Hvem ender ufrivillig opp alene?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på om jeg er en av disse. Begynner å bli relativt stresset.

Anonym poster: 2eed19d134f2bc84906958643eb4fd6a

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ender opp alene, men er ganske gjennomsnittlig så kan ikke gi deg noen karakteristika dessverre.

Anonym poster: e67852c6c89530900b3e7c5cd813d961

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ender opp alene, men er ganske gjennomsnittlig så kan ikke gi deg noen karakteristika dessverre.

Anonym poster: e67852c6c89530900b3e7c5cd813d961

Hva får deg til å tro det? Er du mann eller kvinne?

Anonym poster: 2eed19d134f2bc84906958643eb4fd6a

[Lurt smil]

Hvorfor tror du det ?

Fordi du selv ønsker å være alene , eller er for sær ??

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du det ?

Fordi du selv ønsker å være alene , eller er for sær ??

Jeg forstår ikke menn. Jeg er en magnet for menn som ønsker et sidestykke, eller menn som bare vil ha noe å leke med fra tid til annen, og HVIS det mot formodning skulle dukke opp en som kanskje har andre intensjoner skal det så veldig lite til før jeg slenger ham i samme bås som de andre som "bare er ute etter èn ting".

Jeg vet at jeg før kunne sende feil signaler, som gjorde at jeg lokket til meg den typen menn, men nå bor jeg på et annet sted, og sender overhode ikke slike signaler lenger, LIKEVEL er jeg en idiotmagnet.....

Er jeg ikke bra nok til noe annet....?

Anonym poster: 2eed19d134f2bc84906958643eb4fd6a

[AnonymBruker]

Ufrivillig tror jeg kanskje oftest er folk med issues de ikke orker/klarer å bearbeide eller ikke ser selv. Folk som kanskje er veldig sårbare og skyver andre unna bevisst eller ubevisst, eller ikke har noe særlig overskudd å bidra med i et forhold. Men det har vel litt med timing å gjøre også, det finnes jo en del som er single i mange år og så plutselig møter kjærligheten uten at det egentlig har sammenheng med "egenutvikling" eller noe sånt.

Selv tror jeg jeg har blitt litt forholdsmenneske med alderen, jeg merker jeg er ganske åpen for å gå inn i et forhold hvis magefølelsen er god, og det er den oftere nå enn før... da jeg var yngre prøvde jeg å skjerme meg mot nære relasjoner, uten at jeg forsto hva jeg drev med. Falt for menn jeg garantert ikke passet sammen med eller som ikke var interessert, valgte en kjæreste jeg ikke var så veldig interessert i og holdt ham på en armlengdes avstand osv. Jeg har venner og venninner som er "kronisk single" selv om de er kjempefine folk; snille, omsorgsfulle, ser ok ut, smarte - der tror jeg det er dels frivillig og dels at noen av dem kanskje mangler evne eller lyst til å gå videre fra å bli kjent til å satse på et forhold..? Kanskje? Godt mulig jeg tar feil.

Anonym poster: 3e41b869e4dc9d6233ac31dcd181b022

[AnonymBruker]

Hva får deg til å tro det? Er du mann eller kvinne?

Anonym poster: 2eed19d134f2bc84906958643eb4fd6a

Jeg som skrev det innelgget er 31 år dame og har alltid vært singel. Er ikke flink med menn, følelser eller dating. Har også vært den stygge venninna siden jeg var 13-14år. Jeg bare mestrer ikke menn og forhold, så da tipper jeg at jeg forblir alene.

Anonym poster: e67852c6c89530900b3e7c5cd813d961

[PanLi]

Jeg tror det er

...de som gir opp, og slutter å lete/se etter noen....

fordi de kan komme til å overse selv det som er rett fremfor nesen på dem..

[Envy]

De som er for kresne, de med issues, de som er desperate og de som har blitt såret så mange ganger/så hardt at de ikke er villig til å ta nye sjanser.

[Sophie-Ann]

Tror ikke jeg ender opp alene til slutt, men jeg tror jeg kommer til å være singel LENGE...jeg er rett og slett for brent og såret, og har problemer med å stole på mannfolk nå...

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ender opp slik. Er 31 nå, og har aldri hatt en ordentlig kjæreste.

Jeg har rett og slett aldri forelsket meg. Jeg er skeptisk til folk, har hatt litt for mange negative opplevelser. Jeg har vanskelig med å slippe folk inn på meg, og har alltid vært en enstøing. Jeg har vanskelig for å finne venner også. Jeg stoler ikke på folk, og er såpass selvstendig at jeg ikke trenger noen heller. Min forrige "flørt" klaget på at han følte seg som en liten hund som diltet i hælene på meg, for jeg var for sterk og selvstendig til at han følte seg som en mann.

Anonym poster: c3ee90e75b5d3f23a1d17fac7d9e6c1e

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel mesteparten av livet. Hvis jeg fortsatt skulle være singel når foreldrene mine en gang er borte, og jeg ellers ikke har noen bånd til noen, vurderer jeg faktisk å flytte langt vekk fra Norge, og leve resten av livet i ensomhet.

Anonym poster: dcca672c3e322076c3d652140c56f2fb

[Gjest Purple Haze]

Hvor mange prosent av befolkningen ender opp alene? Det hadde vært interessant å vite. Vi lever temmelig lenge her i landet, og om man ikke finner en livsledsager som 20,30,40-åring, hender det jo at folk finner noen i godt voksen alder også. Til og med eldre mennesker kan finne seg en partner.

Å være i midten av 20-årene og tro at det er håpløst, toget er gått eller man er noe desillusjonert en periode, og mene at det er ensbetydende med evig singel, er jo bare tull. De aller, aller fleste finner seg en partner før eller senere.

Bare for å ta et par eksempel: Jeg jobbet sammen med en som var veldig sær og spesiell. Han hadde ikke ikke hatt kjæreste noen gang, og han nærmet seg 40. Han sa selv at han hadde innfunnet seg med å forbli alene, da han var for sær til å bo sammen med noen. Nå er han lykkelig gift.

En annen kollega var nærmere førti, bodde fortsatt hjemme hos foreldrene sine, var jomfru og hadde aldri hatt kjæreste. Vedkommende delte seng med moren sin til hun var 18 år, og var egentlig lite oppegående. Hun ble også gift og har fått barn.

[Steinar40]

Jeg tenker at stort sett de som ikke er motiverte nok ender opp alene.

Hvor ufrivillig det da er kan jo diskuteres.

Hovedmotivasjonen for å inngå et parforhold er da å få barn.

Hvis denne motivasjonen mangler så blir det verre.

[Gjest brutal mann]

Menn ender opp ufrivillig alene.

[Strixvaria]

Menn ender opp ufrivillig alene.

Det gjør kvinner også.

[AnonymBruker]

Jeg frykter jeg ender opp alene.

Jeg er veldig sjenert og har vanskelig for å bli kjent med folk, stole på folk og "slippe dem inn". Dessuten er jeg lesbisk, noe som begrenser mulighetene litt...

Anonym poster: a9ecc02e2502d5405a325b3781ab07e9

[AnonymBruker]

De jeg kjenner til som er single i en alder av 40+ er alle litt merkelige i sin måte.

Han ene tror jeg sjeldent dusjer, kan ha på seg samme t skjorte i en uke i strekk, og har eim av vondt lukt når han går. Flere som har klagd, og da har det forberedet seg litt noen uker så er det pån igjen....

Han andre er en sånn "old playa"som ikke vil h kone og barn(sier han selv da)han vil bare ha kos i ny og ne. Har lange uklipte negler, pusser ikke tennene(de er sånn blåaktige og med masse matrester)går i den samma buksa hele tiden(tror jeg har bare sett han i to forskjellige bukser), ser tydeligvis mye på porno og glad i å drikke...

Han tredje er typ 50+, med ølmage, skalla og tror han er et sexsymbol. flørter med meg og andre jenter på min alder. veldig ekle kommentarer og blikk. er også en av dem som sverger til at de er "lykkelige alene"og bare vil ha kvinner til kos...

Anonym poster: 0d7cf020cdad48e9f4639e74372abf75

[Sulosi]

Tror ikke jeg ender opp alene til slutt, men jeg tror jeg kommer til å være singel LENGE...jeg er rett og slett for brent og såret, og har problemer med å stole på mannfolk nå...

Da har vi noe felles Sophie-Ann.

[Gjest gressløk]

Jeg tror vel egentlig ikke at jeg ender opp alene helt tilslutt heller. Men jeg har vært singel lenge, og mister mer og mer håpet på at jeg skal finne noen å være sammen med over lengre tid.