere

[Gjest Kiara!]

Jeg har masse jeg skal svare på i tråden her, men aller først: Jeg får ikke sett bildene dine, Kiara!! Jeg får beskjed om at guest pass har utløpt... Uæææhhhh - jeg vil også se nydelig Kiarabrud!

Og Moderfavn: Gratulerer med graviditet! Såååå koselig!

Kommer sterkere tilbake senere

Ta deg nå litt ferie å nyt solen Adriane! Nå nærmer det seg for dere også har jeg en følelse av! :D

Her er link som fungerer; http://flickr.com/gp...032@N05/5368Hj/

[Gjest Adriane]

Hehe, jeg nyter solen innimellom slagene! Akkurat nå føler jeg at jeg har veldig lite kontroll over en flytende "masse" av oppgaver som skal fikses innen bryllupet. Er ikke stressa altså, men merker at jeg gjerne skulle hatt bittelitt mer oversikt, hehe. Det kommer, det ordner seg, og bryllup blir det uansett (Og ja, det nærmer seg så absolutt, ikke mange ukene igjen nå!!)

Den fungerer ikke den heller... (får Page Not Found)? Er det pc'en min som troller med meg?

[Gjest Kiara!]

Hehe, jeg nyter solen innimellom slagene! Akkurat nå føler jeg at jeg har veldig lite kontroll over en flytende "masse" av oppgaver som skal fikses innen bryllupet. Er ikke stressa altså, men merker at jeg gjerne skulle hatt bittelitt mer oversikt, hehe. Det kommer, det ordner seg, og bryllup blir det uansett (Og ja, det nærmer seg så absolutt, ikke mange ukene igjen nå!!)

Den fungerer ikke den heller... (får Page Not Found)? Er det pc'en min som troller med meg?

Prøv denne da; http://flickr.com/gp/98493032@N05/f2o482/

Jeg er ikke så selvsentrert som det virker som.

[Gjest Adriane]

Prøv denne da; http://flickr.com/gp/98493032@N05/f2o482/

Jeg er ikke så selvsentrert som det virker som.

Jaaa!! Nå fikk jeg sett bilder jeg også Så utrolig mange flotte bilder - ser ut som dere hadde det helt herlig. Nydelig pyntet - elsket blomsterbuene! Og du var en strålende brud, Kiara

Tusen takk for at du deler så sjenerøst med oss!

(Syns ikke du virker selvsentrert i det hele tatt jeg, var jo jeg som maste om link )