NAV og personlig oppmøte.

[AnonymBruker]

Det er svært vanskelig å behandle en sosialsøknad uten ett møte for å få kartlagt ulike deler av situasjonen. Livsopphold skal være svært midlertidig og ett middel for å gjøre deg selvhjulpen. Hvis man da er for syk for å møte på NAV, vil NAV ofte oppfordre søker til å kontakte helsevesenet.

I mange tilfeller er det nettopp dette som gjør at søkeren får hjelp, ved at NAV "tvinger" folk til å innhente legerklæring på at de er for syke til å møte opp og være i aktiv deltaking mot selvhjulpenhet. Det er ofte først da enkelte kommer i kontakt med det kommunale helsevesenet og får den hjelpen de trenger.

Anonym poster: 58d5424908891299200ec04c0a8b43e4

[AnonymBruker]

Jeg ville også selv ringt psykatritjeneste i din kommune og spurt om hjelp! Om han har det så ille som du fremstår her kan det være at en tvangsinnleggelse vil være det eneste rette!

Dette er alvorlig nok til at han kan tvangsinnlegges.

Anonym poster: 22e034534647cd71ec5c03969813a73b

[AnonymBruker]

Dette er alvorlig nok til at han kan tvangsinnlegges.

Anonym poster: 22e034534647cd71ec5c03969813a73b

Dette er IKKE alvorlig nok skulle det stå.

Han går på butikk selv, og er ikke til fare for andre eller seg selv.

Anonym poster: 22e034534647cd71ec5c03969813a73b

[AnonymBruker]

Det er svært vanskelig å behandle en sosialsøknad uten ett møte for å få kartlagt ulike deler av situasjonen. Livsopphold skal være svært midlertidig og ett middel for å gjøre deg selvhjulpen. Hvis man da er for syk for å møte på NAV, vil NAV ofte oppfordre søker til å kontakte helsevesenet.

Det som er synd er at enkelte ikke greier det selv om NAV oppfordrer til det, og faller utenom. Som en bruker over her nevnte, 3 år uten hjelp. Bør ikke da NAV godta at søkeren sender all informasjon på epost/telefon eller på NAV sine sider? (De sender jo ut masse papirer i forbindelse med møte etc også som ble fylt ut, kan ikke fatte at denne informasjonen ikke er nok)

Regner NAV med at absolutt alle har familie og nettverk til å forsørge de som ikke greier å ta opp kampen selv?

Jeg personlig trodde at søkerene hadde RETT på støtte, og da kanskje spesielt litt ekstra hjelp i situasjoner som dette

Uansett så finner jeg ut i morgen om jeg har greid å skaffe kompisen min en 80% stilling på kontoret mitt, så da løser det seg forhåpentligvis =)

TS

Anonym poster: 5f5d73e0e9fc84d2bf839f81e4b0acea

[AnonymBruker]

Særlig at kompisen din kommer til å klare og møte på jobb, TS. Mange ukjente å forholde seg til, må be om hjelp for å mestre arbeidsoppgaver etc. Det vil ikke skje. Og innerst inne vet du det like godt som meg.

Det er for øvrig umulig å behandle en søknad om støtte til livsopphold uten et eneste møte med personen det er snakk om.

Anonym poster: e7b969fb06e9b23ae5fc3ab9dd39e8be

[AnonymBruker]

I hvilket univers lever du i? Han vil ikke klare å møte opp på eventuell stilling du skaffer han. Fyren trenger mental hjelp.

Anonym poster: 6a476cf792632117c890cd7ff62bbc14

[AnonymBruker]

Dette er IKKE alvorlig nok skulle det stå.

Han går på butikk selv, og er ikke til fare for andre eller seg selv.

Anonym poster: 22e034534647cd71ec5c03969813a73b

Ifølge SINTEF^[6] var 78 % av de tvangsinnlagte pasientene i 2007 underlagt det såkalte behandlingskriteriet, som altså innebærer at pasienten vurderes til ikke å være til fare for verken eget eller andres liv eller helse.

At han klarer å handle mat for å overleve betyr ikke at han er frisk.

Anonym poster: 6a476cf792632117c890cd7ff62bbc14

[AnonymBruker]

Ifølge SINTEF^[6] var 78 % av de tvangsinnlagte pasientene i 2007 underlagt det såkalte behandlingskriteriet, som altså innebærer at pasienten vurderes til ikke å være til fare for verken eget eller andres liv eller helse.

At han klarer å handle mat for å overleve betyr ikke at han er frisk.

Anonym poster: 6a476cf792632117c890cd7ff62bbc14

Wikipedia, virkelig? Les litt om hva som skal til ved tvangsinnleggelse.

Anonym poster: 22e034534647cd71ec5c03969813a73b

[AnonymBruker]

Særlig at kompisen din kommer til å klare og møte på jobb, TS. Mange ukjente å forholde seg til, må be om hjelp for å mestre arbeidsoppgaver etc. Det vil ikke skje. Og innerst inne vet du det like godt som meg.

Det er for øvrig umulig å behandle en søknad om støtte til livsopphold uten et eneste møte med personen det er snakk om.

Synes tonen din er ganske frekk, du vet da vel ikke hva han klarer eller ikke? De fleste synes vel jobbintervju er skummelt, eller blir nervøse første dagene på jobb etc. Det her handler om å bli vant til ting over tid, og jeg synes det er verdt å prøve. For alt du vet har jeg skaffet han en kvelds/nattjob som rengjører der han ikke trenger å omgås andre, så vær så snill og hold negativiteten din for deg selv.

Han vil jo gjerne jobbe, så om jeg greier å skaffe han en jobb synes jeg det blir for dumt å ikke la han få den sjansen..

Jeg mener selv at det må være fullt mulig å behandle en søknad via telefon, skype, mail, eller annet da vi ikke lever på 80 tallet uten internett lengre.

Anonym poster: 5f5d73e0e9fc84d2bf839f81e4b0acea

[AnonymBruker]

Synes tonen din er ganske frekk, du vet da vel ikke hva han klarer eller ikke? De fleste synes vel jobbintervju er skummelt, eller blir nervøse første dagene på jobb etc. Det her handler om å bli vant til ting over tid, og jeg synes det er verdt å prøve. For alt du vet har jeg skaffet han en kvelds/nattjob som rengjører der han ikke trenger å omgås andre, så vær så snill og hold negativiteten din for deg selv.

Han vil jo gjerne jobbe, så om jeg greier å skaffe han en jobb synes jeg det blir for dumt å ikke la han få den sjansen..

Jeg mener selv at det må være fullt mulig å behandle en søknad via telefon, skype, mail, eller annet da vi ikke lever på 80 tallet uten internett lengre.

Anonym poster: 5f5d73e0e9fc84d2bf839f81e4b0acea

En søknadsprosess vil nødvendigvis inneholde kritiske spørsmål. Noe han selv sier han ikke er i stand til å takle. Og telefon var uaktuelt når det gjaldt å ringe lege.

Noen ganger er den beste hjelpen en kan gi et realt spark bak så vedkommende får hjelp. Alvorlig angst trenger profesjonell hjelp. Du gjør han en bjørnetjeneste ved å skjerme han for de som kan hjelpe. Kast han til "ulvene".

Anonym poster: e50ac1b177e3b284d837d349e4935024

[Sugerøret]

Sier meg enig med AB over. Du kan ikke leve livet for han,ei gjøre alt for han.Han må faktisk ta tak selv,og med støtte i deg,kan han jo klare det.Men støtte betyr ikke at du gjør alt for han,så han slipper å kjenne på angsten.

En må faktisk gjøre ting som er ubehagelig og skremmendes,for å bli bedre.Som en venn ville jeg kontaktet fastlegen til denne personen,forklart hverdagen hans og bedt legen om råd.

Derifra ta steg for steg, psykolog ,mulig medisiner og til slutt Eksponeringsterapi.

Ingen sier at du skal stoppe all hjelp,men tenk litt etter hva du faktisk hjelper med å opprettholde slik ting er nå.

Om det var meg,ville jeg satt umåtelig stor pris på en venn som deg,bare for å ha sagt det. En som vil gjøre alt godt for venner.Men noen ganger kan en gjøre at ting står på stedet hvil. Om du skjønner.

Jeg har selv hatt sosial angst som har vært utrolig hemmendes,samt posttraumatisk stress. Og har folk i familien med OCD. Er ingen ekspert,men vet at en må jobbe for ting selv SAMT det er mulig å bli bedre,mye bedre!

Endret 27. november 2012 av Kårky

[Padam]

Om han nå ikke har penger i det hele tatt kan han søke krisehjelp fra NAV.

Etter min erfaring ønsker saksbehandlere på NAV sjelden å treffe søkere, de henviser gjerne til andre offentlige kontor for bistand til utfylling av sine egne søknadsskjema, så han hadde nok hatt en god klagemulighet om ikke fristen hadde gått ut.

[Chelmon]

En søknadsprosess vil nødvendigvis inneholde kritiske spørsmål. Noe han selv sier han ikke er i stand til å takle. Og telefon var uaktuelt når det gjaldt å ringe lege.

Men det slipper han jo om han bare må møte på jobb.

[AnonymBruker]

Men det slipper han jo om han bare må møte på jobb.

Og hvilken arbeidsgiver ansetter noen uten å ha hatt en samtale med de først..? TS lever i en drømmeverden.

Anonym poster: e7b969fb06e9b23ae5fc3ab9dd39e8be