Fullføre studiet....?

[AnonymBruker]

Hadde dere fullført sykepleien selv om det gjorde dere helt syk av hat? Jeg har lyst til å jobbe på en hudklinikk eller et hudlegekontor. Man lærer jo ikke noe av dette i løpet av utdannelsen, men en sykepleier får vel jobbe slike steder. Motivasjonen er helt på bånn til å fullføre, men samtidig er usikkerheten min for stor til å slutte. Har gått 1,5 av 3 år. Jeg hater alt av sykepleieoppgavene. De typiske -stelle/pleie-syke-mennesker oppgavene. Og ikke minst så fysisk og psykisk tungt det er. Det vil det jo ikke bli på en hudklinikk eller hudlegekontor.

Hva tror dere? Burde jeg bite tenna sammen og fullføre selv om jeg hater livet mitt i dette perioden? Eller burde jeg slutte nå og finne meg et studie som jeg kan trives på?

Takk for deres synspunkter/tips og råd!!

Anonym poster: e033fc4b1a7f99442d55f1f54da958cc

[prikkete_kjole]

Du bør i alle fall undersøke skikkelig om dette studiet faktisk gjør deg kvalifisert til den typen jobb du ønsker deg. Gjør det det, er det kanskje verdt det?

[Gjest tarandus]

Hvorfor har du gått 1,5 år på et studie du åpenbart ikke trives på?

[Gjest fr21_5ffdsa]

Ikke fullfør det når motivasjonen din er på bånn. Se heller etter en ny utdanning som passer drømmene og interessene dine bedre.

[AnonymBruker]

Det er alltid lurt å fullføre studier, ser litt bedre ut på CV og for arbeidsgivere. Men det betyr ikke at du må gjøre det akkurat nå. Ta friår i mellomtiden, det kan hende du får litt motivasjon mens du jobber, det er faktisk flere enn du tror som opplever akkurat det.

Og ja, nå er det sikkert mange som mener at det er vanskeligere å komme inn i studiemodus igjen etter å ha vært en stund i jobb. Ja, det stemmer nok, men det er likevel lettere å komme tilbake til et studie med ny frisk dersom man fortsatt er interessert enn å pine seg gjennom når man er lei og lite motivert. Motivasjon er alfa omega på de fleste høyere utdannelser, uten den kommer heller ikke egendisiplin.

Anonym poster: 17542101bc7ceb1da7775bf8575909b7

[Gjest brutal mann]

Dette er ikke rett frem. for min del høres du litt lat ut. mest fordi hudpleie gir meg bimbo-assosiasjoner. Uansett, skal du avbryte et studie så må det være med et element av ambisjoner og vilje til å gjennomføre noe annet. Lite er mer avskrekkende en personer som har bare halvferdige prosjekter over alt. Mennesker liker mennesker som er dedikerte og som har vilje til å gjennomføre. Så skal du avbryte så er det fordi du VIRKELIG kommer til å gjennomføre noe annet.

Når du har kommet så langt som du har så ville jeg prøvd å snu litt på flisa og sett hvor kort tid som faktisk er igjen, hva du kan lære på den tiden som menneske og hva slags erfaringer du da kan ta med deg videre i livet. Med rett innstilling kan du i dette studiet lære mye om deg selv som menneske og mye om livets realiteter. Ting som kan være veldig verdifulle å ta med seg i andre faser av livet.

Uansett, det er opp til det å se på ting som muligheter eller problem.

[AnonymBruker]

Jeg har selv hoppet av studier, 2 ulike utdanninger(den ene t.o.m 2 ganger!), og jeg må bare råde deg til å holde ut! Jeg angrer blod på at jeg ikke fullførte, det har plaget meg og selvtilliten min utrolig lenge. Jeg er" jo ingenting, og studerer fortsatt. Jeg er gift, har barn, er midt i tredveårene og skal nå starte min tredje utdannelse, og nå MÅ jeg fullføre. Jeg hater å måtte svare folk når de spør hva jeg jobber med o.l, for jeg vet innerst inne at selv om jeg hatet studievalget mitt, så hadde jeg kunnet bruke utdannelsen på utrolig mange andre måter enn det mest tradisjonelle innefor det profesjonsstudiet.

Du som går sykepleie har all verdens med muligheter, og de som jobber på hudpleiesenter, fremfor alt hos hudleger, er alle utdanna sykepleiere. (de utfører botox, fillere, restylane, laserbehandlinger m.m) Du kan bli helsesekretær istedetfor, jobbe innenfor kosmetisk kirurgi, selger av medisinsk-kosmetisk utsyr m.m Mange muligheter! For all del, ikke slutt, du kommer ikke til å trives med å ha hoppet av, du tar jo atpåtil en relevant utdannelse for det du ønsker å drive med. Kjære deg, det føles dritt nå og når du hater det blir det forferdelig vanskelig å motivere seg, men jeg lover deg at det vil ikke føles det dugg bedre å sitte der uten utdannelse. Nå er du i tillegg kommet godt på vei, sommeren kommer fort, og da har du ETT år igjen. Det går kjempefort. I tillegg har du praksis, og da går tida så mye raskere, og kanskje du havner på et praksissted du faktisk kommer til å trives på!

Anonym poster: 62b48cf2a19d9f41c144b15126cacd99