I jobb etter flere panikkanfall

[Gjest Anonym123]

Skaff deg hjelp for alkohol problemer før du får sparken! Skjønner at du ikke har det lett, men å selvmedisinere seg selv med alkohol, og råde andre til å gjøre det er skikkelig dumt.

Anonym poster: 134797566decc722f40bfcd224c0bcf0

Mente for all del ikke noe galt med det, men det hjelper veldig, og å kalle det alkohol problemer synes jeg ikke passer. Har drukket omtrent hver dag i 3 mnd, jeg vet det ikke hjelper i lengden, men som jeg også tenkte å si til TS er at det kan være vanskelig å slutte når det har godt en stund, så jeg anbefaler det ikke, mente bare som er råd.

[Gjest Anonym123]

Er du stein hakkende gal?(no pun intended)

Du kan da ikke i fullt alvor anbefale alkohol som angstdemper....det at du bruker det selv er et stort faretegn og innehar betydelig risiko bare så du er klar over det.

TS: du gjør en rett vurdering i at for mye arbeid/studier/aktiviteter på en gang kan gjøre deg mer utslitt, og føre til at det blir mer vanskelig å håndtere angsten - men - å presse seg selv er faktisk eneste medisin.

Og med presse så mener jeg at du skal gjennomgå panikkanfall, og likevel gjennomføre det du hadde tenkt.

Om ikke du klarer det hver gang, så skal innstillingen din være at du skal gjennomføre.

Jeg vet godt hvordan du har det, og det er ufattelig tungt og slitsom både fysisk og psykisk. Det tar alle krefter.

Men "problemet" med angst er at den eneste måten å bli kvitt det, eller - for noen - å leve med det, er å gjennomføre ting selv når angsten er der.

Jeg gikk hver dag på jobb med angst - legen foreslo sykemelding, men jeg forstod selv at det å tvinge meg selv til å gå ut døra(og det var ikke enkelt) var det eneste som gjorde at jeg faktisk hadde innhold i livet mitt.

Jeg tvang meg selv til å gå på jobb hver dag, til å trene, til å være sosial avogtil - og fy fader så slitsomt det var.

Fortsatt sliter jeg med ting, og fortsatt er det kjempevanskelig. Men jeg har innhold i livet mitt, og angst forsvinner faktisk ikke om du flykter fra alle ubehagelige situasjoner.

Det blir tusen ganger verre - garantert.

Det føles ikke sånn i starten, men etterhvert så ser du hvor mye du lar det styre livet ditt, og da er det så ufattelig vanskelig å snu.

Alkohol er definitivt en god demper, men som sagt, bare i små porsjoner, det er ikke så lett å slutte hvis man først er godt i gang, men det er bevist at det hjelper med ett par glass når det er som verst.

Anonym poster: eb880ee224832bd0d337eb5c7389c0bd

[AnonymBruker]

Mente for all del ikke noe galt med det, men det hjelper veldig, og å kalle det alkohol problemer synes jeg ikke passer. Har drukket omtrent hver dag i 3 mnd, jeg vet det ikke hjelper i lengden, men som jeg også tenkte å si til TS er at det kan være vanskelig å slutte når det har godt en stund, så jeg anbefaler det ikke, mente bare som er råd.

Skaff deg hjelp du, og slutt å gi andre dumme råd.

Anonym poster: 134797566decc722f40bfcd224c0bcf0

[Gjest Gjest_Snerk]

Sier som flere har sagt før meg: du må presse deg selv. Eksponering er utrolig viktig for å bli frisk(ere). Hvis du har en jobb hvor du trives, så vil du ha det så mye bedre med deg selv. Snakker av egen erfaring.

[Gjest Gjest]

For meg, var det eneste som hjalp på angsten å slappe av. Rett og slett gi hodet nok tid til å slutte å fyre av alle stressresponser for hver minste ting. Jo mer jeg presset meg, jo verre ble jeg.

Heldigvis var jeg i en forholdsvis god økonomisk situasjon, og vant til å leve svært sparsommelig, så det å mer eller mindre isolere meg og ta livet med knusende ro i et par år var mulig.

Nå? Jeg har fortsatt noe angst, men den er betydelig svakere, og kun trigget av situasjoner jeg stort sett kan enten unngå, eller utsette til en dag jeg er i grei form. Den største stressfaktoren min er at det tar tid å spare meg opp en tilsvarende buffer til om jeg skulle bli syk igjen, men det er sannsynligvis i orden i løpet av neste år. Håper og tror jeg aldri får bruk for det, men det er en trygghet i å ha et sikkerhetsnett.

Det jeg vil fram til er at du er nødt til å finne din måte å fikse dette på. Eksponering fungerer for mange, men for noen vil det gjøre det verre. Hvilken kategori du er i er det kun du som kan finne ut av. Sett deg ned og se på hva du liker, hva du takler, og hvordan du kan klare deg økonomisk. Har du muligheten til det, kan det være at du har bedre av å leve sparsommelig en periode, og ikke jobbe, enn å presse deg selv og slite deg ut for en finere kjole eller fancy mat.

[Gjest Anonym123]

Skaff deg hjelp du, og slutt å gi andre dumme råd.

Anonym poster: 134797566decc722f40bfcd224c0bcf0

Smella på dæ, din løk. Alkohol er både sunt og godt, så lenge det ikke blir for mye. En god blanding av det og eksponering, så blir ting mye lettere! Ha en fin lørdagskveld, kjære deg.

[AnonymBruker]

Smella på dæ, din løk. Alkohol er både sunt og godt, så lenge det ikke blir for mye. En god blanding av det og eksponering, så blir ting mye lettere! Ha en fin lørdagskveld, kjære deg.

Lykke til videre i livet

Anonym poster: 134797566decc722f40bfcd224c0bcf0

[AnonymBruker]

Den eneste kuren for angst er eksponering for det man er redd for. Litt om gangen, til ting blir levelig. Å unngå, og sitte hjemme, bare øker problemet.

Anonym poster: 155b93db65fcfb6295574239502cec3d

Det er helt riktig. Psykologen du har snakket med ønsker at du skal eksponere deg for situasjonene som skremmer deg. Dette gir generelt svært god effekt på angst. Les gjerne litt på nettet om dette eller lån noen bøker på biblioteket. Fokuser på å bli frisk, ikke på å unngå situasjonene!

Anonym poster: 2ca33a8e7007b82d9f27cce41e891098

[Gjest norah]

Jeg har ikke ord for hvor mange dårlige råd som kommer i denne tråden. De er ikke bare dårlige, de er farlige også.

Alkohol og isolasjon? Virkelig? Det er det verste man kan gjøre om man har angst.

Avhengighet har aller størst fare nettopp i relasjon med stress, sorg og psykiske lidelser.

At det hjalp å isolere seg selv i et par år er jo helt åpenbart at fungerte glimrende for symptomene på angst, det er jo hele grunnen til at flukt er den mest umiddelbare respons når man har angst.

Den behandlingen som har aller best dokumentasjon på angst er eksponeringsterapi og kognitiv terapi.

Eksponeringsterapi er også den mest ubehagelige, nettopp fordi man må møte sine største frykter.

Men i de møtene lærer man seg å akseptere, håndtere - og ikke minst; lære seg at man faktisk overlever og klarer gjennomføre.

Det gir mestringsfølelse og livskvalitet å faktisk delta i livet sitt, selv om man sliter med angst.

Det er helt OK om man ikke klarer gjennomføre hver eneste gang, man skal ikke bebreide seg av den grunn - men det er ikke OK å gi opp livet sitt fordi angst tar kontroll, og fordi man vil unngå ubehag.

Det er jo "bare" det; moderat eller sterkt ubehag. Man dør ikke.

Når det er sagt så er det jo selvsagt viktig å finne en balansegang på sikt, men for de aller fleste så bedres angst betydelig med terapi og profesjonell hjelp. Da er det jo synd å gi opp hele livet sitt før man har virkelig prøvd(og med virkelig mener jeg mye arbeid og innsats).

For å bli bedre trenger man rett og slett å få en faen i seg og bestemme seg for å være villig til å oppleve ubehag, for å få oppleve de tingene man ønsker; det være seg å klare å gå på butikken, holde ut de 20 minuttene i kollektivtrafikk til/fra jobb eller å holde presentasjon på jobb.

Denne her synes jeg forøvrig er kjempebra(i tillegg til å gå i terapi), den baserer seg på kognitiv psykologi og eksponering.

http://www.amazon.com/The-Mindfulness-Acceptance-Workbook-Anxiety/dp/1572244992/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1353789629&sr=8-2&keywords=mindfullness+workbook

[Gjest Gjest]

Som andre her også sier, så er det dumt å isolere seg. Om du ikke klarer jobb, så prøv i hvert fall å komme ut blant folk og snakk med andre mennesker. Du har sikkert noen interesser, maling, lesing, blomsterbinding eller hva det er - søk kontakt med likesinnede og kom deg ut.

Ellers vil jeg anbefale fysisk trening, som er effektivt mot angst og dårlig selvtillit. Løping, sykling, aerobics eller hva som helst, men finn noe du liker. Etter en lang treningsøkt vil du sove som en nyfødt baby, og du vil føle deg MYE bedre dagen etter.

Alkohol bør du være veldig forsiktig med. Du kan bli avhengig, og hvis du først er alkoholiker, så er det FORFERDELIG vanskelig å bli avholdende igjen.

[Amarinda]

TS: Hvis du og psykologen din etter hvert finner ut at du kunne prøvd deg i en jobb, så anbefaler jeg å starte med noe i mindre grad først. Både for å gjøre det overkommelig for deg, og for å se om du klarer å kombinere det med skolen. Hvis du klarer det, vil det kunne gi deg en nyttig og ekstremt verdifull mestringsfølelse. Hvis det ikke går, skal du ikke føle at du har mislykkes, men heller prøve senere.

Og for all del, ikke hør på rådet om å drikke alkohol for å døyve angsten. Har erfaringer med mine nærmeste med alvorlige psykiske diagnoser hvor alkoholforbruket til tider har sklidd ut og ikke hatt noen positiv effekt på psykisk tilstand over tid, heller det motsatte. Han har i dag grei kontroll over det, men vil heller anbefale deg å eksponere deg for det du har angst for. Det du er redd for kan ikke ta livet av deg, det kan alkoholen gjøre (ikke at TS står i fare for det)..