"liker ikke"

[AnonymBruker]

bestemte skulle 9.ord bakfra på siste linje være

Anonym poster: 28b662449b31909abb93450dc2e24d3c

[Tibbie]

Om hun spiser i barnehagen uten problemer, så vet dere at det ikke er noe galt med maten. Hun vet vell at i barnehagen er det sånn det er, og de har ikke pølser og pasta å tilby.

Dette handler om å presse dere til å gjøre som hun vil.

Mitt råd er å ikke lag drama. Ikke bli sint, ikke spør hva hun vil ha i stedet eller noe lignende. Om hun ikke vil ha det hun får (som dere vet hun liker), så si "okey" med et smil og fortsett.

Begynner hun å mase om pasta i stedet, syns jeg du skal komme med tristfjeset og si at du dessverre ikke har. Lat som du har empati og er lei deg. Hun vil mest sannsynligvis ikke slå seg vrang om hun tror du er på hennes side. I all hemmelighet vinner du hver lille kamp.

Etterhvert når hun innser det ikke blir krig, orker ikke hun å kjempe mer. Da spiser hun det som blir servert (med mindre hun virkelig ikke liker det), og denne fasen blir mindre og mindre...

Om dette absolutt ikke funker, og du er like frustrert, HUSK at det bare er en fase.

Dersom hun ikke spiser mer enn grøt på to dager, vil sulten og de naturlige instingtene slå inn. Hun spiser hva hun får!

Det kan virke som en tung kamp å kjempe når lillemor er lita og sulten, men det er sånn dere vinner. Det er på den måten hun begynner å spise igjen!

[~white lady~]

Du skriver at trassingen rundt mat har vart noen måneder, men at hun spiser godt i barnehagen.

Da ser det ut til at det rett og slett er en maktkamp mellom henne og dere som foreldre, hun er jo i den typiske alderen for det.

Så lenge hun spiser normalt i bhg (får hun varme måltider der?) fem dager i uka og noe havregrøt eller hva dere nå får i henne i helgene, så sulter hun ikke ihjel.

Tipper dette går over ganske snart, dere får smøre dere med tålmodighet.

Har selv hatt problemet med både guttungen og ei lita ei på tre, begge har blitt sendt på rommet om de tuller med maten/nekter å spise. Det har vært en kamp til tider men er de sultne glir maten ned til slutt.

Kan også nevne at det er en del spisevegring i slekta mi- ei måtte tvangsmates frem til hun var godt over skolealder, en annen levde på loff med nugatti og jeg levde på smuler. Var tynn som ei fjøl frem til jeg ble tenåring, da begynte jeg å spise normalt helt av meg selv.

[Tolly]

Ikke vet jeg, men kanskje måltidsfrekvensen kan tilpasses? Slik at hun får mat litt før hun er skrubbsulten og blodsukkeret er på vidvanke.

Synes selv det må være lenge med mat fra til lunchtid til frukt i totida og så helt til kanskje halv fem, fem med middag. Har skjønt at det er slik det fungerer i bhg. Jeg blir aldeles ikke mett av frukt. Hva med å tilby mat på vei fra bhg, og så middag igjen etterpå?

Endret 19. november 2012 av Tolly

[Nerdemamma]

Samme med treåringen her. Han nekter å spise. Skrikekor med en gang han hører at det er middag. Men han får streng beskjed om å sitte ved middagsbordet selv om han ikke skal spise. Etter ti minutter med skrik og hyl smaker han ofte litt. Vi blir relativt slitne i ørene kan du si, og hender ofte vi må plukke han opp fra gulvet og sette han på stolen igjen.

Bare vær bestemt. Ikke gi opp. Selv om hun ikke spiser så krev at hun skal sitte ved bordet til dere er ferdige. Selv om hun hyler gjennom hele måltidet så overse det. Snakk til hverandre selv om dere ikke hører hva den andre sier. La det være et så normalt måltid som mulig til tross for bråket. Klatrer hun ned så plukk henne opp uten å si noe annet enn at nå er det middag så nå skal vi sitte. Du trenger ikke spise hvis ikke du vil men du skal sitte.

Vi har fått i han alt mulig rart med denne metoden, selv om måltidene ofte ikke er koselige og kanskje ganske lange

[sajk]

Du har jo fått en del svar nå da :-) men jeg kommer med et lite tips forde jeg var nemlig en sikkelig kreden unge. Men likevel elsket jeg " jeg hvilken smak" leken. Da har man bind for öynene og skal gjette hva man smaker på. Også får man poeng eller premie eller noe for rett svar. Mamma hadde flere ting samtidig og en ts av vär ting

Du kan jo begynne med det du vet hun liker også ta nye smaker, Kanskje hun liker det Kanskje ikke det kan jo väre en måte å få smakt på nye ting i allafall

[Harlekin]

Jeg synes ikke at lørdagsgodt skal være belønning for om hun spiser middag eller ikke. Det bør være en koselig ting i helgen som ikke skal ha sammenheng med hun spiser godt ellers eller ikke!