Fornøyd som singel ?

[Gjest Chloè]

Tar det veddemålet med deg nårsomhelst!

its on baby. Det mest patetiske jeg vet er sånne jenter som ikke takkler å være alene og selvstendige. For all del,viss du har lest et par av mine innlegg på KG så ser du at jeg har blitt dumpa å trodde jeg skulle dø av smerte,men aldri fordi jeg trodde at han var hele livet mitt å at jeg ikke klarer meg selv.

[Gjest Summers]

its on baby. Det mest patetiske jeg vet er sånne jenter som ikke takkler å være alene og selvstendige. For all del,viss du har lest et par av mine innlegg på KG så ser du at jeg har blitt dumpa å trodde jeg skulle dø av smerte,men aldri fordi jeg trodde at han var hele livet mitt å at jeg ikke klarer meg selv.

Greit, bare husk å plusse samtlige av mine innlegg før du poster på KG at fyren som dumpa deg var hele livet ditt.

Endret 28. november 2012 av Summers

[Gjest Bella90]

Både og. Jeg liker følelsen av å være fri og gjøre akkurat som jeg selv vil. Det er ganske godt og bare ha seg selv å tenke på. Jeg har venner rundt meg så og si hele tiden så det er sjeldent jeg føler meg ensom. Men det er selvfølgelig ting jeg savner med å være i et forhold. Det jeg savner mest er tryggheten og det å vite at du alltid har noen som er der for deg.

[AnonymBruker]

Heteronormiteten er veldig sterk i samfunnet vårt. Det er et veldig sterkt press på selv de heterofile fra den, et press om at man må finne noen og man må bli sammen med noen. Fordi det er normen. Det at det finnes mennesker som er blide, glade og fornøyde som single er nærmest et avvik. Vi har litt vanskelig for å akseptere at folk er forskjellige, selv blant heterofile. Ikke alle trenger noen å være sammen med. For noen er det i venner, kolleger, jobb, og barn (som singel) som lykken ligger i, ikke det å bli sammen med noen.

Anonym poster: 85d001e1592a1248520a313c2cd9cde1

[Gjest]

Jeg synes singellivet både har sine positive-og negative sider. Jeg trives best i forhold, men jeg synes det er ok å være litt alene også. Jeg vet jo at det (forhåpentligvis) bare er for en periode, og da gjør det meg ingenting. Jeg trives i mitt eget selskap og har gode venner som jeg får enda mer tid til.

[AnonymBruker]

Leser en del her inne om at de fleste her inne virker så fornøyd med å være singel og at alt er så fint å bare kunne tenke på seg selv osv...

Jeg har for en stund siden blitt singel og skjønner virkelig ikke hvorfor det er så fint å være singel ? Jeg liker ikke å være singel og merker at jeg savner en å dele hverdagen med :/

Jeg har få single venner så har i grunnen aldri møtt en som er fornøyd med singellivet .... Men her inne sitter det tydeligvis flere av dere.....

Nå vet jeg ikke hvor gamle de fleste her inne er , men dere som er over 25 år er dere virkelig så fornøyde med singeltilværelsen som det virker som ??

Jeg har nok gitt uttrykk for at dette er helt rått i de periodene som jeg faktisk har vært veldig fornøyd med den friheten dette gir meg, mens i de andre periodene som jeg sitter alene og ensom uten noen å dele gleder og sorger med, så holder jeg kjeft. Ingen vits i å lesse dritt over på andre.

Her forleden fant jeg tilfeldigvis noen bilder av en tidligere flamme som det skar seg fullstendig for en god tid tilbake. Jeg husket hvor vondt og fælt det var og hvor mye jeg gråt for å komme meg over dette i ettertid.

Men jeg husker også hvor stort behov jeg hadde etter noen å dele livet med den gangen og jeg ser at dette er noe som har gått seg til over tid.

Jeg har vanskelig for å tro de som påstår de bare har glade dager. Hvis det de sier stemmer, så er de utrolig heldige, men hvis livet alt er perfekt, så skjønner jeg heller ikke hvorfor de leter etter en partner ;-).

Hilsen

Mann på 33

Anonym poster: 1617c6d23f202e27968af9c16a9cf221

[Petra75]

Jeg har nok gitt uttrykk for at dette er helt rått i de periodene som jeg faktisk har vært veldig fornøyd med den friheten dette gir meg, mens i de andre periodene som jeg sitter alene og ensom uten noen å dele gleder og sorger med, så holder jeg kjeft. Ingen vits i å lesse dritt over på andre.

Her forleden fant jeg tilfeldigvis noen bilder av en tidligere flamme som det skar seg fullstendig for en god tid tilbake. Jeg husket hvor vondt og fælt det var og hvor mye jeg gråt for å komme meg over dette i ettertid.

Men jeg husker også hvor stort behov jeg hadde etter noen å dele livet med den gangen og jeg ser at dette er noe som har gått seg til over tid.

Jeg har vanskelig for å tro de som påstår de bare har glade dager. Hvis det de sier stemmer, så er de utrolig heldige, men hvis livet alt er perfekt, så skjønner jeg heller ikke hvorfor de leter etter en partner ;-).

Hilsen

Mann på 33

Anonym poster: 1617c6d23f202e27968af9c16a9cf221

Det er vel like lite alltid perfekt som singel som når man er i et forhold. Man har gode og dårlige dager.

Det man snakker ut ifra er vel hvilke dager man har flest av? I mitt forrige forhold hadde jeg flest dårlige dager, og som singel har jeg hittil hatt flest gode dager. Men det betyr jo ikke at jeg ikke noen ganger savner det man ser andre har - fellesskapet med sin "beste venn", noen å reise på ferier med, noen å dulle og stelle litt for (og å BLI dullet og stelt litt med )

Men jeg tror altså ikke det er noen som sklir gjennom hele livet med bare glade dager. Det mennesket kunne jeg ha tenkt meg å møte...