Penisskrekk?

[AnonymBruker]

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

[AnonymBruker]

uuups.. her gikk det litt fort i svingene da jeg skulle poste innlegget. prøver igjen

Trenger rett og slett litt tips og råd. Jeg tror nemlig jeg lider av penisskrekk, dersom noe kan kalles det da...

Jeg klarer ikke å ta på penis til samboer. (ja, fullt klar over at det høres villt ut... ) Ei heller å slippe meg løs slik jeg ønsker. Dette resulterer i et kjempekjedelig sexliv for han og inkludert meg selv! Er så lei av å ha det sånn! Det har aldri tidligere vært sånn med andre sxpartnere, kun med samboer. Skal sies at han ikke akkurat er en Gud i sengen selv, men dette er noe jeg bare har ignorert siden jeg anser meg selv som mye verre... ond sirkel med andre ord.

Jeg føler meg liksom "kjørt inn i et spor" som jeg ikke kommer meg ut av! Jeg vil jo ikke ha det sånn. Sexlysten min er det ingenting i veien for, men jeg fryser liksom bare helt til under sex.

Vi har hatt våre problemer tidligere i form av mye usikkerhet i forholdet fra samboer sin side. Ironisk nok har dette gått på at han ikke har taklet at jeg har hatt en del sexpartnere før han. Jeg vet ikke om det har hatt så stor betydning for mitt problem nå, men vil ikke utelukke det heller.

Vi er ikke veldig flinke til å snakke om dette, da samboer er en person som bare kommer med løsninger på alt. "Er det ikke bare å gi meg en blow job da??" er typiske ting han kan si, uten at det hjelper meg det grann! Og nå føler jeg at problemet er såpass stort at det må gjøres noe med.

I går måtte vi avslutte hele greia fordi han aldri klarte å bli stiv... og da hadde jeg et stort ønske om å hjelpe til, men det blir liksom bare med den gode tanke. Samboer kjeder seg i sengen med meg, og har sagt i affekt flere ganger at jeg er den dårligste personen i sengen han har ligget med. Gjør noe med selvtilliten min det der altså...

Har dere tips og råd? Eller har andre vært i samme situasjon og har løst problemene?

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

[Gjest Purple Haze]

Oi, dette høres ikke greit ut. Hva med å oppsøke en sexolog?

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet deres ellers? Måten han snakker til deg om dette på høres ikke akkurat ut som noe som vil hjelpe på problemet ditt...

Anonym poster: 1d561c2ee7ae22a83a736a3f7703449c

[Tidus]

Dette hørtes for komplisert ut til at du bør høre på råd fra noen som helst her inne. Bortsett fra rådet som allerede er gitt her: Gå til sexolog.

[AnonymBruker]

Vi har det bra nå, men har i ett år vært veldig usikkert mellom oss. Samboer har vært i tvil om følelsene for meg, og har hatt problemer med at jeg har hatt sex med andre før han (da spesielt ons) han har blitt helt kvalm med tanken.. har hatt mange grusomme konflikter. Selvtilliten min har vært helt på bunn, fra å være ei jente med høy selvtillit. Men jeg har selv valgt å bli i forholdet da jeg har visst at dette har vært en kneik vi bare må komme oss igjennom.

Alt er bra med oss nå som sagt, og vi har det veldig bra sammen i hverdagen. Men pga mange konflikter tidligere, mener jeg at vi har problemer med å ta opp ting som er litt såre og vanskelige. Han går i forsvarsposisjon med en gang, mener jeg bitcher, og ender bare med dårlig stemning. Vi snakket litt om det i går... da sa han på en grei måte at jeg aldri tar intiativ, og at jeg aldri gjør noe... jeg kvier meg litt for samtale rundt det også da jeg ikke helt vet hva jeg skal si eller hvordan jeg skal forklare det.

Jeg vet jo faktisk ikke hvorfor jeg har disse sperrene. Jeg vil helst bare at de skal forsvinne med å si hokus pokus..

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

[AnonymBruker]

Kanskje det er forholdet deres/ham det er noe galt med, ikke deg?

Anonym poster: 1d561c2ee7ae22a83a736a3f7703449c

[Gjest Purple Haze]

Jeg tror dere har så store problemer i forholdet at det forplanter seg til sexlivet deres. Da blir det å begynne i feil ende å løse sexproblematikken.

[anora]

jeg fikk penisskrekk da jeg så penisen til kjæresten min. "skal jeg virkelig ha den oppi rompa" men det gikk bedre enn håpet

[Gjest Chloè]

Tror nok ikke det er penisen hans du har problemer med, men selve mannen. Han sier du er den dårligste han har hatt i senga å at han blir kvalm å ikke klarer å godta at du har hatt ons? Er det da virkelig så rart at du ikke har lyst å røre han? Det hadde hvertfall ikke jeg gjort, jeg hadde sakt hadet, goodbye, adios

[AnonymBruker]

Du virker usikker på det du gjør. Da jeg var 13 og kjæresten min på 15 begynte å eksperimentere(fingre, runke), var jeg ekstremt usikker. Jeg hadde ikke tenkt at jeg og han kom til å gjøre noe som helst sånn, jeg hadde det ikke i tankene. Jeg var kjempenervøs, og turte ikke engang runke han i starten, bare tok så vidt på den. Nå er jeg kjempesikker på det jeg gjør, og får veeeeldig mye komplimenter. Jeg tror rett og slett at du har lite selvtillit(hvert fall i sengen), pluss at du og kjæresten ikke er flinke til å kommunisere. Det er min teori.

Anonym poster: 262e4a4c6ada1e3973eb297c420e7bad

[humalla]

Kanskje du anser han mer som en venn enn kjæreste? Jeg ville ihvertfall aldri hatt sex(eller gjort andre seuksuelle ting) med en god kompis.

[AnonymBruker]

Takk for svar

Er nok mye rett i det dere alle skriver. Er nok en blanding av alt mulig rart. Usikkerhet inkludert. Merker at jeg er mye mer løssluppen med alkohol innabords eksempelvis.

Men har nok mye med han og oss og gjøre også sikkert. Før jeg traff samboer, og levde singellivet, hadde jeg flere ons som single folk flest. Og hadde ikke det problemet da i det hele tatt!! Tvert i mot. Samtidig synes jeg, og flere venninner har bekreftet at de synes det samme, at det er enklere å slippe seg løs med en man ikke kjenner. Personen har ingen preferanser til deg som person, kjenner deg ikke, ingen følelser inkludert osv. Vet ikke om dere har følt det sånn også? Hvert fall i begynnelsen av et parforhold.

Har nok absolutt ikke hjulpet meg noe særlig å gå i to år og "vente" på at samboer skal bestemme seg om det er meg han vil ha eller ikke heller.. har vært utrolig usikker, lei meg og forvirret i lang tid. Spiller nok litt inn. I denne perioden har han flørtet med andre, hatt sex med en person, stadig sms-flørting med andre jenter. Og jeg er selv en attraktiv jente som alltid har fått mye oppmerksomhet fra andre gutter, så selvtilliten min sank betraktelig i denne perioden. Var helt utslitt på slutten. Klarte hverken å gå fra han eller tenke fornuftig.

Vi har det som sagt veldig bra nå, så føler ikke at det er et problem. Men vanskelig å løsrive seg fra rutiner også etter så lang tid. Skal/MÅ bli en bedring på det uansett! Jeg har ikke tenkt å gå et helt liv slik som dette. Og det er hvert fall noe, tenker jeg? At jeg i det minste har bestemt meg for å endre kurs. Bare lurer på hvordan.

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

[Tidus]

Takk for svar

Er nok mye rett i det dere alle skriver. Er nok en blanding av alt mulig rart. Usikkerhet inkludert. Merker at jeg er mye mer løssluppen med alkohol innabords eksempelvis.

Men har nok mye med han og oss og gjøre også sikkert. Før jeg traff samboer, og levde singellivet, hadde jeg flere ons som single folk flest. Og hadde ikke det problemet da i det hele tatt!! Tvert i mot. Samtidig synes jeg, og flere venninner har bekreftet at de synes det samme, at det er enklere å slippe seg løs med en man ikke kjenner. Personen har ingen preferanser til deg som person, kjenner deg ikke, ingen følelser inkludert osv. Vet ikke om dere har følt det sånn også? Hvert fall i begynnelsen av et parforhold.

Har nok absolutt ikke hjulpet meg noe særlig å gå i to år og "vente" på at samboer skal bestemme seg om det er meg han vil ha eller ikke heller.. har vært utrolig usikker, lei meg og forvirret i lang tid. Spiller nok litt inn. I denne perioden har han flørtet med andre, hatt sex med en person, stadig sms-flørting med andre jenter. Og jeg er selv en attraktiv jente som alltid har fått mye oppmerksomhet fra andre gutter, så selvtilliten min sank betraktelig i denne perioden. Var helt utslitt på slutten. Klarte hverken å gå fra han eller tenke fornuftig.

Vi har det som sagt veldig bra nå, så føler ikke at det er et problem. Men vanskelig å løsrive seg fra rutiner også etter så lang tid. Skal/MÅ bli en bedring på det uansett! Jeg har ikke tenkt å gå et helt liv slik som dette. Og det er hvert fall noe, tenker jeg? At jeg i det minste har bestemt meg for å endre kurs. Bare lurer på hvordan.

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

Han har vært utro mot deg? Jeez..

[Gjest Gjest]

Vi har det bra nå, men har i ett år vært veldig usikkert mellom oss. Samboer har vært i tvil om følelsene for meg, og har hatt problemer med at jeg har hatt sex med andre før han (da spesielt ons) han har blitt helt kvalm med tanken.. har hatt mange grusomme konflikter. Selvtilliten min har vært helt på bunn, fra å være ei jente med høy selvtillit. Men jeg har selv valgt å bli i forholdet da jeg har visst at dette har vært en kneik vi bare må komme oss igjennom.

Alt er bra med oss nå som sagt, og vi har det veldig bra sammen i hverdagen. Men pga mange konflikter tidligere, mener jeg at vi har problemer med å ta opp ting som er litt såre og vanskelige. Han går i forsvarsposisjon med en gang, mener jeg bitcher, og ender bare med dårlig stemning. Vi snakket litt om det i går... da sa han på en grei måte at jeg aldri tar intiativ, og at jeg aldri gjør noe... jeg kvier meg litt for samtale rundt det også da jeg ikke helt vet hva jeg skal si eller hvordan jeg skal forklare det.

Jeg vet jo faktisk ikke hvorfor jeg har disse sperrene. Jeg vil helst bare at de skal forsvinne med å si hokus pokus..

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

Vel, og pga det er du kvalm av kuken hans. En helt naturlig tanke.

[AnonymBruker]

Jepp. Han var utro. Hadde ingen kvaler med det heller. Til sin fulle rett, mente og mener han fortsatt. Nyttet ikke å grine sine tapre tårer da. Han kjørte "take it or leave it" prinsippet mot meg.

Han vet selvsagt ikke hva jeg eventuelt har gjort. Jeg er i utgangspunktet sterkt i mot utroskap, faller i mot hva som egentlig er naturlig for meg å gjøre mot en jeg elsker, men en liten hevn som ikke han vet om til å ta med seg i graven hjalp min selvtillit der og da.......

Jeg elsker virkelig samboeren min. Og han har sterke følelser for meg også. Konfliktene vi har hatt har satt sine spor, men har også testet oss som par.

Nei, vet ikke hva som er lurt å gjøre jeg. Får bare gradvis prøve å løsrive meg mer

Takk for tilbakemeldinger

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

[Tidus]

Jepp. Han var utro. Hadde ingen kvaler med det heller. Til sin fulle rett, mente og mener han fortsatt. Nyttet ikke å grine sine tapre tårer da. Han kjørte "take it or leave it" prinsippet mot meg.

Han vet selvsagt ikke hva jeg eventuelt har gjort. Jeg er i utgangspunktet sterkt i mot utroskap, faller i mot hva som egentlig er naturlig for meg å gjøre mot en jeg elsker, men en liten hevn som ikke han vet om til å ta med seg i graven hjalp min selvtillit der og da.......

Jeg elsker virkelig samboeren min. Og han har sterke følelser for meg også. Konfliktene vi har hatt har satt sine spor, men har også testet oss som par.

Nei, vet ikke hva som er lurt å gjøre jeg. Får bare gradvis prøve å løsrive meg mer

Takk for tilbakemeldinger

Anonym poster: 128b2f3ae7abb448ca11f37ba339a9f2

Les det du selv har skrevet her og si med et objektivt sinn hvordan dette høres ut.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er skrekk, jeg tror det er underbevisstheten din som skriker av fornuft om at du ikke skal involvere deg mer med denne mannen og at forholdet ikke er liv laga. Jeg hadde også styrt unna penisen til en som sa at jeg var dårlig i senga og som hadde vært utro mot med og fikk meg til å føle meg usikker enda jeg egentlig var en selvsikker livsglad kvinne.

Anonym poster: d9c96a69cad5146ffc2e58081eb5a5c4

[AnonymBruker]

Huff. Dette forholdet ser jo bare verre og verre ut! Hva pokker vil du ha sex med denne fyren for?! Kan du ikke få bedre?

Anonym poster: 7c562e3a19980998eb95774acd735b59

[Rosadotten]

Det er forståelig at det er vanskelig å forlate noen som betyr så mye for deg. Det er enkelt for andre å skrive det, men om man faktisk er i situasjonen selv så endres tankegangen fullstendig.

Hvis du veier opp alt det negative mot det positive i forholdet deres, hva er det mest av?

Du sa at dere hadde det bedre nå, så jeg skal ikke be deg gi opp Men det høres virkelig ut som om han er problemet, ikke du.

Han har revet ned selvtilliten din, han har vært utro og han snakker respektløst til deg. Det er jo ikke rart at du ikke vil røre manndommen hans da..

I verste tilfelle så får du lukke øynene og late som om det er en eller annen drømmekjendis eller karusell eller hva jeg skal si

Prøvd å sette stemningen med litt musikk og mye forspill? Jeg for min del synes det er kleint om man bare skal gå rett på uten noe som helst forspill eller whatever x) Det er forresten viktig å oppmuntre hverandre, og at han sier at du er den dårligste han har hatt sex med, da sammenligner han deg jo med sine andre sexpartnere, noe han egentlig skal gi langt faen i når han elsker deg.

Be ham om å bli flinkere til å oppmuntre <3

Endret 23. november 2012 av Rosadotten