nav og aap

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at nav vil tvinge meg til jobb, når jeg så vidt klarer å ha en normal dag. Og ikke har fått den hjelpen jeg trengte. Står på samme sted.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[Celtic Heart]

Skjønner ikke at nav vil tvinge meg til jobb, når jeg så vidt klarer å ha en normal dag. Og ikke har fått den hjelpen jeg trengte. Står på samme sted.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

I ditt tilfelle blir det behandling først, ikke jobb. Men du må ta den behandlingen du får. Deretter blir det arbeidstrening.

Første ledd i å bli frisk ligger i å ta i mot den behandlingen du får og faktisk jobbe sammen med behandleren din. Ikke klage på at det er feil behandling. Det finnes ingen mirakelkur på psykiske lidelser. Dessverre.

[AnonymBruker]

Når man har Arbeidsavklaringspenger er det ett aktivitetskrav knyttet til stønaden. Dette er bestemt av politikerne og noe NAV-ansatte er ansatt for å følge opp. Det er ikke den enkelte NAV-ansatt som ønsker å presse noen ut i noen ting, det er en jobb man er satt til å gjøre. (og ja, de skal gjøre den på en god måte, men man er ikke en dårlig NAV-ansatt om man utfører jobben sin).

Aktivitetskravet skal bestå av enten arbeidsrelatert aktvitet eller behandling. Hvis man ikke deltar på noe av dette, kan man stå i fare for å miste stønaden sin. Er man for syk for arbeidrelatert aktvitet bør man jo få behandling?

Noe av grunnene til at man jobber aktivit for at også mennesker med psykiske lidelser skal ut i arbeidslivet, er fordi all forskning viser at arbeid styrker den psykiske helsa.

Møt opp og ta initiativ! Det er ditt liv, og din fremtid. NAV kan i beste fall gi deg noen muligheter, men det er du som til syvende og sist skal leve dette livet. Jeg tror du tjener mye mer på å tenke at; OK, nå skal jeg i møte med NAV, jeg ønsker å bli "friskest" mulig, og ønsker derfor hjelp til det.

Nå høres det ut som at du jobber mye med deg selv med å finne alle grunner til at du ikke kan gå i behandling.

Anonym poster: 0d8a140022f222afcd02bf86fa1845e7

[Gjest Raggy]

Det er ikke sånn at selvom man går til behandling så slipper man å teste ut arbeidsevnen underveis. Du vil bli nødt til å forsøke å gå ut i mange slike forsøk underveis. Det beste du kan gjøre for deg selv er å si ja til de tiltakene som settes igang også må nesten din helse avgjøre hva du klarer å gjennomføre. Det du ikke klarer, klarer du ikke. Men selvom du ikke makter å feks jobbe så må du prøve, å du må prøve mange ganger.

Å motta aap er krevende og du må hele tiden utfordre dine grenser.

Stå på!

[gira97]

Joda...men lider man av angst og da særlig sosial angst er det umulig å reise til en arbeidsplass......kanskje er det umulig å gå ut døra.

[gira97]

skal man kutte ut aap til folk med alvorlig depresjon som kun ligger i en seng og ikke makter å reise seg ? Noen ganger MÅ folk få lov til å være litt i fred .

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke den tilstanden jeg er i og selvfølgelig gjør jeg alt for å bli bedre.

Men når man ikke har en lege som vil hjelpe en, så kommer man ikke så langt med det.

Legen min gjorde en feil og sendte meg til psykiater som jeg ikke ba om, jeg ba om psykolog.

Men jeg gikk allikevel i behandling med håp om å bli bedre. Jeg ga så mye av meg selv hver gang, frem til h*n ville ha meg til å ta medisin, der stoppet det. Jeg lider av angst for medisin, og med den sterke angsten jeg har nå, kunne ikke jeg starte på den medisinen. Legen også presset meg, men jeg kunne ikke. H*n sa at jeg skulle ringe psykologer på egene hånd, og prøve å få tak i noen. Jeg fikk bare napp hos 2, og de var privat, tok 950kr, for timen. Jeg sa det til legen, og h*n sa at sånn er det, hun ville ikke sende noen som helst henvisning.

Det er ikke bare sosialangst jeg har, for å klarne det opp. Jeg har angst for helt utenekelige ting.

Jeg prøver å komme meg ut, men det er hardt, når jeg bruker så mye krefter på å komme meg ut av senga. Meste av dagen er jeg borte psykisk, jeg er her men egentlig ikke til stedet.

Var på Nav, og fikk vite at min saksbehandler er syk, dermed ble møte avlyst. Får ny innkallelse.

Jeg blir mer frustrert, hadde forberedt meg så godt jeg kunne psykisk, til ingen nytte.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[Gjest Raggy]

Joda...men lider man av angst og da særlig sosial angst er det umulig å reise til en arbeidsplass......kanskje er det umulig å gå ut døra.

Det vet jeg vel. Hele greia er at man bør si ja til tiltak for det må prøves x antall ganger uansett.

Jeg kom et godt stykke på vei den dagen jeg skulle ut i tiltak, fikk panikk på veien, grein og skalv så måtte snu å dra hjem igjen. Jeg sendte meld om at jeg ikke klarte å møte pga panikk.

Det er jo sånn at man ikke på forhånd kan vite hva man klarer, om man i det hele tatt kommer frem eller om man klarer å være tilstede på tiltak en stund. Sier man nei til å møte på tiltak så kan man miste penger....

[Gjest Raggy]

Jeg liker ikke den tilstanden jeg er i og selvfølgelig gjør jeg alt for å bli bedre.

Men når man ikke har en lege som vil hjelpe en, så kommer man ikke så langt med det.

Legen min gjorde en feil og sendte meg til psykiater som jeg ikke ba om, jeg ba om psykolog.

Men jeg gikk allikevel i behandling med håp om å bli bedre. Jeg ga så mye av meg selv hver gang, frem til h*n ville ha meg til å ta medisin, der stoppet det. Jeg lider av angst for medisin, og med den sterke angsten jeg har nå, kunne ikke jeg starte på den medisinen. Legen også presset meg, men jeg kunne ikke. H*n sa at jeg skulle ringe psykologer på egene hånd, og prøve å få tak i noen. Jeg fikk bare napp hos 2, og de var privat, tok 950kr, for timen. Jeg sa det til legen, og h*n sa at sånn er det, hun ville ikke sende noen som helst henvisning.

Det er ikke bare sosialangst jeg har, for å klarne det opp. Jeg har angst for helt utenekelige ting.

Jeg prøver å komme meg ut, men det er hardt, når jeg bruker så mye krefter på å komme meg ut av senga. Meste av dagen er jeg borte psykisk, jeg er her men egentlig ikke til stedet.

Var på Nav, og fikk vite at min saksbehandler er syk, dermed ble møte avlyst. Får ny innkallelse.

Jeg blir mer frustrert, hadde forberedt meg så godt jeg kunne psykisk, til ingen nytte.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

Hva utgjør egentlig forskjellen på en psykriater og en psykolog da?

[Gjest Raggy]

skal man kutte ut aap til folk med alvorlig depresjon som kun ligger i en seng og ikke makter å reise seg ? Noen ganger MÅ folk få lov til å være litt i fred .

Såklart, men alt kommer ann på jobben fastlegen gjør. Klarer fastlegen å fange opp de rette signalene og sende rett informasjon videre så er det ikke noe problem, men problemet er at i praksis så skal man ha flaks om fastlegen klarer dette.. dessverre..

Man må selv sørge for at fastlegen skriver det som er rett, altså gå igjennom erklæringer med legen før de evt sendes til nav. Det er slitsomt å være syk, aldri fred å få og systemet jager en frem.

Det beste er å ta det tilbudet man får innen psykriatrien og å sørge for at de kan utrede og dokumentere hvordan helsa er.

[AnonymBruker]

Hva utgjør egentlig forskjellen på en psykriater og en psykolog da?

En psykiater er en lege med spesialisering innen psykiatri. En psykolog har en femårig (eller er det seks?) utdannelse i psykologi. I behandlingssammenheng er det ikke veldig store forskjeller, de har jo ikke den samme utdannelsen men vil likevel kunne oppfylle omtrent de samme funksjonene (bortsett fra at psykologer ikke kan skrive ut medisiner).

Anonym poster: 72a38ed76900ff1f41b5ba3a11ec8a52

[Smascha]

Hva utgjør egentlig forskjellen på en psykriater og en psykolog da?

Det lurer eg også på? Det beste må då være å få kome til ein psykriatar? Dei kan jo også skrive ut medisin, dersom det skulle bli naudsynt ein periode.

[AnonymBruker]

Forskjell på psykolog og psykiater

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[AnonymBruker]

Og det heter psykiater, ikke psykriater.

Anonym poster: 72a38ed76900ff1f41b5ba3a11ec8a52

[AnonymBruker]

TS her.

Da har jeg fått time på DPS avdelingen, hos en psykolog, til vurdering.

Hvordan skal jeg forberede meg? Jeg vil virkelig at det skal bli positivt, at de skal hjelpe meg.

Råd?

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[Gjest Blomst83]

Det eneste rådet er å si ting akkurat som det er, og ikke holde tilbake noe!