Gruer meg veldig til jul

[Sulosi]

Tråden er ryddet for dobbeltpost.

Sulosi, mod.

[Kittykat]

Tja. Poppe ut tre unger uten nær familie eller sparepenger og så slutte i jobb (hvis hun hadde en) for å studere er ikke nødvendigvis å tenke nøye gjennom sakene. Det er direkte ansvarsløst å studere når man ender opp med å tigge for å feire jul. Studier er ingen menneskerett.

Anonym poster: eb39d311ec64a8776ca2e5a2374148ab

Anonym poster: eb39d311ec64a8776ca2e5a2374148ab

Dette var unødvendig påpeking. Man kan ikke planlegge livet ned til minste detalj. Du vet overhodet ikke noe om TS sin økonomi. Har du aldri vært ute i hardt vær før?

Man trenger ikke å sparke de som ligger nede....

Endret 28. november 2012 av Kittykat

[Arkivskap]

Nei, det verste er å la seg lure.

Gjør hva dere vil med pengene deres, men jeg for min del vil være helt sikker på at mine penger går til de som virkelig trenger det. Da faller jeg ikke for et av de mange innlegg på internett.

Anonym poster: 2ec643e0b06485903d701d32d7c24238

Tenker at du er en som ikke støtter noen? Du kan jo bruke den unnskyldningen hele tiden!

Er utrolig imponert over at så mange er vilig til å hjelpe! Det viser at medmenneskeligheten ikke er helt borte! Ønsker ts lykke til videre.

[lillevill]

Jeg har en ny skjorte til en 6 åring liggende. Fikk feil størrelse da jeg bestilte den på nett. Jeg kan sende den til deg om det skulle være av interresse.

Endret 29. november 2012 av lillevill

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Her sitter jeg alene med tre forventningsfulle barn som gleder seg til jul.

Jeg var så ubetenksom at jeg kastet meg på et studium. Det er trangt i hverdagen, det går akkurat rundt. Men nå som det nærmer seg jul.... Det knyter seg i magen, jeg gruer meg sånn!

Jeg har rett og slett ikke penger denne julen, og det er så vondt, vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom, våkner om natten, tenker og tenker. Problemet er ikke det at jeg må leve noen dager på havregrøt innimellom, det er barnas forventninger, som jeg ikke kan forstå hvordan jeg skal klare å innfri. Hvordan skal jeg fortelle dem at jeg ikke har råd til gaver i år? Er det noen her som har erfaring med det, og som kan gi meg noen kloke råd om hvordan jeg kan forklare dette for dem, uten å blande dem inn i husets økonomiske problemer? Jeg har heller ikke råd til gaver til vennene dem pleier å bytte gaver med, og jeg vil helst bare legge meg langt nede i sengen med dyna over hode og bli der og bli der.

Vi har ingen nær familie heller, så all mat må jeg selv stå for i hele julen til ungene og meg.

Jeg har vært på sosialkontoret en gang, men det er det verste jeg noen gang har vært med på, jeg har aldri følt meg så liten. Saksbehandler mente jeg måtte selgen bilen for å få krav på hjelp (gammel bil), men jeg vet med meg selv at det er mer enn jeg kan klare, da ungene verken får dratt i bursdager, besøkt venner i hverdagen eller fortsatt på fritidsaktivitetene sine da. Jeg orker ikke å kjempe der, dessuten bor vi på et lite sted, jeg kjenner både lege og dem på helsestasjon, de er foreldre til mine barns venner.

Akkurat nå ser jeg ikke noe lys, jeg gleder meg til å få begynne å jobbe etter endt utdannelse, men denne julen føles som en murvegg jeg ikke kommer over. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre, og håper på svar fra noen som har opplevd noe lignende en annen jul, hvordan kom dere over en jul man helse bare vil forsvinne fra????

Anonym poster: 3506954d72bdb0aca01a5ef02fae8a55

Anonym poster: 3506954d72bdb0aca01a5ef02fae8a55

Anonym poster: 3506954d72bdb0aca01a5ef02fae8a55

Det kom vel ikke som noen bombe på deg at du har dårlig råd?

Jeg har vært i samme situasjon som deg,og vet hva det vil si å ha det trangt økonomisk.

Da julen kom,så ikke ungene mine noe til dårlig råd. Selvsagt fikk de ikke gaver i prisklasse som pc,slalomski osv.

Ungene fikk det de ønsket seg. Jeg startet tidlig på året. Da er det salg på det meste, så kjøpte jeg små gaver igjennom hele året.

De andre juleinnkjøpene spredte jeg på oktover,nov,des. Slik holdt jeg på i flere år.

Så julen kom heller ikke som noen bombe på meg.

Om du har så dårlig råd at det ikke går rundt, så har du krav på sosialhjelp. Ang bilen din, hva om du må på verksted med den? Bil er dyrt

Anonym poster: f566b31ba6fd2bf240af3bf4e2300e5d

[AnonymBruker]

Så snille folk er!

Har TS tatt kontakt med noen av dere?

Håper alt ordner seg

Anonym poster: ca2ff5099c9bd3ab014ce31edec5b80d

[Gjest Blue Jeans]

Ts, hvor gamle er barna dine?

[amonyn]

TS; Jeg kan også hjelpe. Send meg en PM.

Er student, har ikke så fryktelig mye selv, men jeg har lært av mine medstudenter (i huset der jeg bor) at vi studenter må hjelpe hverandre. Så jeg kan sikkert bidra med et eller annet. Bor i Trondheim.

[AnonymBruker]

Vil sende en klem til TS. Du har fått både råd og muligheter fra folk her inne.

Jeg tipper ungene dine allerede er vant til lite. Ikke snakk økonomi til de. Bare gjør det beste ut av det. Jeg snakker av erfaring. Jeg hadde veldig lite noen år. Snakket ikke om økonomi med ungene annet enn noen "det har vi ikke anledning til". Så ble det jobb og bedre økonomi. Det svei når barnet mitt lurte på om jeg hadde råd til pålegget i kjøleskapet.

Få hjelp der det er mulig. Du vet at du studerer for at ungene og deg skal få en bedre framtid. Sånt står det respekt av. Jeg har fått sosialstønad både med egen nedbetalt bolig og bil. Boligen sa de at jeg ikke kunne finne noe billigere på leiemarkedet (Husleie pga borettslag). Bilen fikk jeg beholde fordi jeg kunne vise til at jeg ikke hadde betalt den og skulle den selges så måtte pengen gå tilbake til giver.

Jeg tror det beste du kan gi dine unger er tid og opplevelser. Det siste som i pepperkakebaking, akedag osv. Det er nok av unger som får materielle ting, men ikke tid med sine foreldre.

Ja, jeg skjønner det er vanskelig å se det sånn. Samtidig så evner unger å se. Det er denne tiden. Til du er ferdigstudert. Stå på, kjære TS.

Anonym poster: 16395ace1b4c4b02075a03e4036fbf92

[Gjest annemor30]

Du kan søke om sosialt lån via sosialkontoret. Dette ses på som hjelp til selvhjelp;)