Mannen vil ha flere barn, jeg vil ikke.

[AnonymBruker]

Nå er jeg så lei. Mannen min maser om flere barn (vi har ett barn), men jeg sier nei. Egentlig vil jeg ha flere barn, men forholdet vårt fungerer ikke bra, og jeg syns det er dumt å lage flere barn i et forhold som ikke fungerer. I tillegg føler jeg at han ikke tar nok ansvar for det barnet vi allerede har. Våkenetter for eksempel er jeg som regel alltid den som tar, fordi han blir så ekstremt sur når jeg vekker han og ber han ta sønnen sin, han kan banne, "kjefte" på ungen og smell med dører. Han er også mye borte, det har han vært siden vi ble sammen, men han lovet at når sønnen vår kom skulle han trappe ned på det, noe som (selvfølgelig) ikke skjedde.

Vi har heller ikke hatt sex på flere måneder, så sånn sett er det jo ikke lett å lage barn.

Siden jeg har sagt at jeg syns det ikke passer seg med flere barn nå så kommer han med "stikk" til meg. For eksempel: Jeg spurte om vi skulle selge den ene vogna, han sier "Ja, her blir det jo ikke flere unger, så" på en sur og frekk måte. Vi krangler en del, han er veldig mye sur på meg, og jeg føler at jeg går på nåler når han er i nærheten. Slapper best av når han ikke er her. Han sier aldri unnskyld hvis han sier noe som har såret meg, han sier bare at jeg har misforstått ting og at jeg overdramatiserer, evt. nekter han for å ha sagt noe av det i det hele tatt. Hvis jeg er lei meg så går han ut av rommet.

Det finnes også veldig mange andre grunner til at vi fungerer dårlig sammen (har vært sånn lenge/årevis), og jeg har prøvd å løse ting, men jeg føler at han ikke viser vilje til å løse ting sammen med meg (lover for eksempel at han skal bli bedre på ting, men så skjer det ingenting).

Han argumenterer derimot med at vi begynner å bli gamle, og at vi må få flere barn nå, hvis ikke så blir vi gamle foreldre.

Hva synes dere? Jeg føler samtidig på at jeg bør gi sønnen min søsken..

Anonym poster: 5d2c4b04997414d809c762877c56d030

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med familievernkontor eller noen andre som kan få dere til å komunisere bedre?

Du sier jo egentlig at du ønsker flere barn. Men at han må gjøre en del ting først. (Ta mer av nattevåket, være mer hjemme, vise vilje til å løse ting osv... )

Altså må dere bare få komunikasjonen dere imellom opp og gå, så dere kan bli enige om dere fortsetter sammen, og får et barn til, eller om dere kanskje har det bedre hver for dere.

Anonym poster: 8aee94de57df8ca7bf86db8b17693d22

[Wildy]

Få orden på kommunikasjonen og ikke minst; hvordan dere fordeler oppgaven med å være foreldre.

[AnonymBruker]

Få orden på kommunikasjonen og ikke minst; hvordan dere fordeler oppgaven med å være foreldre.

Skal prøve å få han med på familievernkontoret, men tror ikke han vil det. Har snakket om det før. Vurderer å dra alene.

Vi har snakket om fordelingen, han er enig når vi snakker om det, men hvordan det går i praksis er noe annet, akkurat som annet som har med forholdet å gjøre. Han lover ting, men holder det ikke.

Anonym poster: 3ec441b5476d3d9641f814e89367d2f8

[AnonymBruker]

For å være litt brutal: det ville ikke overraske meg om du gikk lei av han (eller at dere gikk lei av hverandre) om et par år, uansett om dere får barn eller ikke, hvis ikke ting endrer seg i nærmeste fremtid. Det du beskriver høres veldig tråkig ut å leve med over lang tid. Hvor er fellesskapet, vennskapet, gleden over å være sammen, er alt det borte eller finnes det der et sted?

Anonym poster: f89e4750518d4ae3d07ca36e1230c6dd

[AnonymBruker]

Problemet er vel at jeg ser for meg at han sitter der på familievernkontoret og lover gull og grønne skoger (som han gjør hjemme), men så skjer det ingen virkelig forandring. Jeg burde jo egentlig ha lært nå, når det har vært sånn i fire år (bare blitt verre med tiden). Skal ikke akkurat nekte for at det har gjort mye med hva jeg føler for mannen.

Anonym poster: 3ec441b5476d3d9641f814e89367d2f8

[frøkna]

Si hvorfor du ikke vil ha flere barn med han. For at det skal skje må han ta mer ansvar. Høres jo ut som om spørsmålet om flere barn ikke er den eneste problematikken heller. Her må det nok gjøres en innsats for å redde forholdet.

[AnonymBruker]

For å være litt brutal: det ville ikke overraske meg om du gikk lei av han (eller at dere gikk lei av hverandre) om et par år, uansett om dere får barn eller ikke, hvis ikke ting endrer seg i nærmeste fremtid. Det du beskriver høres veldig tråkig ut å leve med over lang tid. Hvor er fellesskapet, vennskapet, gleden over å være sammen, er alt det borte eller finnes det der et sted?

Anonym poster: f89e4750518d4ae3d07ca36e1230c6dd

Vet du hva? Jeg fikk helt vondt i magen av å lese dette. For du har så rett. Det er de tingene du nevner som jeg savner så intenst. Jeg savner ikke sommerfugler og rosa skyer, som jeg leser at mange som skriver lignende tråder her på KG blir beskyldt for. Jeg savner ting som jeg mener burde være i et forhold; fellesskap, respekt, vennskap osv. Er det så mye forlangt?? Jeg vet ikke om det er kjærlighet der lenger for min del, det føles ikke sånn. Det var der, men det har på en måte visnet bort (for å bruke en klisjé) med tiden når jeg har følt at han har behandlet meg dårlig.

Jeg har allerede fortalt mannen disse tingene, nøyaktig hvorfor. Jeg vil ikke få et barn til for å redde forholdet. Føler at jeg har prøvd å redde forholdet i flere år, men at jeg ikke får noen respons.

Sist jeg tok opp med han at jeg ble såret over noe han hadde sagt (han hadde kommet med frekke vitser hele kvelden mot meg, som virket som skjult kritikk, så jeg bare sa at det var unødvendig, mens hans respons var "har du en diagnose som gjør at du ikke har humor eller??") så sa han at "hvis jeg er så fæl så gidder jeg ikke mer!".

Anonym poster: 3ec441b5476d3d9641f814e89367d2f8

[AnonymBruker]

Neste gang han er dust så får du si der og da at du ikke vil vurdere flere barn med ham før den oppførselen er borte. Spør ham om hvorfor han tror du vil ha flere barn med ham med den oppførselen. Still ham til veggs, rett og slett.

Anonym poster: 04e14745e7677ff583cf0faa0454e78a

[AnonymBruker]

Slå opp og hent neste barn fra en dansk fertilitetsklinikk? Seriøst, det hadde jeg gjort, da får gutten søsken uten at du må gå rundt og bli skuffet av manglende innsats fra en såkalt mann. En donor forventer man bare en ting av, så skuffelsene blir færre.

Anonym poster: a866fe397d7e4c79c3528237d32ad973

[AnonymBruker]

Neste gang han er dust så får du si der og da at du ikke vil vurdere flere barn med ham før den oppførselen er borte. Spør ham om hvorfor han tror du vil ha flere barn med ham med den oppførselen. Still ham til veggs, rett og slett.

Anonym poster: 04e14745e7677ff583cf0faa0454e78a

Lurt, men jeg får vel bare som svar at han det han sa var en spøk, at han ikke sa det eller lignende, så da er vi like langt Og da har jeg ikke humor, må vite.

Men jeg skal prøve på det du sa, så får vi se hvordan det går.

Anonym poster: 3ec441b5476d3d9641f814e89367d2f8

[Gjest Gjest]

Vel, men fyren din er jo fri til å finne en annen kvinne som vil ha barn med ham.

[Papirbit]

Aldri vært gift,aldri hatt barn,men han mannen der høres utrolig barnslig ut!

Virker ikke som om han respekterer deg og virker ikke som om han er klar til å ta ansvar. Ser nesten for meg at han vil ha barn,bare for å ha det.

Har du fortalt han hvorfor du ikke vil? og har han fortalt hvorfor han vil?

Neste gang babyen gråter og han må opp for å passe på den,så må du minne han på at det blir enda flere år med sånt hvis de skal ha et barn til.

For min del funker det når mennesker forteller hva som skal til for at de skal ha et bra forhold til meg.

Feks: Når du svarer meg frekt, så blir jeg sliten,jeg mister lysten til å være en god kone og en bra partner.

Er to personer i et forhold..

[AnonymBruker]

Et barn til vil nok ikke være positivt, verken for deg eller forholdet...

Anonym poster: a551d3af88956bbea409f8cd3504732e

[AnonymBruker]

Lurt, men jeg får vel bare som svar at han det han sa var en spøk, at han ikke sa det eller lignende, så da er vi like langt Og da har jeg ikke humor, må vite.

Men jeg skal prøve på det du sa, så får vi se hvordan det går.

Anonym poster: 3ec441b5476d3d9641f814e89367d2f8

Da hadde jeg kommentert at nei, jeg er altfor sliten og frustrert til å ha humor.

Hvis du hadde gjort som jeg bad deg om, og jeg slapp å gjøre alt, så hadde jeg kanskje vært mindre sliten, og hatt mer humor.

Anonym poster: 8aee94de57df8ca7bf86db8b17693d22

[The Kitten]

Lett for ham å si at vil ha flere barn når du gjør all jobben.

[AnonymBruker]

Da hadde jeg kommentert at nei, jeg er altfor sliten og frustrert til å ha humor.

Hvis du hadde gjort som jeg bad deg om, og jeg slapp å gjøre alt, så hadde jeg kanskje vært mindre sliten, og hatt mer humor.

Anonym poster: 8aee94de57df8ca7bf86db8b17693d22

Du har helt rett i det. Veldig godt svar.

-TS.

Anonym poster: 3ec441b5476d3d9641f814e89367d2f8

[AnonymBruker]

Hvorfor bruker du opp dine fruktbare år på han? Jeg hadde latt han seile sin egen sjø og heller startet et nytt liv og håpet på å funnet en mann som ikke bare er kjæreste, men også en samtalepartner og bestevenn. Jeg forstår ikke hvorfor du går med på så mye? Er du redd for å bryte? Redd for å være alene? Redd for hva andre kommer til å si? Du har prøvd mye. Sønnen din kommer alltid til å ha en mamma og en pappa selv om dere ikke lever sammen, kanskje han blir en bedre far når han blir nødt til å ta ansvar alene.

Anonym poster: f5563db9b240439a5bcd201925af7114

[AnonymBruker]

Hvorfor bruker du opp dine fruktbare år på han? Jeg hadde latt han seile sin egen sjø og heller startet et nytt liv og håpet på å funnet en mann som ikke bare er kjæreste, men også en samtalepartner og bestevenn. Jeg forstår ikke hvorfor du går med på så mye? Er du redd for å bryte? Redd for å være alene? Redd for hva andre kommer til å si? Du har prøvd mye. Sønnen din kommer alltid til å ha en mamma og en pappa selv om dere ikke lever sammen, kanskje han blir en bedre far når han blir nødt til å ta ansvar alene.

Anonym poster: f5563db9b240439a5bcd201925af7114

Du har rett i mye av det du skriver.

Jeg er nok ikke så redd for å være alene, men jeg er redd for hans reaksjon. Han kan bli veldig bitter, og jeg er redd han setter seg totalt på bakbena og gjør alt i sin makt for å gjøre det vanskelig for meg å gå.

Jeg er nok litt redd for hva andre kommer til å si også, og jeg har verdens beste svigerforeldre som jeg er redd for å miste kontakten med (høres nok dumt ut, jeg vet).

I natt ble han igjen sint på oss når jeg vekket han fordi barnet ikke ville sove. Da hadde jeg ikke klart å få barnet til å sove på over tre timer (og hadde bare sovet en halvtime før jeg våknet), så jeg var mildt sagt trøtt. Barnet ville ikke bli lagt av faren sin som reagerer med å bli sur/kjeftete fordi han er mammadalt. Når jeg reagerer på det så blir han forbanna på meg og demonstrerer ved å ikke si et ord til meg. Endte selvfølgelig med at jeg måtte få barnet til å sove, mens han furtet..

-TS

Anonym poster: 3ec441b5476d3d9641f814e89367d2f8

[Strixvaria]

Høres ut som du har 2 barn..