Jente 22 - Alkoholen er min beste venn.

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. Ingen får meg til å føle meg så bra som alkohol.

Jeg har hatt angst & depresjon i mange år. Oppå det igjen så har jeg veldig dårlig selvtillitt.

Jeg føler meg så bra når jeg har drukket. Jeg blir kjempe sosial, glad og omgjengelig. Jeg gir faen i hva alle andre tenker om meg når jeg har drukket. Jeg gir faen i både angsten og depresjonen. Jeg er lykkelig bare når jeg drikker.

Jeg har ofte måtte drikke meg til mot - for å tørre å gå ut døra på både dagen og kvelden.

Psykologhjelp hjelper ikke. Antidepressiva hjelper ikke. Trening hjelper på litt av depresjonen, men jeg kan da ikke trene meg i hjel heller. Jeg er redd for at jeg kommer til å ty til alkohol hver dag, for akkurat nå er livet mitt uutholdelig.

Familien min er lei av problemene mine, og noen latterliggjør meg - eller prøver å snakke det bort. Nære venner har jeg ikke, og dette er ikke noe jeg har lyst til å dele med dem.

Er det noen der ute på min alder som har samme problemet? Eller eventuellt noen som kan komme med gode råd?

På forhånd takk

Anonym poster: 4f40e8a454e6db275861d7ed75315a81

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. Ingen får meg til å føle meg så bra som alkohol.

Jeg har hatt angst & depresjon i mange år. Oppå det igjen så har jeg veldig dårlig selvtillitt.

Jeg føler meg så bra når jeg har drukket. Jeg blir kjempe sosial, glad og omgjengelig. Jeg gir faen i hva alle andre tenker om meg når jeg har drukket. Jeg gir faen i både angsten og depresjonen. Jeg er lykkelig bare når jeg drikker.

Jeg har ofte måtte drikke meg til mot - for å tørre å gå ut døra på både dagen og kvelden.

Psykologhjelp hjelper ikke. Antidepressiva hjelper ikke. Trening hjelper på litt av depresjonen, men jeg kan da ikke trene meg i hjel heller. Jeg er redd for at jeg kommer til å ty til alkohol hver dag, for akkurat nå er livet mitt uutholdelig.

Familien min er lei av problemene mine, og noen latterliggjør meg - eller prøver å snakke det bort. Nære venner har jeg ikke, og dette er ikke noe jeg har lyst til å dele med dem.

Er det noen der ute på min alder som har samme problemet? Eller eventuellt noen som kan komme med gode råd?

På forhånd takk

Anonym poster: 4f40e8a454e6db275861d7ed75315a81

du kan ikke drikke deg ihjel heller......

har du prøvd flere psykologer? eller kun 1?

Du må rett og slett slutte å drikke. og lære deg å takle livet uten alkohol.

Anonym poster: 5bb473c19c79b3396d765379122a9d6f

[AnonymBruker]

Vet du ,lille deg. Det der er som å lese min egen historie. Det begynnte i det små, men etterhvert ble alkoholen min redning, til å være "normal" Jeg var ikke på tåhev,slik jeg var når jeg var edru, angsten forsvant etc.

Dette gikk bra noen år, men så forsvant venner, og derretter begynnte familien å forsvinne. Det forsatte i en ond sirkel, at jeg drakk konstant i 14 dager, og en pause i to dager. Jeg turte til slutt ikke å bli edru.

Jeg var alkoholiker i en alder av 20, og ble innlagt. Siden har jeg slitt med suget etter alkohol, og mistet mange år. Det er ca 5 år av livet mitt jeg ikke husker så mye av.

Så mitt råd til deg, er at du må slutte mens du kan, og snakke med psykolog om andre måter å overvinne dine problemet. Min løsning, ble å tvinge meg selv å møte situasjoner,edru,og utfordre angsten min litt etter litt. Småsteg. Alkoholen ødelgger deg, selv om den virker som din beste venn nå. Jeg hadde alltid flasken med meg, den var med meg i tykt og tynt, men det tok fra meg alt det andre. Vær så snill, å prøv å legge den helt på hylla, og snakk med psykologen din om aleternative måter å hjelpe deg på. Tenke utenfor boksen.

Masse lykke til. Stor klem til deg. Jeg vet hva du går igjennom.

Anonym poster: 3eb6efdb4f08ad5a19bed13f35abc603

[Lura Lotta]

Jeg er like gammel som deg og jeg hadde det på samme måte før jeg ble gravid. Det ble det jo slutt med i sekundet jeg fant ut om graviditeten.

Skulle gjerne hatt noen gode råd å gi,men hadde jeg ikke vært gravid så hadde nok alkoholen fortsatt vært min bestevenn.Vil bare sende deg en stor varm klem!

[Gjest Leirviking]

Har ikke hatt det helt på den måten, men var en del ganger i fjor at jeg endte opp med blackout hver gang jeg drakk og begynte å bli aggressiv da jeg drakk. Bestemte meg for at jeg ikke kunne drikke så mye, når jeg endte opp sånn.

Foreslår at du kanskje snakker med en annen psykolog, prøver ut kognitiv terapi eller hypnose. Siden du sier at du har hatt/har angst kan dette hjelpe. Lykke til!

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. Ingen får meg til å føle meg så bra som alkohol.

Jeg har hatt angst & depresjon i mange år. Oppå det igjen så har jeg veldig dårlig selvtillitt.

Jeg føler meg så bra når jeg har drukket. Jeg blir kjempe sosial, glad og omgjengelig. Jeg gir faen i hva alle andre tenker om meg når jeg har drukket. Jeg gir faen i både angsten og depresjonen. Jeg er lykkelig bare når jeg drikker.

Jeg har ofte måtte drikke meg til mot - for å tørre å gå ut døra på både dagen og kvelden.

Psykologhjelp hjelper ikke. Antidepressiva hjelper ikke. Trening hjelper på litt av depresjonen, men jeg kan da ikke trene meg i hjel heller. Jeg er redd for at jeg kommer til å ty til alkohol hver dag, for akkurat nå er livet mitt uutholdelig.

Familien min er lei av problemene mine, og noen latterliggjør meg - eller prøver å snakke det bort. Nære venner har jeg ikke, og dette er ikke noe jeg har lyst til å dele med dem.

Er det noen der ute på min alder som har samme problemet? Eller eventuellt noen som kan komme med gode råd?

På forhånd takk

Anonym poster: 4f40e8a454e6db275861d7ed75315a81

Jeg ble litt satt ut når jeg så dette. Det var som jeg skulle ha skrevet det selv. Alkohol er ikke min beste venn lengre (den har vært det, men er det ikke lengre), men jeg kjenner meg dypt igjen i resten av det du skriver.

Jeg vil bare si en ting til deg. Alt du føler ved alkoholen er ikke ekte. Det er ikke deg. Det finnes andre måter å vinne over dette på. Akkurat nå er livet mitt komplisert, og vondt. Likevel, så skal jeg ikke drikke alkohol for å overleve. Jeg skal klare det selv. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å FORTSETTE med treningen! Gå tre ganger i uken, og tren MINST 30 minutter. Samme hva du gjør. 30 minutter med lett jogging på tredemølla er en ting du kan gjøre. Det føles kanskje som du må trene deg i hjel nå for å få noe effekt. Alkohol gir en kortvarig effekt. Ved hjelp av trening så vil du fortsette med å styrke selvtilliten din. Du vil ikke merke så stor effekt med det første, men det kommer. Alkohol er ikke bra for kroppen! Trening er sunt, godt og trygt. Er det noe annet du kanskje kunne trent? Boksing, selvforsvar, ridning?

Anonym poster: 6e50a3a6a7c9c6565f9a66f598327add