Hunden blir avlivet i morgen :(

[AnonymBruker]

Min kjære vakre venn, som vi fikk mens jeg bodde hjemme. Nå skal du få slippe Det begynte i slutten av sommeren med mageproblemer, du slet veldig, men kjempet hardt! Selvom du i en periode trengte hjelp med å komme deg ut og på ingen måte var deg selv, selv bjeffingen ble det slutt på, så kjempet du deg gjennom det og ble frisk. Trodde vi. Du var igjen hunden vi kjente, som bjeffet oss gale bare noen nærmet seg huset. Vår kjære vakthund! Så kom mageproblemene igjen, men det var ikke det samme. Vi lot deg gå litt, men så en dag forje uke var du borte igjen. Orket ikke mat, orket ikke bevege deg, orket ikke bjeffe. Vi trodde det var slutten! Den kvelden ba jeg alt jeg kunne om at du skulle klare deg. Fikk en telefon dagen etter om at du spiste igjen og gikk rundt. Jeg roet meg og ventet hele dagen på en ny telefon om at du var frisk. Du fikk kortison som siste utvei på mageproblemene, så viste det seg at du også hadde jurbetennelse. Du var ikke som andre hunder. I stedenfor å trenge narkose for å "melkes" så logret du med halen når dyrlegen forsøkte. Du syntes nok det var godt å få ut betennelsen. Du måtte melkes over helgen og det ble forsøkt. Du virket så frisk og rask i helgen! Så var det dyrlegen igjen i dag for en sjekk. Livmorbetennelse var det nå. Selvom dyrlegen var nysgjerrig og vanligvis vil prøve alt ble avliving anbefalt. Jeg fikk en vondt telefon fra mamma, avgjørelsen er tatt.. I morgen får du slippe. Nå skal du ikke lide mer. Dyrlegen lot deg få en siste dag med familien sånn at vi som ønsker det kan ta vårt siste farvell. I morgen min vakre hund kommer jeg hjem for å ta farvell. Gi deg all kosen jeg kan gi. Gi deg tryggheten du fortjener. I natt får du hedersplassen i lillebrors seng. Der kan du kose deg og sove som en dronning. Du får så mye mat du ønsker nå. I morgen drar du fra oss, opp til himmelen. Der er det grønne enger så langt øyet kan se, leker noen alltid vil kaste til deg, hundesnacks i lange baner. Jeg skal sørge for at en engel alltid vil følge deg. I hjertet mitt vil du alltid være. Takk for at du har passet så godt på oss alle disse årene. Takk for alt du har gitt oss. Nå slipper du å lide noe mer, men jeg vil alltid savne deg. Farvell jenta mi. Hvil i fred!

Anonym poster: d2a896a9c2aa6c5dae00f94dbd2647e3

[Alina X]

[Gjest Bartenina]

Å kjære min, jeg gråter :-( det er så fælt! Føler med deg, tenkte å avlive ørkenrotta mi i dag egentlig (jo, det kan sammenlignes, han betyr mye for meg), men tror ikke vi er klare for det ennå. Håper dere får noen gode timer sammen, tar fine bilder og koser dere!

[Tabris]

[Lillah]

Huff.. Trist å lese om hunden din som er syk og må avlives.

Var selv gjennom det samme for 12 dager siden... Han ble akutt syk, og måtte avlives. Det er det værste jeg noensinne har vært gjennom.. Gode, snille hunden min

Men man får bare tenke at det er det beste for våre firbente venner, at de får slippe og slipper å ha vondt, selv om det er en forferdelig avgjørelse! Dessverre lever de ikke evig!

[Ixnay]

Så trist!

Gir deg en god klem

[Adhara]

Så trist

Føler med deg!

[AnonymBruker]

Tusen takk for støtten!

Nå drar vi snart til deg jenta mi og tilbringer tiden du har igjen med deg <3 Jeg vet at mamma sitter og gråter. Vi klarer ikke ha lange samtaler som vanlig for vi ender opp med å prate om deg og da gråter vi begge. Jeg gråt i natt. Klarte ikke roe meg på egenhånd i sengen så gikk ut til min kjære og lå på sofaen hos han. Jeg sovnet etter en stund. Så lå jeg der og sov til 03.19 i natt. Da gikk jeg inn i sengen og la meg. Slet med å roe meg, var sikker på at du hadde gitt opp før jeg fikk dratt ut til deg. Jeg sovnet til slutt, men klokken 8 fikk jeg ikke sove mer. Nå har jeg spist litt og ventet på at vi skal dra. Har pyntet meg for deg, i sort selvsagt. Jeg vil at du skal huske meg like fin som jeg vil huske deg. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg vil være med til dyrlegen, eller om jeg vil være der til siste slutt. På en måte vil jeg det! På en annen måte klarer jeg ikke se at du kjemper mot. Jeg vet at du kommer til å gjøre det. Jeg har jo vært med deg før når du skal få bedøvelse. Du er tøffing. Må alltid ha ekstra. Men ikke kjemp i mot i dag jenta mi. Nå må du bare ta det i mot. Vi vil jo selvsagt ikke at du skal dø! Vi vet alikevel at det er det beste for deg. Hvis jeg blir med deg så vet jeg at når jeg holder deg siste gangen så er det ikke for å vekke deg igjen fra narkosen som før, nå er det farvell for alltid. Du vil bli en vakker engel da! Og for alltid er det vel ikke. Jeg liker å tro at vi møtes igjen i himmelen alle sammen. Da trenger du ikke spesialfôr, du trenger ikke medisiner. Du kan leke og bjeffe så mye du vil. Jeg har sett på at du har blitt svakere det siste året. Eller eldre. Jeg har prøvd å forberede meg. Pappa var jo søt når han bygde trapp til deg, siden du ikke klarte å hoppe opp fra hundegården lengre. Du vet at han også er glad i deg? Selvom han ikke har vært så flink til å vise det, så har du vært en god turpartner for han. Du har virkelig respektert han. Jeg vet at dette gjør vondt for han også, det er vel han som må ta den vonde jobben i dag. Være hos deg til slutten.

Jeg klarte ikke gjøre noen ting i går jenta mi... Jeg knakk sammen på butikken og måtte bare gå ut i bilen og vente. Hver gang telefonen ringte så var det noen som ville prate om deg. Da gråt jeg enda mer. Hadde det ikke vært for min kjære så hadde jeg vel ikke spist eller noen ting. Jeg vil ikke se deg gå! Det blir et stort savn. Selvom vi er en stor hundefamilie. Jeg vet at de andre hundene vil savne deg også. Dere tre mellomstore jentene som jagde den lille plagsomme guttehunden. Det blir ikke det samme lengre. Julaften blir vond og tung uten deg også. Nå må jeg bare slutte og skrive. Jeg må tørke tårene og vekke min kjære så vi kan dra. Nå skal jeg holde deg for siste gang! Jeg er så glad i deg jenta mi.

Anonym poster: d2a896a9c2aa6c5dae00f94dbd2647e3

[Lillah]

Hvordan går det?

[humalla]

Uff, jeg gråter For noen mnd siden måtte vi avlive vår familiehund og. Hatt han siden jeg var fem år, og hadde han til jeg ble 21. Husker liksom ikke livet uten han. Det er forferdelig hardt!! Å se de sovne, deretter få den siste sprøya. Du hører og ser det siste åndedraget, og plutselig puster de ikke mer..du vet de har forlatt denne verden. Det er så forferdlig!! Den siste stunden sammen hos dyrlegen kommer jeg aldri til å glemme. Han var rolig, logret, kysset oss(noe han aldri pleide å gjøre), og gikk rundt til hver og en av oss å koste. Tror kanskje hunder skjønner hva som er i ferd med å skje, bare at de vet at døden er helt naturlig. De er ikke redd for den andre siden. Hørt om flere som har opplevd lignende, at hunden på en måte sier "adjø", at de er mye roligere hos dyrlegen, og at de titter på deg med et "takk".

Uff, jeg savner han så utrolig mye!!

Hvordan går det med deg nå, TS? *tenkerpådeg*

[AnonymBruker]

Så utrolig trist...

Rekner med han er i himmelen nå. Hvil i fred <3

Anonym poster: 7b71d815568706b10ae2348f2e3b2483

[AnonymBruker]

Takk for alle gode ord. Klokken 19 var det over. Vi fikk komme sent så vi slapp masse mennesker. Jeg orket ikke være der når sprøytene ble satt. Har tidligere sett hun kjempe i mot bedøvelse. Jeg ba hun bare gi slipp i dag, men orket ikke være der. Jeg sa vi ses før jeg gikk ut. For en dag skal vi ses igjen! Hun hadde godtatt det i dag. Lot bedøvelsen virke uten protester. Men foreldrene mine måtte også gå ut før den siste sprøyta. Hun ville ikke gi slipp så alle blodårer og hjertet trakk seg sammen. Men når de gikk ut var det greit, da ville hun slippe taket. Vi gikk inn igjen alle sammen og jeg tok av halsbåndet. Det skal vi legge på graven til våren.

I dag har hun ikke vært syk. Hun har vært hunden vi kjenner. Tydelig at hun viste det var siste dagen. Det var egentlig godt å vite at nå er smertene over! Jeg har likevel dårlig samvittighet. Det var jeg som ville at vi skulle ha hund. Jeg som valgte hun! Min skyld at alle jeg er glad i nå har det vondt. Jeg vet innerst inne at det ikke er sant, men du vet..

Nå er det over jenta mi. Du er på lange grønne enger nå. En kastearm som alltid kaster lekene dine. Du kan leke med tassen:) bestemor og bestefar gir deg all kosen du ønsker. Det regner aldri!

Til våren begraver vi deg! Da skal vi plante blomster:) legge halsbåndet ditt der. Du vil ha utsikt hjem! Vi skal besøke deg! Alle sammen.

Nå har vi tent lys for deg. Du skal vite at Happy sørger. Hun ligger i senga deres og ser så trist ut. Jeg gråter. Vil alltid savne deg og alltid være glad i deg!

Anonym poster: d2a896a9c2aa6c5dae00f94dbd2647e3

[AnonymBruker]

<3 Tenker på dere.

Anonym poster: 7b71d815568706b10ae2348f2e3b2483

[AnonymBruker]

I dag måtte jeg dra hjem. Vi skal i bursdag til frøkna. Så i dag må jeg finne smilet mitt igjen. Vi har jo ledd siden torsdag.. Men det er fordi vi har vært så morbide.. Du vet jenta mi, det er sånn mamma og jeg overlever sorgene våre. Vi fikk beskjeden din i går;) radioen spilte ingen er så nydelig som du. Så snakka de om sjefer. Jeg vet det var fra deg. Jeg skal huske på det. I dag fant vi julegaven fra tante fra i fjor. En boks med navnet ditt! Oppi lå det penger og litt hundegodt. Jeg foreslo at pengene blir brukt til å pynte grava di. Jeg foreslo også at vi pynter med kongler, det var du jo så glad i. Det var din ting. Minnene har begynt å komme svakt. Jeg sørger fortsatt, og tenker på deg hele tiden. Jeg orker ikke hunder som bjeffer enda. Da kommer tårene! Jeg har bedt Happy passe på familien. Hun får passe på lillebror om natten, sørge for at mamma går tur, sørge for at pappa har noen å snakke med på kvelden;) alt du gjorde! Lillebror får ha Happy så lenge han behøver! Minn hun på oppgavene er du snill. I dag ga mamma meg et hjerte fra deg. Et smykke hun har laget, som skal minne meg om deg. Jeg tar det ikke av! Nå skal jeg ta meg sammen for frøkna. Hun er glad i deg hun og. Det er vi alle! Jeg gruer meg til hun spør etter deg. Da skal jeg si at du var veldig syk og nå er hos min bestemor og bestefar. Savner deg skatt!

Anonym poster: d2a896a9c2aa6c5dae00f94dbd2647e3

[Hoppetaujenta]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Det gjør kjempevondt å miste en kjær venn...