Bryllupsskravling

[Gjest Adriane]

Så trist å høre om hunden din Lisha! Håper den blir frisk igjen

Pusla: kjolesituasjonen din er ganske spennende sett utenfra iallfall, men den er kanskje i overkant spennende for deg? Jeg tror jeg ville gjort en avtale med denne kollegaen om uansett å få ha kjolen hennes i bakhånd, i tilfelle du på selve dagen får den derre "kjolen min har bare blitt helt feil"-følelsen?

Arkivskap: 6 år gammel er hun fremdeles liten og søt Jeg ville nok gått for hvit strømpebukse da ja. Har kjøpt hvit strømpebukse med små rosa hjerter på til vår lille jente, som da står i stil med litt rosa detaljer på annet ved kjolen. Satser på at det blir bra

Moderfavn: jeg må le også, men på en lettere oppgitt måte En kvinne som er utdannet baker og kondtitor, som ikke kan lage marsipanroser, og som aldri har bakt muffins? Det er... mildt sagt ganske sjokkerende. Har hun tatt utdannelsen sin på nett? Det er ikke vondt ment altså, men for meg er det noe som skurrer kraftig når en såkalt fagperson ikke kan enkle ting innen faget sitt. Men, jeg tror dere har tatt riktig avgjørelse når dere tenker at det får bli som det blir, tross alt. Det er ikke alt som er verdt å legge masse energi i. Så lenge dere vet dere ikke vil ergre dere over det i ettertid, er det bare å la det bli som det blir. Men akkurat de muffinsene? De tror jeg faktisk jeg hadde lagd selv, eller spurt noen rundt meg om de kunne lage. "Alle" kan lage muffins, det er jo omtrent det enkleste som fins. Og når bakeren/konditoren ikke kan skaffe annen pynt enn hjertestrøssel, som man selv fint kan kjøpe i butikken? Da hadde jeg ikke giddet betale 20 kr pr muffins for alt i verden.

[AnonymBruker]

Dette må bare deles... Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte... Her inne på forumet (ikke i denne tråden, men ellers) får man jo stadig høre at folk egentlig bare syns det er mas og kjas å dra på bryllupsfest. Det koster for mye, man bruker for mye tid, det er kjedelig osv osv osv.

Nå har vi havnet i en utrolig merkelig situasjon, som jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Vi skal gifte oss i sommer, og ha selskap ca en måned etterpå. Vielsen er kun for nærmeste familie, festen for nærmeste familie + nærmeste venner. Nå viser det seg at svigerfamilien min vurderer sterkt å droppe vielsen (!), men delta på festen?! Dette sliter jeg skikkelig med å forstå. For min del skulle jeg gjerne sett de der, men det er ikke kjempeviktig for meg personlig om de ikke kommer. Eller... jo, jeg vil savne de der, det vil jeg. Men uansett er det på samboerens vegne jeg er utrolig skuffet. Hans foreldre og søsken syns ikke det er viktig å være tilstede på vielsen? Jeg forstår det bare ikke. Jeg er litt satt ut. Min familie er kjempe-entusiastisk og gleder seg veldig til vielsen. Hans familie vil ikke komme? Dette blir litt sårt, aller mest for min kjære samboer, men også litt for meg. På en måte føles det litt som at de ikke "godtar" at vi gifter oss (men feste vil de).

Jeg innser at jeg sikkert bare er veldig hårsår, og at dette kanskje ikke er noe å henge seg opp i. Men jeg syns det er utrolig trist for samboerens del. Det vil nok være enda verre på selve dagen, når hele min familie er tilstede, mens ingen fra hans side er der... Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, og hvordan jeg skal hjelpe samboeren min. Kan jo ikke kreve at de kommer heller, selvsagt. Men er det ikke litt rart, at foreldrene ikke vil se sin egen sønn bli gift, og at søsknene ikke vil se broren sin bli gift? (De er alle voksne, i den grad det har noen betydning)

Anonym poster: b8deef3d701c0e393e7293cc9d9ea4fb

[pusla]

Lisha: huff, så leit med hunden vi har selv en hund som er som et barn for oss, og det er jo bare fryktelig trist når de blir syke. Synes ideen din om å la mannen ta bildene er god

Moderfavn: hadde jeg bodd nærmere, skulle jeg glatt bakt muffins til kr 10 per stykk - røverpris

Arkivskap: ville nok kjøpt hvite ja

Pusla: kjolesituasjonen din er ganske spennende sett utenfra iallfall, men den er kanskje i overkant spennende for deg? Jeg tror jeg ville gjort en avtale med denne kollegaen om uansett å få ha kjolen hennes i bakhånd, i tilfelle du på selve dagen får den derre "kjolen min har bare blitt helt feil"-følelsen?

Kjolen til kollegaen min skal jeg uansett ha - den er perfekt som kjole til hjemmefesten. Jeg heller mot å bruke den til alt, det har mange fordeler med seg med tanke på å frakte med seg, bevege seg rundt i Køben osv. I tillegg til at looken falt så på plass ift hva jeg hadde sett for meg fra starten av. Min gode kollega skal være med meg og se på pyntebånd til livet til kjolen neste uke. Så det er ikke i overkant spennende lengre, men vanskelige avgjørelser er det jo!

[liv]

Har du vurdert å si til de at det blir jo veldig rart at ikke de kommer når din familie gjør det? At det blir sårt for din samboer? Må de reise langt eller noe?

2.5 uke igjen til bryllup, og vi er rolige. Har vært å sett på lokale og sånt i dag. Så nå vet vi hvordan bordene skal stå og vi må bare finne ut hvem som skal sitte hvor

[BrudenMarthe]

Han jeg skal gifte meg med, syntes det er gøy å planlegge. Og det syntes jeg er så deilig! Jeg satt å laget alle save the date kortene helt selv, og det syntes jeg er helt okei. Mens mannen var med å valgte design. Jeg syntes å planlegge bryllup er så spennende! Gleder meg!

[Gjest Kiara!]

Anonym: jo det kan du "kreve". Det er mange måter å formidle det glade budskap om at det faktisk er under vielsen dere blir gift. Uansatt hvor mange som mener at det kun er en formalitet.

Ta en telefon til den som står deg nærmest å forklar hvor skuffet dere er.

Jeg skjønner dem hvis de må velge, men her er det en ja-takk begge deler som gjelder.

[AnonymBruker]

Har du vurdert å si til de at det blir jo veldig rart at ikke de kommer når din familie gjør det? At det blir sårt for din samboer? Må de reise langt eller noe?

Jeg fikk vite det først i går, så jeg har ikke kommet så langt ennå. Men jeg tror nok at jeg må si noe ja, for dette syns jeg blir veldig feil for samboerens del spesielt. De må kjøre et par timer til vielsen ja. (Mens til festen kan de kjøre bare en halvtime, mens resten av gjestene må kjøre 3-4 timer...)

Anonym: jo det kan du "kreve". Det er mange måter å formidle det glade budskap om at det faktisk er under vielsen dere blir gift. Uansatt hvor mange som mener at det kun er en formalitet.

Ta en telefon til den som står deg nærmest å forklar hvor skuffet dere er.

Jeg skjønner dem hvis de må velge, men her er det en ja-takk begge deler som gjelder.

Verken samboeren eller jeg er noe flink til å "kreve" noe som helst av folk rundt oss; selv i situasjoner der det er helt naturlig at man gir uttrykk for klare forventninger i det minste. Men her bør vi nok rope ut litt...

Ja, det er en mulighet å prøve å snakke med den jeg har det næreste forholdet til, og fortelle at dette faller oss tungt for brystet. Samboeren min sa at om det bare hadde vært noen få som kom fra min side, ville det ikke føltes like ille, men når alle fra min side kommer og ingen fra hans...veldig sårt, og det skjønner jeg. Jeg er jo egentlig enig med deg - å ikke møte opp i vielsen til sin egen sønn og bror er...spesielt. Ikke er det noe uvennskap mellom dem og ham, eller dem og meg heller - da hadde det i det minste vært forståelig, men fremdeles ikke okei. Jeg klarer rett og slett ikke å forstå hva de tenker. Uansett kjenner jeg at dette klarer jeg ikke slå meg til ro med, og jeg er nødt til å få tatt det opp på et vis.

De fleste foreldre ville blitt skuffet om de gikk glipp av vielsen til avkommet sitt. Disse foreldrene velger med viten og vilje å ikke delta. Jeg forstår det bare ikke.

Anonym poster: b8deef3d701c0e393e7293cc9d9ea4fb

[AnonymBruker]

PS: Den dagen vi vies skal det være middag med de nærmeste etterpå, så det er ikke "bare" vielsen den dagen.

Anonym poster: b8deef3d701c0e393e7293cc9d9ea4fb

[Gjest Kiara!]

Jeg fikk vite det først i går, så jeg har ikke kommet så langt ennå. Men jeg tror nok at jeg må si noe ja, for dette syns jeg blir veldig feil for samboerens del spesielt. De må kjøre et par timer til vielsen ja. (Mens til festen kan de kjøre bare en halvtime, mens resten av gjestene må kjøre 3-4 timer...)

Verken samboeren eller jeg er noe flink til å "kreve" noe som helst av folk rundt oss; selv i situasjoner der det er helt naturlig at man gir uttrykk for klare forventninger i det minste. Men her bør vi nok rope ut litt...

Ja, det er en mulighet å prøve å snakke med den jeg har det næreste forholdet til, og fortelle at dette faller oss tungt for brystet. Samboeren min sa at om det bare hadde vært noen få som kom fra min side, ville det ikke føltes like ille, men når alle fra min side kommer og ingen fra hans...veldig sårt, og det skjønner jeg. Jeg er jo egentlig enig med deg - å ikke møte opp i vielsen til sin egen sønn og bror er...spesielt. Ikke er det noe uvennskap mellom dem og ham, eller dem og meg heller - da hadde det i det minste vært forståelig, men fremdeles ikke okei. Jeg klarer rett og slett ikke å forstå hva de tenker. Uansett kjenner jeg at dette klarer jeg ikke slå meg til ro med, og jeg er nødt til å få tatt det opp på et vis.

De fleste foreldre ville blitt skuffet om de gikk glipp av vielsen til avkommet sitt. Disse foreldrene velger med viten og vilje å ikke delta. Jeg forstår det bare ikke.

Anonym poster: b8deef3d701c0e393e7293cc9d9ea4fb

Dette er viktig for dere, dette klarer dere å formidle på et vis. Dere gifter dere en gang, det er en sermoni og det er i det øyeblikket dere gir hverandre deres ja til å dele oppturer og nedturer med hverandre.

Og i min verden er det også to familier som skal forenes enten de vil eller ikke. Så kanskje dere skal bruke litt tid sammen på å snakke om hva og hvordan dere skal si det slik at budskapet når frem, og at de ser skuffelsen deres.

Dette klarer dere sammen. Og vet du hva som kommende svigerdatter må du snakke med dem om dette hvis ikke kommer det til å gnage deg i lang tid fremover.

[AnonymBruker]

Jeg håper du har rett, at vi klarer å formidle dette på et vis, og uten at det blir sure miner av den grunn... Jeg liker ikke å presse folk til noe de har gitt uttrykk for at de ikke vil, men ærlig talt - akkurat dette her bør man faktisk presse seg til. Jeg tror at de også vil angre i ettertid hvis de ikke kommer, og der fant jeg kanskje innfallsvinkelen min ja!

Tusen takk for peptalk, oppmuntring og spark bak, Kiara - det trengte jeg!!

Anonym poster: b8deef3d701c0e393e7293cc9d9ea4fb

[pusla]

AB: jeg kan heller ikke forstå hvordan de kan nedprioritere selve vielsen, det burde jo være viktig for dem å se sønnen sin bli gift! Det eneste fornuftige å gjøre her er å prate med dem, håpe at de kan se det fra deres side da. Det blir ekstra sårt også når din familie stiller og ingen fra hans.

I vårt tilfelle så skjønte ikke vi dette med viktigheten av selve vielsen, så vi lot jo foreldrene våre velge om de ville være med på turen. Da sa mamma at det var helt selvfølgelig at hun skulle se datteren sin gifte seg! Og sånn tror jeg det er for de fleste, altså.

Gud, som jeg tenker mye på bryllup om dagen. Jeg er så enspora at jeg synes synd på omverdenen

[bambis]

Gud, som jeg tenker mye på bryllup om dagen. Jeg er så enspora at jeg synes synd på omverdenen

Sånn har jeg det også. men jeg skal ikke gifte meg før i 2015 Tror samboeren min begynner å bli lei av meg...

[Arkivskap]

Skjønner ikke at selve vielsen skal være så viktig jeg da. Vi gjør det bare på tinghuset, så da skal vi jo bare skrive under noen papirer. Ingen stor sak syns jeg. Derfor skal vi bare ha med ungene og forloverne på dette.

[AnonymBruker]

Noe av saken er at vi opprinnelig ønsket helt privat vielse, men lot oss til dels presse til å invitere de nærmeste. Når vi så har endret og velger å gjøre det på denne måten, og har begynt å se frem til det, så bakker svigerfamilien ut. Merkelige greier, for oss. Har nå prøvd å formidle dette til de, men det virker ikke som de kommer til å endre mening. Og gjør de det, blir det nok med sure miner og irritasjon over at de må stille opp. Uansett hva som skjer, blir dette vanskelig nå...

Vi skal ikke på tinghuset, da hadde vi faktisk hatt forståelse for det. Der er det jo i all hovedsak kun en formalitet, og det tar gjerne ikke mer enn ti minutter omtrent. Jeg tenker at det blir noe helt annet, også for brudeparet selv?

Anonym poster: b8deef3d701c0e393e7293cc9d9ea4fb

[Tallulah]

..

Endret 9. november 2015 av Tallulah

[AnonymBruker]

Ja, det er komplett uforståelig... og aller mest trist for mannen jeg elsker.

Tanken har slått meg, men nå er jo "katta ute av sekken", og min del av familien gleder seg veldig til å være en del av vielsen. Dersom vi nå går tilbake, og forklarer hvorfor (for det må vi isåfall), er vi redd det vil skape stor splid på flere kanter. Akkurat nå tror jeg vi har gjort det vi kan så langt, så får vi la ballen ligge inntil videre, og bare håpe at de ombestemmer seg.

Anonym poster: b8deef3d701c0e393e7293cc9d9ea4fb

[Arkivskap]

Jeg er litt frustrert jeg da. Det skal liksom være brudeparets dag og vi skal bestemme hvordan vi skal ha det også er det ikke "bra nok" det vi velger. Vi har ikke en tradisjonell feiring. Vi har tatt valg som vi har gitt klar beskjed om i invitasjonen. Men så ser det ikke ut som at folk respekterer det. Vi skal gifte oss på tinghuset med bare forlovere og barna. Festen er dagen etterpå. Som jeg skrev lenger oppe, så skal vi bare skrive under noen papirer. Ingen stor sak! Men så hører jeg at noen har tenkt å komme på tinghustrappa og ta i mot oss når vi er ferdig! Totalt unødvendig og bortkasta tid! Skjønner ikke at folk ikke bare kan respektere det vi har sagt. Vi har ikke tid til slike unødvendigheter heller, da det blir travelt den dagen. En annen ting er at vi ikke vil danse brudevals. Ingen av oss kan å danse. Også dette får vi kommentarer på. Vi må jo danse. Det finnes jo kurs! Skal jeg liksom grue meg hele dagen for dette jeg da?? Jeg akter ikke å danse bare fordi noen syns det hører med!! Blir litt småirritert! Vi har også gitt klar beskjed om at vi ikke ønsker gaver. Men det også er det styr med skjønner jeg. Hadde vært så enkelt at folk bare kunne holdt seg til det vi har skrevet i invitasjonen! Beklager uoversiktlig innlegg, jeg klarer ikke bruke enterknappen!

Endret 26. april 2013 av Arkivskap

[Arkivskap]

Noe av saken er at vi opprinnelig ønsket helt privat vielse, men lot oss til dels presse til å invitere de nærmeste. Når vi så har endret og velger å gjøre det på denne måten, og har begynt å se frem til det, så bakker svigerfamilien ut. Merkelige greier, for oss. Har nå prøvd å formidle dette til de, men det virker ikke som de kommer til å endre mening. Og gjør de det, blir det nok med sure miner og irritasjon over at de må stille opp. Uansett hva som skjer, blir dette vanskelig nå...

Vi skal ikke på tinghuset, da hadde vi faktisk hatt forståelse for det. Der er det jo i all hovedsak kun en formalitet, og det tar gjerne ikke mer enn ti minutter omtrent. Jeg tenker at det blir noe helt annet, også for brudeparet selv?

Anonym poster: b8deef3d701c0e393e7293cc9d9ea4fb

Det er så vanskelig å gjøre alle fornøyde! Man må ta noen valg, og gå for det uansett hva folk har å si til det. Det skal ikke være enkelt! Håper det ordner seg.

[Tallulah]

..

Endret 9. november 2015 av Tallulah

[Arkivskap]

Joda, vi prøver å si fra på en hyggelig måte. Håper det når inn. Kan hende jeg legger mer i det enn det er ment fra folk, men jeg blir litt frustrert. Det å gifte seg er ikke det største jeg har gjort i livet. Det å få barn er en større beslutning. De møtte ikke opp og applauderte når vi laget ungene, så hvorfor gjøre det på tinghuset?