ADHD - Hva nå?

[Gjest Gjest]

Jeg er under utredning for ADHD, og som psykitaren min sier så har jeg mest sannsynligvis ADHD. Dere som har fått diagnosen ADHD (gjerne som voksen), hvor går veien nå?

Jeg skal begynne på utprøving på medisiner når jeg er ferdig med somatisk helse-skjekk. Hvordan reagerte du på medisinene? Tok det lang tid før du fikk rett type og rett dosering? Hvordan har livet blitt i etterkant?

Som dere sikkert skjønner har jeg mange spørsmål, så det er bare å fortelle alt dere ønsker om dette.

Selv om det er litt rart å vite dette, så er det samtidig veldig godt å vite hva det er som er "galt". Har lenge vist at noe ikke er som det skal, men etter to år med terapi og gruppetimer har ikke ting bedret seg. Det var faktisk tilfeldig at jeg i hele tatt tenkte på ADHD, for jeg er ikke sånn som jeg har assosiert med ADHD ( en person som ikke kan sitte i ro, og er høyt og lavt). I tillegg har jeg alltid vært ganske intellektuelt smart. Men jeg har jo nå lært at det er flere typer ADHD, men det er kanskje de som er slik jeg beskrev som har lettest å bli oppdaget, som fører til at man tror at det er slik alle med ADHD er.

Nok babling fra meg!

Setter i hvertfall stor pris på alle som har noen som helst erfaringer eller råd å komme med

[AnonymBruker]

Dytt

Anonym poster: f4fea386c726ccdee934c6aea67235b2

Anonym poster: f4fea386c726ccdee934c6aea67235b2

[AnonymBruker]

Dytte

Anonym poster: f4fea386c726ccdee934c6aea67235b2

[BunnyBlue]

Det tok lang tid før jeg traff rett medisin og dose. Jeg startet med ritalin tabletter som skulle tas tre ganger daglig, og formen min hoppet fra zombie til hyper og tilbake igjen i takt med medisintidene. Ikke helt levbart altså.

Siden ritalin egentlig funka sånn midt imellom svingningene, forsøkte jeg concerta, som også er et methylfenidat, men som virket over lengre tid, slik at jeg kun trengte medisin en gang daglig. Denne funket på hyperaktiviteten, men ikke på konsentrasjonen. Nesten som en tvangstrøye når man har behov for å utagere.

Endte med ritalin depotkapsler, den virker til siste skoletime, jevnt på riktig måte, og trenger jeg påfyll (ved mye lekser etc.) så kan jeg ta en tablett på kveldstid, men jeg foretrekker å la være.

Jeg har også vært innom racemisk amfetamin, og andre amfetaminer som dexedrine og metamina. Der har jeg vært mer plaget med bivirkninger som magesmerter, vekttap og og kvalme, selv om særlig den første gjorde meg mer harmonisk enn ritalin. Likevel orket jeg ikke prøve lenge nok, så lenge ritalinen var grei nok.

Vil nevne at medisinene er harde mot hjertet, du vil derfor kontrolleres jevnlig. Jeg har de siste årene slitt med smerter, ujevn rytme og rask sinus, men jeg er disponert for hjerteproblemer fra før. Egentlig skulle jeg helst vært medisinfri av den grunn, men legen min mener det ikke er hensiktsmessig å late som om jeg fungerer uten heller, for det gjør jeg ikke.

[Yesterday]

Jeg fikk diagnosen ADD i fjor etter en mnd med utredning, har ikke hatt noe med psykiatrien å gjøre før bortsett fra når jeg jobbe der (i en annen kommune). Og Ritalin fikk jeg like etterpå, brukte noen mnd på å trappe opp sakte. Noe jeg er veldig glad for selv om jeg var utålmodig. Fordi jeg fikk noen bivirkninger som kunne kanskje blitt verre hvis jeg trappet fort opp, har snakket med de som har begynt på høye doser og blir kjempe dårlig. Jeg fikk tilbud om terapi men både jeg, psykologen (som begynte utredningen) og psykiateren (som ga meg ritalin) mente at jeg ikke trengte det, så da droppet jeg det. Ta imot tilbud om terapi hvis du trenger det, og be om det hvis du ikke får tilbud om det. Men jeg gikk til timer hos psykiateren i over 6 mnd etter jeg begynte på Ritalin for samtaler om medisinen og livet ellers, så det ble kanskje litt terapi allikevel.

Bivirkninger er forskjellig fra person til person, men de vanligste av Ritalin og Concerta (som er det samme) er redusert matlyst og munntørrhet. Jeg fikk som sagt noen bivirkningen men ca alle forsvant etter noen uker.

Jeg gikk også over til Ritalin kapsel og er veldig fornøyd. Er på 30 mg, har vært oppe i 50 mg men det ble for mye følte jeg, vanskelig å forklare hvordan jeg følte det.

Livet har blitt helt fantastisk!! Jeg har slitt siden jeg var en liten unge og har endelig blitt lykkelig, noe jeg aldri har vært før! Altså Ritalin er ikke en lykkepille for meg, men den har fjernet min ADD så lenge jeg tar medisinen. Endelig takler jeg arbeidslivet som alle andre, kan gjøre husarbeid, fullføre ting, konsentrere meg, har ikke angst osv. Jeg angrer kun på at jeg ikke ba om utredning tidligere da jeg har tenkt på i noen år at jeg kan ha ADD. Skulle ønske jeg ble "fanget opp" på skolen, jeg fikk jo kjeft allerede fra 1. klasse, så hvorfor brydde de seg ikke om mine problemer? Antakelig fordi den gangen var ADD ukjent, og det var bare "rampungene" som fikk diagnosen ADHD. Og jeg var jo snill og rolig, bare helt fjern og innesluttet.

Jeg anbefaler deg å trappe opp sakte, mest sannsynlig er det Ritalin du får prøve først. Ikke gi opp medisinen etter få dager eller uker hvis du får bivirkninger (så lenge det ikke er noe farlig, som feks noe med hjertet), fordi bivirkningene går oftest over. Går de ikke over så prøv noe annet. Med Ritalin så bør du spise regelmessig for å ikke blir slapp og kvalm, og drikk en del vann for å ikke få hodepine (er vanndrivende som koffein). Vær helt ærlig med legen om virkningene og bivirkningene, ikke lat som at du ikke har bivirkninger for å tilfredsstille legen, det er bare deg det går ut over. Noen leger er jo veldig glad i en type medisin, så da vil de helst at pasienten velger kun den.

Ikke fortell alle og en hver om medisinen og diagnosen, da det er ennå en del der ute som ikke trur på diagnosen og medisinene. Jeg har selv opplevd at en av mine beste kompiser lo av meg og sa at jeg bare trengte å skjerpe meg fordi ADHD er bare tull, jeg har ikke snakke med han siden. Og det er ikke mange som vet om min diagnose, fordi de trenger ikke vite det! Folk trenger ikke ta spesielle hensyn til meg. Men ikke skjemmes heller, man skal ikke være flau fordi man har ADHD. Ikke bruk diagnosen din som en unnskyldning for å oppføre deg dårlig, jeg har vært borti de som har har vært frekke eller gjort gale ting som har sagt at de kan gjøre hva de vil fordi de har diagnosen ADHD, så da må alle godta det og tilgi de uansett hva de gjør. Ellers fortsett å lev livet som før, men også utnytte at livet er lettere, hvis du får den effekten av medisinene, håper det

Ellers hvis du trenger noe hjelp fra arbeidsgiver, NAV, fastlegen, psykiatrien eller andre så må du be om hjelpen selv. Man får ikke masse greier automatisk fordi man har fått diagnosen ADHD som voksen, og det er uansett ikke mye hjelpemidler, goder og sånt for voksne.

Ta ting litt som de kommer, og jeg håper på det beste, lykke til videre!

(jeg skulle svare kort, jada, hehe)

Endret 11. november 2012 av Yesterday

[Poppsilopp]

Kan egentilig like gjerne la være å være anomyn, det er jo ikke noe å skamme seg over akkurat!

Tusen takk for to utfyllende og gode svar. Fikk mye nyttig informasjon

Er noen av dere i forhold? Og i så fall hvordan har ADHD påvirket dette, både før, etter og underveis i diagnostisering og medisin utprøving?

[BunnyBlue]

Jeg har kun vært sammen med andre som også ADHD, så alt som følger med, har vært naturlig for oss. Han jeg nå er sammen med har nettopp vært til utredning, og ikke begynt med medisiner enda. Han er fremdeles den han alltid har vært. ADHD var en del av "pakken" jeg forelska meg i, og hverken det eller utredning har påvirket noe for min del. På medisiner aner jeg ikke hvordan det blir, men så lenge han får det lettere, så tror jeg ikke jeg vil ha noen spesielle tanker om dette.

[AnonymBruker]

Hvordan ble dere utredet og hvilket tester måtte dere gjennom?

Anonym poster: cdff24e9f1be22ee67e954ad2e473b25

[Yesterday]

Jeg traff han som nå er min samboer bare noen få uker etter jeg var hos fastlegen og ba om henvisning til utredning, det går bare bra i forholdet Tidligere har jeg vært for utålmodig og bekymret på all mulig måter til at menn har holdt ut med meg, men jeg fant også mange drittsekker som behandlet meg dårlig (utro, løgner osv). Jeg fortalte samboer om at jeg skulle utredes et par mnd etter vi ble sammen, mens jeg ennå ventet på å bli innkalt og han tok det bra. Han bryr seg ikke om min diagnose, på en bra måte. Og han har merker at jeg har endret meg etter jeg fikk ritalin, igjen på en bra måte. Jeg er ikke like bekymret og slapper mer av syns han. Da vi ikke hadde kjent hverandre i mange år før jeg begynte på ritalin så trur jeg ikke at han merker så kjempe stor forskjell. Og jeg har alltid skjult mine problemer så mye som jeg har klart.

Jeg måtte vente i 5 mnd på å starte utredningen min. DPS/VOP ga seg selv en 5 mnd frist og den fristen brøyt de. Jeg ringte Helfo og klagde, og dagen etterpå ringte Helfo meg med time hos en privat utreder uka etter, og DPS måtte betale mellomlegget for alle timene der. Så husk å klage hvis DPS gir dere en frist som de bryter, det nytter å klage :D Der tok det bare 1 mnd og 1 dag før jeg fikk diagnosen, hadde 1-3 timer hver uke, på DPS hadde det sikkert tatt flere mnd. Jeg hadde nesten bare samtaler hos en psykolog, men tok også en slags datatest som konkluderte meg at jeg ikke har ADD eller ADHD, men jeg har brukt data siden jeg var 6 år så det er sikkert derfor (ikke mange på min alder har brukt data så lenge). Siste timen med utredning hadde jeg hos en nevropsykolog, jeg fylte ut flere skjemaer og etterpå så hun på de og sa at jeg absolutt har ADD ut av de og det hun har lest at psykologen skrev. Så hun ga meg diagnosen der og da. The end Eller jeg måtte ta en EEG etterpå for å utelukke epilepsi, og den var jo negativ. Etter da hadde jeg en time hos psykologen for å avslutte det "forholdet", og hun ordnet meg time hos en psykiater som skrev ut ritalin til meg og fulgte meg opp.

Det er litt forskjell på hvordan man blir utredet, noen har bare en time og det syns jeg er latskap av utreder, man bør utredes mer enn det! Ellers er samtaler og skjemaer vanlig. Psykologen min nevnte IQ-test og testing av lese- og skrivevansker, men siden jeg har en bachelorgrad så droppet hun det.

[Poppsilopp]

Tusen takk for at dere tar dere tid til å svare meg!

Jeg har gått til psykolog hos en DPS i snart to år. Der begynte jeg fordi jeg lenge har vist at noe ikke var helt helt som det skulle. Men jeg har alltid vært en resurssterk person, jeg har hatt gode karakterer, og klart meg godt på skolen, derfor har jeg vel aldri blitt "fanget opp" av noen. Etter å ha vært der nå i snart 2 år, uten at de fant ut noe, foreslo jeg selv ADHD, etter å ha lest litt om det. Og etter å ha gått igjenom ett ganske stort diagnostisk intervju har jeg omtrent fått bekreftet diagnosen, så med mindre mine foreldre svarer noe som går langt bort i fra det jeg og samboeren min har fortalt (noe de mest sannsynlig ikke gjør, da de flere ganger har påpekt disse problemene) så får jeg diagnosen.

Jeg trengte ikke å vente lenge på akkurat denne utredningen fordi jeg allerede var i systemet, men jeg måtte vente noen måneder på å komme til i begynnelsen (tror de prioriterer litt etter viktighetsgrad). Jeg brukte heller ikke så lang tid på ADHD utredningen, men grunnen til det er at jeg hadde gått igjenom en del tester rundt andre diagnoser, så slapp vi å gjøre dette på nytt. For veldig ofte vil de skjekke at ikke ADHD-symptomene kan komme fra andre ting.

[padlejenta]

Hei

Hr ingen erfaring med ADHD. Men jeg vill i tillegg sjekket om det finnes noen evidensbasert form for atferdspsykologi du kunne ha forsøkt. Jeg vil tippe at mindfulnes eks kan være noe å forsøke for en med ADHD. Det er en jungel når det gjelder mindfulnes kurs og alt er nok ikke like seriøst. Stikkord er evidensbasert

Klem

[Poppsilopp]

Nå har jeg fått diagnosen bekreftet. Startet opptrapping av Ritalin i dag. Har ikke merket noe særlig enda, eneste jeg har vært litt sløv, og følt meg litt "dopet", så jeg er veldig spent på hvordan dette virker for meg. Blir veldig glad hvis noen kan dele erfaringer med Ritalin, og gjerne hvordan du reagerte på medisinen i starten/over tid, og litt om hvor lang tid det tok før virkningen kunne merkes godt.

[BunnyBlue]

Tror du bare må ta tiden til hjelp, jeg. Det kan ta litt tid før du finner riktig dose, i tillegg er ikke kroppen din vant til Ritalin enda.

Hos meg tar det fort en ukes tid før jeg er tilvent Ritalin etter en lengre periode medisinfri. Virkningen er der dog fra dag en, siden jeg starter rett på vanlig dose.

Første gang man prøver Ritalin, er det vanlig å starte forsiktig, og trappe sakte opp til man oppnår ønsket virkning. Kanskje du ikke kjenner noe til medisinen fordi dosen er altfor lav?

Det er også vanskelig å vite hva man skal kjenne etter når man er uerfaren, det er ofte lettere å spørre de rundt deg om de merker noen forskjell på deg;)

[Poppsilopp]

Takk for svar! Ja, det stemmer nok det du sier. I dag har jeg tatt 2x 5mg, skulle ha ventet til i morgen med å trappe opp til x2, men siden jeg ikke merket så mye, og heller ikke fikk noen bivirkninger, så tok jeg sjansen. Og det gikk veldig bra, merket ikke veldig mye i dag heller, men merker mer enn i går.

Jeg lurer litt på å trappe opp til x3 i morgen, i.o.m at jeg ikke har noen virkning etter tre-firetiden, og det er litt frustrerende. Gleder meg til å komme opp i en dose som gjør at jeg merker mer til virkningen!

[Patronus]

Fikk diagnosen ADD da jeg var 18. Følte ikke at jeg hadde behov for medisinene, da jeg hadde levd med dette så lenge jeg kan huske. Det var ihvertfall godt å vite at jeg var ikke dum på skolen.

Skal begynne å prøve ut medisiner nå siden jeg har datteren vår og trenger å få struktur på meg selv. Ikke være rotete, både i hodet og rundt meg og faktisk få ting ferdig gjort. Da skal jeg begynne med ritalin i første omgang. Er litt spent på hvordan det kan endre hverdagen. Kjenner ikke til det å ha det stille i hodet og være konsentrert. Det blir vell som å få briller på nesen for første gang og se hvor dårlig man egentlig har sett