nav og aap

[AnonymBruker]

hei i natten.

jg er ei jente som har vært på aap siden februar i år. jg sliter en del psykisk, depresjon og angst. akkurat startet hos en psykolog, men venter på et par til, så jg på en måte har flere baller i luften, om den her ikke skulle passet mg, om dere forstår. vel, jg skulle hatt et møte med nav som måtte bli avtalt på et senere tidspunkt pga. oppusing på lokalet deres. ettersom tiden gikk og jg ikke hørte noe, så ringte jg til min saksbehandler, som jg brukte på over en uke å få tak i. tilslutt snakket jg med lederen hennes, som sa at hun skulle sende mg innkallelse og ba mg om å nevne til fastlegen om å sende ny legeerklæring. jg forklarte litt kort til henne om hvordan situasjonen min er for tiden. at jg fortsatt sliter mye psykisk og bla. annet at jg prøver så godt jg kan. hun svarte mg at det skulle vi snakke om, og at vi kanskje skulle prøve å få mg litt i arbeidslivet. jg ble paff. selv om jg sa at jg bruker flere dager på å komme mg ut blant folk, så serverer hun mg det svaret. hun sa at de har hatt folk som har vært dårlig psykisk, men som har prøvd sg ut i arbeidslivet. etter den tlf. samtalen, får jg ikke ro i mg. skal ha møte med dem neste uke, og er så bekymret at jg ikke får sagt det godt nok. fikk det presset på mg. her om kvelden tenkte jg så mye på det møte, at jg ble dårlig, at jg til slutt besvimte.

tror ikke at jg vil skrive noe mer, så jg ikke blir dårlig, dt skal nemlig ikke mye til.

vet ikke hvorfor jg skriver her eller hva jg forventer å få av svar.

mest at jg ville få det ut og kanskje få råd om hva jg kan gjøre si på dt møte.

jg er ei jente som en gang var veldig full av liv og glad i livet mitt.

men desverre hadde jg 2 spontanaborter på kort tid, at dt gjorde noe med meg psykisk, har fungert så godt jg kunne etter det, i jobb og alt, men tilslutt sa dt stopp. jg gikk i mg selv og lukket mg helt. og hver dag er hardt for mg.

ikke meningen å skli ut av emnen jg startet, men tenkte å bare skrive kort om grunnen til tildtanden min nå, ikke at dt er eneste grunnen, men tror at det begynte med dt, før det dalet helt ned i kjelleren.

jg er så redd for nav, vet ikke hvorfor, men dt har satt angst i mg.

og tror at dt møte som jg skal på, blir hardt for mg psykisk, at jg tenkte å søke råd her, kanskje noen er i samme sitasjon som mg, som kan gi mg litt "push" og medtanke....vet ikke...

takk for mg.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[AnonymBruker]

Har du mulighet for å ta med deg noen på møtet? Gjerne fastlegen din, dersom du har et godt forhold til vedkommende.

Jeg har selv vært livredd for at NAV skal presse meg ut i ting jeg ikke er klar for. Har vært på AAP i 1,5 år, men har enda ikke klart å få i stand noen behandling som hjelper meg. De forventer seg vel en viss progresjon med tanke på sykdommen min når det har gått så lang tid, men jeg er vel egentlig verre nå enn da jeg startet på AAP.

Det skal sies at på det forrige møtet jeg var på hadde de full forståelse for at jeg ikke hadde kommet lengre, og jeg følte at de tok meg på alvor da jeg sa at jeg ikke var klar for noe arbeidstrening enda. Jeg hadde forresten med meg en person fra helsevesenet på møtet, og det hjalp meg veldig!

Lykke til

Anonym poster: 72a38ed76900ff1f41b5ba3a11ec8a52

[AnonymBruker]

tror ikke at jg kan ta med mg legen, legen som jg ikke har fullt tillit til. sist gang jg var hos henne, sa hun mg rett opp i trynet at jg liker å ha dt sånn, jg vil ik ta imor hjelp. ført henviste hun mg til psykiater som jg ikke fikk noe hjelp av, og da gikk jg til henne og sa at jg vil at hun skal henvise mg til psykolog, og hun sa da, dt hun sa. uff, tør ik tenke mer på dt, føler at jg snart får panikk, håper bare at hun saksbehandleren eller lederen hennes, vil forstå mg, og ik tvinge mg ut i jobb. jg har til og md fått familien min på avstand, fordi de får mg til å føle mg verre. min kjære mann er den eneste som jg klarer å ha ved min side, meg dt spørs hvor lenge han vil orke mg, for jg er vanskelig å leve med når jg er slik.

for tiden driver jg og bytter lege, så jg tenker på om jg skal nevne dt for nav eller ik?

takk for støtte og medfølelse, anonym.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[AnonymBruker]

Du kan godt nevne for NAV at du bytter lege. Er det ingen andre du kan ta med deg? Psykologen du går til? På DPS her så jobber det en sosionom, som har som jobb å hjelpe folk med psykiske lidelser i for eksempel slike situasjoner som det du nevner her, kanskje hadde det vært mulighet med hjelp fra en slik dersom det finnes der du bor? Jeg føler i alle fall at det hjalp meg veldig å ha med en person som var informert om saken min, og som hadde litt mer autoritet enn det jeg selv hadde som bruker på NAV. Et alternativ kan jo også være å ta med deg mannen din, dersom du føler at det vil hjelpe å ha ham der. Han trenger ikke si stort, men kanskje det vil hjelpe slik at du føler deg litt tryggere?

Jeg tror forresten ikke at de vil tvinge deg ut i jobb dersom du selv sier at du ikke er klar for det. Jeg regner med at det kanskje ble sagt på telefon fordi de ser på det som et alternativ, men om du forklarer at du er alt for dårlig til noe slikt akkurat nå så tror jeg de vil høre på deg. Som sagt opplevde i alle fall jeg at de var veldig forståelsesfulle på mitt siste møte, når jeg forklarte at jeg var alt for dårlig til å klare å gjøre noe som helst.

Det at du ikke en gang har kommet skikkelig i gang med behandling føler jeg styrker saken din her, i en oppstartsfase i behandling vil man kanskje være ekstra sårbar, og å skulle kombinere dette med jobbtrening som man selv sier man ikke føler seg klar for ser jeg på som en dårlig løsning. Mange har effekt av å komme seg ut og GJØRE noe, men det gjelder ikke alle og det gjelder ikke på alle tidspunkt. Jeg vet at dersom jeg hadde blitt presset ut til noe jeg var pliktig til å møte på, hadde det sannsynligvis gjort meg mye verre fordi jeg ikke hadde taklet en slik situasjon akkurat nå.

Prøv å tenk litt over hva du selv mener er best for deg, skriv det gjerne ned og ta med på møtet. Si hva du mener kan hjelpe deg nå, hva du mener du ikke er klar for. Det at du har reflektert over din egen situasjon og kan forklare hvorfor en ting ikke er så lurt nå mens en annen ting kan være smart å prøve tror jeg vil føre til at det er veldig stor sjanse for at NAV vil høre på hva du selv mener om saken.

Anonym poster: 72a38ed76900ff1f41b5ba3a11ec8a52

[Gjest Raggy]

Sånn er det når man er psykisk syk og avhengig av nav. Jeg kan dessverre ikke trøste deg med annet enn at nav hele tiden vil presse deg til å forsøke å komme ut i aktivitet selvom du fortsatt er syk.

Jeg har vært syk i mange år og blir like dårlig hver gang nav presser meg, men det er ikke så mye man kan gjøre annet enn å forsøke å møte opp for så å evt få panikkanfall ute blandt folk el i møter. Det er tøft å være syk og tiden på aap vil hele tiden føles som en jobb fordi man må gå aktivt i behandling, følge opp sine egen sak å sørge for at alt av papirer er i orden samt forsøke å møte på tiltak.

Det jeg med tiden har lært er at det som fastlegen skriver og sender til nav er kjempeviktig at blir riktig, det kan hjelpe i møte med nav og minske faren for at man blir missforstått.

Ikke forvent at du skal klare å få tak i saksbehandleren din, da blir du bare skuffet

Ønsker deg masse lykke til! Mulig det jeg skriver oppfattes som ufølsomt, men det er sånn jeg har det som psykisk syk og navbruker. Min tilværelse ble mye bedre når jeg innså at systemet ikke er der for meg, men at det er en instans som fungerer visst jeg klarer å forholde meg til det på den rette måten, altså at jeg må kjempe for å bli forstått og at jeg blir syk av å hele tiden henge i snippen på nav(som man jo dessverre er avhengig av..)

Bare fortsett i behandling og sørg for at nav får erklæringer fra lege/psykolog så går det nok bra

[AnonymBruker]

Som forventet, ringte inn til nav imorges for å spørre om de har fått legeerklaring, og nei det har dem ik fått. Selv om jg nevnte dt til legen min 2 ganger, når jg var der for nesten en uke siden. da spør jg er dt mulig?

ringte inn til legen, og sekretæren skulle gi henne beskjed, og jg sa at dn legeerklæringa haster.

fikk beskjed om at hun får ikke skrevet den før etter jobben imorgen. og på tirsdag har jg møte.

enda en ting å bekymre sg over "kommer legeerklæringen inn før mitt møte md nav".

jg føler at jg snart ik har mer krefter igjen, når jg ik har normal lege, hva har jg da.?

takk for omtanke dere.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[AnonymBruker]

glemte å nevne at hun har henvist mg til DPS her jg bor, men med en gang sagt, at jg kommer til å få avslag. fy flate!

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[AnonymBruker]

Beklager for å ikke svare på tema, men kan du vær så snill bruke hele ord? Jg, dg, dt osv. er fryktelig slitsomt å lese.

Anonym poster: 6cec4679870a6305461c4cc3141d3a95

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fått lest innleggene dine sånn kjempegodt grunnet jg, dg, dt osv, sliter litt med lesevanskelig, så det ble veldig trøblete for meg

Når det gjelder NAV... Jeg forstår godt at du er stresset. NAV kan være vanskelige å samarbeide med. Eneste tipset jeg også har er å ta med den en som kan kjempe din sak på møte med NAV (typisk psykolog, lege). Lurer litt på hva du mener med "venter på flere psykologer"? Tror det er vanskelig å starte en god behandlingsrelasjon om du hele tiden tenker og vurderer å begynnne hos en annen. Synes du skal gi nåværende behandler et ordentlig forsøk. Og det virker faktisk litt som du ikke er interessert i hverken behandling eller arbeidstrening, og en av tingene må du faktisk prøve deg på

Anonym poster: 89cb2a32d16c84d8c552d4d2b57732c9

[Gjest Raggy]

glemte å nevne at hun har henvist mg til DPS her jg bor, men med en gang sagt, at jg kommer til å få avslag. fy flate!

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

For å få et tilbud på DPS så må du være veldig syk, angst og depresjon er vel mer en "vanlig ting å ha i forhold til en tyngre diagnoser. Det å få avslag på behandlingstilbud er helt vanlig og det er slik psykriatrien fungerer. Klarer du å finne en privat psykolog som passer for deg så hold på den for da er du heldig!

I møte med nav må du jo bare si at legen ikke har klart å få ferdig papirene. Du oppfyller jo navs krav om aktivitet når du er i behandling så selve vedtaket ditt behøver du ikke å bekymre deg for. Om de presser deg ut i aktivitet så må du bare forsøke å møte opp og ta det der etter, du må uansett igjennom mange forsøk på aktivitet så det er like greit å starte. Jeg har fire aktivitetsforsøk bak meg og det har endt med at jeg knekker helt sammen hver gang. Dette må du bare gjøre så sant du ikke klarer å forsørge deg selv uten nav..

På en annen side så kan det jo godt hende at du lykkes ute i aktivitet selvom du ikke føler det sånn, man vet aldri før man har prøvd

[gira97]

Har vært i systemet i mange år pga psykiske plager , angst og depresjon. Jeg var veldig syk på de første navmøtene og jobb var veldig fjernt unna. Hadde ikke energi til å tenke jobb i hele tatt så jeg var på en måte ikke med i samtalene. Det jeg trengte var fred og ro, gjøre ting som ga mening og glede (her har hest hatt enorm betydning ), reise på trening (det var tøft i starten ) gå på shopping, kafe. (angst mestring ). Dette har tatt 2 år og jeg føler meg mye bedre nå og er på en måte mer klar for å delta i nav møter å tenke arbeid.

Det er dessverre slik at av og til må mennesker få fred og ro til å bli friske, de har nok med å stå opp av senga. heldigvis har jeg en flink lege som var med på møtene og snakket for meg. Navfolka hadde ikke peiling, og var kun opptatt av jobb...(du har da vel ikke tenkt å leve på minstepensjon vel kjære deg...takk for den, den trengte jeg virkelig i alt kaoset mitt.. I tillegg har mannen min kreft, så å skulle takle dette samfunnet er jammen ikke lett. Folk skulle fått fred i perioder !!

[AnonymBruker]

Beklager for å ikke svare på tema, men kan du vær så snill bruke hele ord? Jg, dg, dt osv. er fryktelig slitsomt å lese.

Anonym poster: 6cec4679870a6305461c4cc3141d3a95

Enig.

Eg orka ikkje lese meir enn det fyrste innlegget.

Anonym poster: 79b7a74da71b8289f96e7c35fd9486b3

[AnonymBruker]

beklager at jeg skrev forkortelse, men prøv å ikke døm meg, har det verre allerede.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[AnonymBruker]

beklager at jeg skrev forkortelse, men prøv å ikke døm meg, har det verre allerede.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

Det er ikke dømming. Bare så vanskelig for oss med dysleksi å få med seg meningen, pga forkortelsene. Så du må ikke ta det personlig.

Hvordan går det med deg i dag, TS?

Klem

Anonym poster: 79b7a74da71b8289f96e7c35fd9486b3

[Gjest Yellow Taxi]

Det er ikke dømming. Bare så vanskelig for oss med dysleksi å få med seg meningen, pga forkortelsene.

Hæ? Hva? Nå skjønner jeg ingenting av hva du mener

[AnonymBruker]

Som forventet, ringte inn til nav imorges for å spørre om de har fått legeerklaring, og nei det har dem ik fått. Selv om jg nevnte dt til legen min 2 ganger, når jg var der for nesten en uke siden. da spør jg er dt mulig?

ringte inn til legen, og sekretæren skulle gi henne beskjed, og jg sa at dn legeerklæringa haster.

fikk beskjed om at hun får ikke skrevet den før etter jobben imorgen. og på tirsdag har jg møte.

enda en ting å bekymre sg over "kommer legeerklæringen inn før mitt møte md nav".

jg føler at jg snart ik har mer krefter igjen, når jg ik har normal lege, hva har jg da.?

takk for omtanke dere.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

Kan du ikke si til legen at du vil hente den selv på legekontoret, så du kan ta den med på møtet på NAV? Da vet du at den er levert! (Ta også en kopi av den, det kan du gjøre på biblioteket om du ikke har kopimaskin, det skjer ofte at NAV roter bort papirer og da er det greit å slippe å be legen om å skrive en ny erklæring).

glemte å nevne at hun har henvist mg til DPS her jg bor, men med en gang sagt, at jg kommer til å få avslag. fy flate!

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

Hva slags behandling har du blitt henvist til? Poliklinisk, eller er det snakk om innleggelse?

Anonym poster: 72a38ed76900ff1f41b5ba3a11ec8a52

[AnonymBruker]

Jeg er selv høytfungerende, relativt suksessrik, alltid gjort det bra innen for det aller meste.

Jeg er selv en "typisk saksbehandler" og kjenner derfor både systemet, personell og klienter innen systemet.

Selv har jeg nok en annen form for trygghet, men da jeg ble fysisk syk selv, trengte jeg hjelp og måtte begynne på AAP

Selv for meg var det kjempevanskelig å be om hjelp / være klient.

Men som saksbehandler vet jeg at andre saksvehandlere har mer tillit til fastleger og spesialister, enn til klientene.

Så derfor tok jeg med fastlegen.

Jeg vil absolutt anbefale deg å i senere tid ta med deg fastlege / psykolog på den type møter.

Det føles mye tryggere også er det godt å være to.

Lykke til! Håper du får den hjelpen du trenger!

Anonym poster: e1efa49bac99a24760700a644caeb6b0

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å ikke bruke forkortelsene, beklager, men jeg har det ikkeså bra, så da tror jeg alltid det verste.

Jeg føler at jeg ikke kan ta med legen min på det møte, fordi jeg ikke har tillit til legen. Hun har ikke hjulpet meg, hun har bare gjort feil, sendt meg til psykiater først istedenfor psykolog, som jeg ba om. Så i flere måneder har jeg ventet på "feil" hjelp. Og bare mistet mer tid. Ikke fått behandling som har hjulpet meg et steg fram. Så jeg har byttet lege, fordi jeg ikke har mer krefter å hanskes med legen som jeg hadde. Tror nok av noen av dere skjønner meg, det er ikke lett når man ikke har lege med tillit.

Skal ringe imorgen, og høre om hun har sendt den erklæringen. Hvis ikke, henter jeg den selv.

Men, har tenkt å si til NAV at jeg har byttet lege, så håper at de vil forstå meg. ?

Disse dagene har vært ren helvete, går bare å gruer meg til det møte, prøver å ikke tenke på det, men det gnager meg på innsiden. Psykologen min er på ferie, så jeg kan ikke ta mde henne.

Da blir det bare meg, så jeg har ikke så store forventninger.

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[AnonymBruker]

Har ringt til legesenteret, og de sa at legen hadde lagt beskjed til meg om at hun trenger annmodning eller brev fra NAV hvis hun skal sende legeerklæring. Har møte snart, og jeg er i villrede. Vil det hjelpe hvis jeg tar med min mann på det møte?

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

[Celtic Heart]

Har ringt til legesenteret, og de sa at legen hadde lagt beskjed til meg om at hun trenger annmodning eller brev fra NAV hvis hun skal sende legeerklæring. Har møte snart, og jeg er i villrede. Vil det hjelpe hvis jeg tar med min mann på det møte?

Anonym poster: bb9d200f6ff131815d01e8c310684eef

Det viktigste er ikke HVEM du tar med deg på møtet bare det er noen DU stoler på og som DU føler at kan støtte deg.

Jeg har vært med min mann på flere møter med nav fordi han følte at de overkjørte ham og ikke lyttet til ham i det hele tatt.

Synes legens svar på legeerklæringen hørtes litt rart ut. Når jeg trenger ny legeerklæring på barna ringer jeg bare å sier at jeg trenger en fordi ....., og da får jeg den i løpet av 1-2 uker.

Men du må nok være klar over at nav vil presse deg litt i forhold til ting du ikke vil/kan. Det er en velferdsordning som det stilles krav for å få, og det skulle jo bare mangle. Det er allerede vanskelig for de som virkelig trenger, fordi vi har enkelte som snor seg gjennom systemet. Uten regler og krav ville andelen snyltere vært langt større og det vil jo føre til at det blir enda vanskeligere å få ytelser og at disse også vil bli langt mindre utbetalt.

Lykke til!